Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

Når Norge «refser Israel»

Sommerens gladnyhet for den anti-israelske venstresiden var et presseoppslag om at den norske regjeringen har funnet det nødvendig å gi israelske myndigheter refs for sin intensjon om å følge landets lover (og Oslo 2-avtalen) når det gjelder å stanse byggevirksomhet som det ikke er gitt byggetillatelse til. Det norske initiativet ble meddelt den israelske regjeringen ad diplomatisk vei, noe som understreker at Regjeringen anser saken for å være viktig for ivaretakelsen av Norges interesser i området.

Slik tradisjonen i senere tid har blitt, skjedde også dette vedtaket i Regjeringen som oppfølgning av et ønske fra EU og et krav fra SV i Stortinget hvor utenriksministeren 11. juni kunne opplyse at «Norge har uttrykt dyp bekymring over denne saken i en felles uttalelse med EU 12. mai.» Hun opplyste videre bl.a. at «… Norge har også tidligere oppfordret Israel til å trekke ordre om riving av flere bygninger og annen infrastruktur. Gjennom FNs kontor for koordinering av humanitær innsats (Ocha) og Flyktninghjelpen har vi vært med på å finansiere en skole i landsbyen. … Vi har tatt saken opp direkte med israelske myndigheter og har bedt om at beslutningen ikke iverksettes.» Flyktninghjelpens virksomhet i området finansieres av Utenriksdepartementet og bl.a. EU.

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

Når Norge refser Israel

Sommerens gladnyhet for den anti-israelske venstresiden var et presseoppslag om at den norske regjeringen har funnet det nødvendig å gi israelske myndigheter refs for sin intensjon om å følge landets lover (og Oslo 2-avtalen) når det gjelder å stanse byggevirksomhet som det ikke er gitt byggetillatelse til.  Det norske initiativet ble meddelt den israelske regjeringen ad diplomatisk vei, noe som understreker at Regjeringen anser saken for å være viktig for ivaretakelsen av Norges interesser i området. Slik tradisjonen i senere tid har blitt, skjedde også dette vedtaket i Regjeringen som oppfølgning av et ønske fra EU og et krav fra SV ...

Mer...

Mezuzah

Fransk boligselskap liker ikke jødiske tradisjoner

Et boligselskap i Frankrike forlangte at en jødisk familie skulle fjerne sin mezuzah fra sin plass på utsiden av døren, på dørkarmen. Begrunnelsen var at "ingen personlige effekter skal vises på utsiden av boligen". Det er The Foncière Bergé Corp som på denne måten uttrykte sine holdninger mot den jødiske familien Saada. De bor i Montpellier i Sør-Frankrike. Den jødiske religion krever at den lille beholderen med bønner plasseres på dørkarmen på utsiden av døren, ifølge rabbi Shmuel Shapira i den jødisk-ortodokse gruppen Tzohar Orthodox Rabbinical Group. Nettstedet Eretz spør hvorfor andre beboere som har sin dørmatte på utsiden, ikke også blir bedt ...

Mer...

Verdensmesterskapet i selvmål

Landsorganisasjonen, LO, og tilknyttede "Sondergruppen" så som Fagforbundet, Fellesutvalget for Palestina, Palestinakomitéen og dens frontorganisasjon "Akademisk og kulturell boikott av Israel," AKLUBI, har i sommer slått seg sammen med halvannet hundre liknende "spesialstyrker" fra Europa i en kampanje mot den jødiske staten Israels bidrag til europeisk sivil og militær sikkerhet. Problemet deres er at israelsk teknologi og erfaring i bekjempelse av terror og infiltrasjon er effektiv og sterkt etterspurt i Europa som kjemper en tapende kamp mot en voksende bølge av både hjemmelagede og hjemvendte terrorister som er ferdig utdannede og kamptestet i Syria og andre land i Midtøsten, som LO ...

Mer...

Norsk utenriks- og forsvarspolitikk

Ved flere anledninger har vi fått inntrykk av at utenriksministerens oppgave har vært å ivareta utlandets interesser overfor Norge.  Vi har satt spørsmålstegn ved standpunkter vi mener ikke kan være i Norges interesse, og vi blir mer og mer usikre på hvilket partipolitisk grunnlag vår utenrikspolitikk bygger på.  Tradisjonelt har norsk utenriks- og forsvarspolitikk vært oppfattet som en ukontroversiell fellesnevner med bred politisk støtte i Stortinget hvor hovedformålet har vært å sikre Norges suverenitet, territorielle integritet og politiske handlefrihet.  Er dette bare en gammel floskel? Norges forhold til USA har alltid vært et sentralt og overordnet element i vår utenriks- og ...

Mer...

Arbeiderpartiet og den jødiske staten

Som vi tidligere har bemerket kan utbrudd av antisemittiske hendelser ha sesongvariasjoner hvor ferietiden er en av høysesongene.  Denne sommeren er intet unntak, og vi registrerer slik virksomhet fra øverst til nederst i samfunnet.  Regjeringen topper listen med sin eksklusive særbehandling av den jødiske staten i FN, tett fulgt av allmennkringkasteren NRK som uanfektet gjentar gamle løgner om Israel.  Nederst på rangstigen finner vi en iransk popartist som i likhet med MDG-islamisten Shoaib Sultan har skapt egenreklame i mediene med sitt skjendige og åpenlyst rasistiske angrep på jødene. Et fenomen vi ikke har sett mye av tidligere, er at det knapt ...

Mer...

Forsvarer Norge krigsforbrytelser?

Den 13. juni sammenkalte FNs Hovedforsamling til spesialsesjon og krisemøte for å vedta en resolusjon fremmet av Algerie og Tyrkia og "Staten Palestina" på vegne av PLO og Hamas.  I Sikkerhetsrådet ble dette angrepet på Israel avvist av USA som også uten hell forsøkte å moderere angrepene på Israel i Hovedforsamlingen. I den vedtatte resolusjonen som formelt er en rent politisk meningsytring og ikke har noen som helst rettslig bindende virkning, beklager forsamlingen bl.a. Israels "bruk av enhver overdreven, uforholdsmessig og vilkårlig makt fra de israelske styrkenes side mot palestinske sivile på det okkuperte palestinske territoriet, inkludert Øst-Jerusalem, og spesielt på ...

Mer...

Agurktiden kom tidlig i år

I likhet med kirkelige høytider som jul og påske, har sommer og ferietid med knapphet på store nyheter, tradisjonelt vært høysesong for medienes opptatthet av jødene og den jødiske staten.  Tidlig sommervarme har i år fremskyndet denne spesielle opptattheten av Israel som kjennetegner norske medier.  Sommerens første politiske heteslag registrerte vi hos Arbeiderpartiets Anniken Huitfeldt som i NRK-nyhetene fortalte at "Israel skyter demonstranter i ryggen på flere hundre meters hold."  Hun krever at våpenblokaden av Gaza må oppheves slik at demonstrantene hennes kan besvare ilden mer effektivt.  Spørsmålet er fremdeles om det finnes intelligent liv på den planeten hvor hun befinner ...

Mer...

Kartet som er distribuert av IDF viser målene for omkring 100 raketter og granater skutt Hamas mot Israel den 30. mai 2018.

Et brennende ønske om blodig krig

Etter å ha tilbrakt natten i tilfluktsrom gikk israelske barn på skolen som vanlig den 30. mai.  Mer enn 100 raketter og granater, avfyrt av Hamas på Gazastripen mot sivile landsbyer i Israel, har de siste dager komplisert dagliglivet for mange israelere, men den palestinske bønnen om krig har ikke fått den ønskede respons.  Israel eliminerte noen av våpen- og rakettfabrikkene til Hamas som svar, men ellers var det forholdsvis stille i området.  Når Israel sier at de besvarer ild med ild og stillhet med stillhet, betyr det ikke "våpenhvile" slik enkelte medier vil ha det til.  Det betyr bare ...

Mer...

Kritisk særbehandling av Israel er diskriminerende

For noen år siden skapte Sør-Afrikas sjefsrabbiner, Warren Goldstein, internasjonal debatt da han i et oppslag i The Jerusalem Post hevdet at den beste beskrivelsen av anti-israelske aktivisters anstrengelser var gitt av en viss propagandaminister som skal ha uttalt at "hvis du forteller en løgn som er stor nok, og fortsetter å gjenta den, vil folk til slutt begynne å tro på den." Saken gjaldt fremstillingen i mediene av Israel som "apartheid-stat," noe rabbi Goldstein hadde personlig erfaring omkring som ikke-hvit innbygger i den sør-afrikanske apartheid-staten.  Men både de store og de små løgnene om Israel dreier seg om langt flere ...

Mer...

Løgnen om deling av Jerusalem

USAs erkjennelse av det faktum at Jerusalem har vært det jødiske folks hovedstad i mer enn 3000 år og den gjenopprettede staten Israels hovedstad i 70 år, har stukket hull på en verkebyll som i mange år har vært til skade for Israels samkvem med den vestlige verden.  Frykten for ikke å fremstå som spesielt vennligsinnet overfor den islamske og især den arabiske verden har gjennom 70 år fått vestlige regjeringer til å utvise kreativitet når det gjelder å finne begrunnelser for ikke å legge sine ambassader til Israels hovedstad.  Men de har aldri hatt problemer med å finne frem ...

Mer...

Når blir det for mye antisemittisme?

Hva er grensen for at det blir for mye antisemittisme?

Jerusalem Post, 15. jan 2011
Oversatt av Roy Tovsrud

Hendelser i FN nylig tyder på at de fleste FN-diplomater ikke vet hvor de skal trekke grensen, men lar hatefulle taler dra ut uten å gå ut.

Lekkasjer gjennom WikiLeaks avslører at diplomater ved FN har fått et vanskelig spørsmål i fanget. Når blir det for mye antisemittisme i FN? Opprinnelig ble FN bygget i asken etter det jødiske folk, og organisasjonen skylder Holocaust-ofrene sitt fundament av menneskerettigheter. I dagens FN ser vi at konservative diplomater står utenfor Generalforsamlingens lokale med hodetelefoner og prøver å finne ut hvor mye lytterne på innsiden må tåle av hat før de går ut.

Den spesifikke hendelsen som WikiLeaks henviser til stammer fra amerikanske tjenestemenn i Stockholm. I september 2009 holdt Irans president Mahmoud Ahmadinejad en tale i forsamlingen. Sverige hadde det rullerende formannskapet, og det var derfor opp til svenske diplomater å bestemme når Ahmadinejad hadde krysset den “røde grenselinjen” som var trukket opp på forhånd. Som det viste seg, gikk enkelte EU-medlemmer ut under talen, mens Sverige ble sittende. Ifølge lekkasjone var svenskene opprørt av den “pinlige mangelen på EU-samordning” – ikke fordi fordommer kringkastes gjennom FNs globale megafon.

Det som hadde forvirret europeerne synes å være jødisk konspirasjonsteori nummer 101. Ahmadinejad hadde brukt sin plattform i FN til å beskrive jøder som “en liten minoritet som dominerer politikk, økonomi og kultur i store deler av verden med sine kompliserte nettverk, og som etablerer en ny form for slaveri … for å nå sine rasistiske ambisjoner.” Men dette vekket bare 11 av FNs 192 medlemmer fra deres seter, blant dem USA. Israel hadde valgt ikke å delta.

Fem måneder tideligere, i april 2009, hadde Ahmadinejad stått på en annen FN-scene i Genéve og benektet Holocaust, og hevdet at “det sionistiske regimet” hadde blitt skapt “under påskudd av jødisk lidelse.” På denne “antirasistiske” sammenkomsten (kalt “Durban 2”) fortsatte han: “…ordet sionisme personifiserer rasismen som feilaktig tyr til religion og misbruker religiøse følelser for å skjule sitt hat og stygge sider.” Denne gang var FNs høykommisær for menneskerettigheter, Navi Pillay, og FNs generalsekretær Ban Ki-moon som limt til sine stoler. Ni stater, herunder USA og Israel, hadde bestemt seg på forhånd for å boikotte konferansen, mens de resterende EU-land og noen få andre reiste seg omsider og gikk.

I september 2010 brukte Ahmadinejad sin FN-ivitasjon til New York til å hevde at 11. september var en innsidejobb. Elementer i den amerikanske regjeringen planla angrepet “for det sionistiske regimets skyld”. Ved denne anledningen gikk sju land mot dørene. Israel hadde på forhånd funnet ut at det ikke var verdt bryet å dra.

Stolleken er ikke den eneste reaksjonen på antisemittisme i FN. De aller fleste lytter oppmerksomt, og mange klapper begeistret. Noen ganger er det ingen som beveger seg i det hele tatt. 8. juni 2010 underviste den syriske representanten i FNs Menneskerettighetsråd: “Israel … er en stat som er bygget på hat … La meg sitere en sang som en gruppe barn på en skolebuss i Israel synger lystig mens de reiser til skolen, – jeg siterer: “med mine tenner vil jeg rive i kjøtt. Men min munn vil jeg suge ditt blod.”

Obama-administrasjonen, som valgte å bli med i dette rådet, hadde en representant til stede. Verken han eller noe annet rådsmedlem rikket på seg. FN-tjenestemenn, som vanligvis avbryter alt de anser som krenkende overfor muslimske stater, sa ingen ting.

År med antisemittisme fra FN har klart drept nerve-enden i flere demokratier. Den 19. og 30. november 2010 sponset FNs generalforsamling sin årlige FNs solidaritetsdag for det palestinske folk etterfulgt av vanlige anti-israelske saker.

Fra scenen i sentrum av New York kom det følgende fra Libya og Syria: “Sionisme er i virkeligheten den verste form for rasisme,” “bosetningene, kreften i de palestinske territoriene,” “Israel viser og reiser sitt stygge ansikt,” “ordet Israel har blitt synonymt med ord som aggresjon, drap, rasisme og terrorisme.”

Mange stater uttrykte sin motstand mot “jødisering” – FNs språk for enhver jødes forbrytelse når de er på hvilket som helst arabisk territorium. De bæljet om israelsk “slaktning”, “apartheid,” “etnisk rensing,” “folkemord,” “rasisme,” “brutalitet,” “forbrytelser mot menneskeheten,” “tortur,” for å “drepe med kaldt blod” og “barbari.” Forbrytelsen ble de skyldige i for “over 60 år siden” – det vil si ved Israels opprettelse.

Det ville ikke ha vært så vanskelig for lytterne å bedømme at å finne opp en kreftbefengt jødisk stat med blodtørstige jødiske okkupanter var antisemittisk. Men ikke ett eneste land rørte seg. Ingen FN-klubbe avbrøt talerne. Bare de diplomatiske finessene med å takke og bukke for presidenten og ambassadøren, og eksellenser og distingverte delegater.

Ved utgangen av et år fullt av dobbeltstandarder, diskriminering og hat i bøtter og spann, var 80 prosent av alle Generalforsamlingens resolusjoner som kritiserte bestemte land, rettet mot den jødiske staten. Bare seks av de resterende FNs 191 medlemsstater fikk kritikk i forhold til menneskerettigheter i det hele tatt, og en av dem var USA. Og nå er halvparten av alle landsspesifikke fordømmelser, resolusjoner og vedtak som noensinne er vedtatt av FNs Menneskerettighetsråd rettet mot Israel.

I år vil det bli verre, ettersom FNs hovedkvarter forbereder seg på å arrangere det første toppmøtet for “stats- og regjeringssjefer” mot rasisme i september. “Durban 3”, oppkalt etter sin beryktede navnebror i 2001, møtet som fant sted i Durban i Sør-Afrika. Det har som mål å “mobilisere politisk vilje … for full og effektiv gjennomføring av Durban-erklæringen.” Denne deklarasjonen anklager Israel for rasisme og nevner ingen andre.

I motsetning til Durban 1 og 2 som var besøkt av svært få av verdens ledere, er Durban 3 ment å være Ahmadinejads gyldne billett til å fremme ideen om at sionisme er rasisme. Fra et podium i New York vil de også instruere amerikanerne om toleranse, bare noen dager etter 10års jubileet for 11. september. Selv om Canadas statsminister Stephen Harper har nektet å delta, er Obama fortsatt i tvil.

I juni 1979 gjorde pave Johannes Paul II en ni dagers pilgrimsferd til Polen, alt dokumentert i en rørende film: Ni dager som forandret verden. Med troens kraft og moralsk overbevisning apellerte han til millioner av mennesker om forandringer, og han snudde helt om på det sovjetiske imperiet. For en kontrast til Den Europeiske Unions representanter, som gjemmer seg i FNs saler med øretelefoner, og Obama-administrasjonen som er i full forvirring om de skal bli eller dra.

Hvor er verdens ledere i vår tid som er forberedt på å utfordre og tilbakevise med troens kraft og moralsk overbevisning et FN-imperium som er et skall av Eleanor Roosevelts visjon og som er fiendtlig til våre kjæreste verdier?
Forfatteren er direktør for “Touro Institutt for menneskerettigheter og Holocaust” og er seniorstipendiat ved Hudson Institute.

Jerusalem Post

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?