Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

FNs rolle i norsk Midtøsten-politikk

Vi har lenge kunnet observere at Utenriksdepartementet har et underdanig forhold til det som skjer innenfor FNs vegger. Norge har ikke en tydelig og selvstendig utenrikspolitisk linje i FN-systemet basert på ivaretakelse av norske interesser overfor utlandet. Ofte skapes det inntrykk av at målet er å ivareta utlandets interesser overfor Norge, særlig når det gjelder forholdet til Israel som tilgodeses med et rekordartet antall fiendtlige FN-resolusjoner som Norge støtter, er dette blitt stadig mer tydelig.

Utenriksdepartementet ser ut til ensidig å ha forpliktet seg til å betrakte enhver resolusjon fra FNs Sikkerhetsråd som bindende for Norges vedkommende, og i Hovedforsamlingen stiller vi alltid opp på den anti-israelske siden når resolusjoner skal vedtas. Ingen andre land har, så vidt vi kjenner til, en slik nesegrus og underdanig holdning til dette forumet som Norge. Det står ingenting i FN-pakten som krever en slik holdning. Den avståelsen av norsk utenrikspolitisk selvråderett som denne praksisen representerer, har så vidt oss bekjent aldri vært debattert eller godkjent av Stortinget.

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

FNs rolle i norsk Midtøsten-politikk

Vi har lenge kunnet observere at Utenriksdepartementet har et underdanig forhold til det som skjer innenfor FNs vegger.  Norge har ikke en tydelig og selvstendig utenrikspolitisk linje i FN-systemet basert på ivaretakelse av norske interesser overfor utlandet.  Ofte skapes det inntrykk av at målet er å ivareta utlandets interesser overfor Norge, særlig når det gjelder forholdet til Israel som tilgodeses med et rekordartet antall fiendtlige FN-resolusjoner som Norge støtter, er dette blitt stadig mer tydelig.   Utenriksdepartementet ser ut til ensidig å ha forpliktet seg til å betrakte enhver resolusjon fra FNs Sikkerhetsråd som bindende for Norges vedkommende, og i Hovedforsamlingen stiller ...

Mer...

Når dårlige tapere skaper politikk

I avisene kan vi lese at popartister oppfordrer arrangørene til å legge Melodi Grad Prix-finalen til et annet land "med et bedre rulleblad når det gjelder menneskerettigheter."  De sier ikke hvilket land de har i tankene, men ettersom ingen av dem hadde problemer med at konkurransen tidligere er blitt arrangert i land som Tyrkia, Ukraina, Aserbajdsjan og Russland, må vi gå ut fra at de mener disse landene har et bedre rulleblad enn Israel når det gjelder menneskerettigheter.  Norge, som så sent som i fjor ble dømt for brudd på menneskerettighetene, og dermed stiller med plettet rulleblad, kan vel vanskelig tilfredsstille ...

Mer...

Trangen til det onde

Som man etter tradisjonen kunne forvente, ville ledelsen i Arbeiderpartiet forsøke å møte dårlige meningsmålinger med et utfall mot Israel.  Det kom ikke uventet fra selveste formannen i partiet, Jonas Gahr Støre da han møtte Arbeidernes ungdomsfylking på Utøya i sommer.  Dette åstedet for terror har også i mange år vært en av antisemittismens varmeste heksegryter i Norge, så angrepet på jødene hørte på et vis til der.  Men sammenhengen var spesiell.  Like forut hadde den israelske nasjonalforsamlingen vedtatt en lovtekst – et tillegg til grunnloven – som sier at Israel er det jødiske folks nasjonalstat og at nasjonalsangen er Hatikva, ...

Mer...

President of Israel, Reuven Rivlin, at a working meeting with Norwegian Foreign Minister, Ine Marie Eriksen Søreide, who visited Israel. Sunday, January 7, 2018. Photo Credit: Mark Neiman / GPO.

Finansiering av terror

Igjen dukker spørsmålet opp om Norge bidrar til finansiering av terrorvirksomhet i Midtøsten.  Denne gangen er det stortingsrepresentant Ingjerd Schau (H) som 21. august spør om utenriksministeren kan forsikre at den norske støtten til Palestina ikke går til å belønne terror eller antisemittisme? Utenriksminister Eriksen Søreide uttalte i sitt svar blant mye annet at "den palestinske støtteordningen for palestinske fanger i israelske fengsler er ikke finansiert med norske bistandsmidler.  Dette har Norge fått gjentatte forsikringer om fra de palestinske selvstyremyndighetene.  Daværende statsminister Fayyad bekreftet i et brev til utenriksminister Eide i 2013 at norske bistandsmidler ikke ble brukt til finansiering av ...

Mer...

Utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide. Av Kjetil Ree - Eget verk, CC BY-SA 3.0, Lenke

Regjeringen og «Palestina»

Dialogen mellom SV og utenriksministeren i Stortinget fortsetter, og den politiske harmonien mellom dem er iøynefallende.  Denne gangen gjelder det israelske myndigheters avvisning av en "studiegruppe" fra Palestinakomitéen som søkte visum for en "solidaritetsreise" til "Palestina, nærmere bestemt Vestbredden." Det SV ville ha rede på var hvordan utenriksministeren "vurderer … lovligheten ved denne innreisenekten, og hvordan vil utenriksministeren arbeide overfor israelske myndigheter for å sikre normal tilgang til området for PK"? Som både SV og utenriksministeren vet svært godt, har Israel besluttet å holde opp med å tillate boikott- og hatgrupper å reise fritt omkring i landet med sin agitasjon og sitt ...

Mer...

Biler settes i brann i Sverige. Faksimile fra dagspressen.

Svenske tilstander

I mange år har det jødiske samfunn i Sverige stått under angrep fra muslimske innvandrere som ikke legger en demper på sitt jødehat selv om de har fått asyl som flyktninger i det liberale Sverige.  Etter århundrer i fred er nå det jødiske samfunn i Sverige noen steder i ferd med å gå i oppløsning.  Noen få holder stand, men stadig flere drar hjem til Israel.  Det er nemlig ikke bare mot islamske jihadister de må forsvare seg.  Også svensker har nådd et nivå av desperasjon hvor de forsøker å tekkes jihadistene ved å skylde på andre.  Vi har tidligere opplevd ...

Mer...

Er antisemittismen en sinnslidelse?

Helt siden krigens dager har nordmenn vært opptatt av en antatt forbindelse mellom totalitære ideologier, jødehat og sinnslidelse.  Fremtredende fagfolk som Ingjald Nissen og Johan Scharffenberg la ikke fingrene imellom når de karakteriserte nazismens sykelige opptatthet av det jødiske.  Scharffenberg var en av de første i Norge som advarte mot nazismen.  I en kronikkserie på hele 29 kronikker i Arbeiderbladet i 1933 om Tyskland, diagnostiserte han Adolf Hitler som "paranoid psykopat, profet på grensen til sinnssykdom." I boken Mein Kampf skrev Hitler at nasjonalsosialismens fremste oppgave var å åpne det tyske folks øyne for ”jøden som den sanne fiende av vår ...

Mer...

Norge utfordrer Israels tålmodighet

Etter den voldelige maktovertakelsen til Hamas på Gazastripen i 2007, oppdaget israelske myndigheter at Hamas var i ferd med å importere store mengder våpen og ammunisjon til Gaza fra Iran.  Flere skipslaster med slike våpen ble beslaglagt, og Israel erklærte derfor en sjøblokade for våpensendinger til Gazastripen.  Dette militære og forsvarsrettede tiltaket er fullt lovlig etter internasjonal rett, noe som er bekreftet både fra FN og fra det norske Utenriksdepartement. I årene etter maktovertakelsen på Gazastripen har Hamas rettet tusentalls rakett- og bombeangrep mot de nærliggende sivile landsbyene på israelsk side av grensen og har drept og lemlestet mange israelere.  Denne ...

Mer...

Når Norge refser Israel

Sommerens gladnyhet for den anti-israelske venstresiden var et presseoppslag om at den norske regjeringen har funnet det nødvendig å gi israelske myndigheter refs for sin intensjon om å følge landets lover (og Oslo 2-avtalen) når det gjelder å stanse byggevirksomhet som det ikke er gitt byggetillatelse til.  Det norske initiativet ble meddelt den israelske regjeringen ad diplomatisk vei, noe som understreker at Regjeringen anser saken for å være viktig for ivaretakelsen av Norges interesser i området. Slik tradisjonen i senere tid har blitt, skjedde også dette vedtaket i Regjeringen som oppfølgning av et ønske fra EU og et krav fra SV ...

Mer...

Mezuzah

Fransk boligselskap liker ikke jødiske tradisjoner

Et boligselskap i Frankrike forlangte at en jødisk familie skulle fjerne sin mezuzah fra sin plass på utsiden av døren, på dørkarmen. Begrunnelsen var at "ingen personlige effekter skal vises på utsiden av boligen". Det er The Foncière Bergé Corp som på denne måten uttrykte sine holdninger mot den jødiske familien Saada. De bor i Montpellier i Sør-Frankrike. Den jødiske religion krever at den lille beholderen med bønner plasseres på dørkarmen på utsiden av døren, ifølge rabbi Shmuel Shapira i den jødisk-ortodokse gruppen Tzohar Orthodox Rabbinical Group. Nettstedet Eretz spør hvorfor andre beboere som har sin dørmatte på utsiden, ikke også blir bedt ...

Mer...

Når blir det for mye antisemittisme?

Hva er grensen for at det blir for mye antisemittisme?

Jerusalem Post, 15. jan 2011
Oversatt av Roy Tovsrud

Hendelser i FN nylig tyder på at de fleste FN-diplomater ikke vet hvor de skal trekke grensen, men lar hatefulle taler dra ut uten å gå ut.

Lekkasjer gjennom WikiLeaks avslører at diplomater ved FN har fått et vanskelig spørsmål i fanget. Når blir det for mye antisemittisme i FN? Opprinnelig ble FN bygget i asken etter det jødiske folk, og organisasjonen skylder Holocaust-ofrene sitt fundament av menneskerettigheter. I dagens FN ser vi at konservative diplomater står utenfor Generalforsamlingens lokale med hodetelefoner og prøver å finne ut hvor mye lytterne på innsiden må tåle av hat før de går ut.

Den spesifikke hendelsen som WikiLeaks henviser til stammer fra amerikanske tjenestemenn i Stockholm. I september 2009 holdt Irans president Mahmoud Ahmadinejad en tale i forsamlingen. Sverige hadde det rullerende formannskapet, og det var derfor opp til svenske diplomater å bestemme når Ahmadinejad hadde krysset den “røde grenselinjen” som var trukket opp på forhånd. Som det viste seg, gikk enkelte EU-medlemmer ut under talen, mens Sverige ble sittende. Ifølge lekkasjone var svenskene opprørt av den “pinlige mangelen på EU-samordning” – ikke fordi fordommer kringkastes gjennom FNs globale megafon.

Det som hadde forvirret europeerne synes å være jødisk konspirasjonsteori nummer 101. Ahmadinejad hadde brukt sin plattform i FN til å beskrive jøder som “en liten minoritet som dominerer politikk, økonomi og kultur i store deler av verden med sine kompliserte nettverk, og som etablerer en ny form for slaveri … for å nå sine rasistiske ambisjoner.” Men dette vekket bare 11 av FNs 192 medlemmer fra deres seter, blant dem USA. Israel hadde valgt ikke å delta.

Fem måneder tideligere, i april 2009, hadde Ahmadinejad stått på en annen FN-scene i Genéve og benektet Holocaust, og hevdet at “det sionistiske regimet” hadde blitt skapt “under påskudd av jødisk lidelse.” På denne “antirasistiske” sammenkomsten (kalt “Durban 2”) fortsatte han: “…ordet sionisme personifiserer rasismen som feilaktig tyr til religion og misbruker religiøse følelser for å skjule sitt hat og stygge sider.” Denne gang var FNs høykommisær for menneskerettigheter, Navi Pillay, og FNs generalsekretær Ban Ki-moon som limt til sine stoler. Ni stater, herunder USA og Israel, hadde bestemt seg på forhånd for å boikotte konferansen, mens de resterende EU-land og noen få andre reiste seg omsider og gikk.

I september 2010 brukte Ahmadinejad sin FN-ivitasjon til New York til å hevde at 11. september var en innsidejobb. Elementer i den amerikanske regjeringen planla angrepet “for det sionistiske regimets skyld”. Ved denne anledningen gikk sju land mot dørene. Israel hadde på forhånd funnet ut at det ikke var verdt bryet å dra.

Stolleken er ikke den eneste reaksjonen på antisemittisme i FN. De aller fleste lytter oppmerksomt, og mange klapper begeistret. Noen ganger er det ingen som beveger seg i det hele tatt. 8. juni 2010 underviste den syriske representanten i FNs Menneskerettighetsråd: “Israel … er en stat som er bygget på hat … La meg sitere en sang som en gruppe barn på en skolebuss i Israel synger lystig mens de reiser til skolen, – jeg siterer: “med mine tenner vil jeg rive i kjøtt. Men min munn vil jeg suge ditt blod.”

Obama-administrasjonen, som valgte å bli med i dette rådet, hadde en representant til stede. Verken han eller noe annet rådsmedlem rikket på seg. FN-tjenestemenn, som vanligvis avbryter alt de anser som krenkende overfor muslimske stater, sa ingen ting.

År med antisemittisme fra FN har klart drept nerve-enden i flere demokratier. Den 19. og 30. november 2010 sponset FNs generalforsamling sin årlige FNs solidaritetsdag for det palestinske folk etterfulgt av vanlige anti-israelske saker.

Fra scenen i sentrum av New York kom det følgende fra Libya og Syria: “Sionisme er i virkeligheten den verste form for rasisme,” “bosetningene, kreften i de palestinske territoriene,” “Israel viser og reiser sitt stygge ansikt,” “ordet Israel har blitt synonymt med ord som aggresjon, drap, rasisme og terrorisme.”

Mange stater uttrykte sin motstand mot “jødisering” – FNs språk for enhver jødes forbrytelse når de er på hvilket som helst arabisk territorium. De bæljet om israelsk “slaktning”, “apartheid,” “etnisk rensing,” “folkemord,” “rasisme,” “brutalitet,” “forbrytelser mot menneskeheten,” “tortur,” for å “drepe med kaldt blod” og “barbari.” Forbrytelsen ble de skyldige i for “over 60 år siden” – det vil si ved Israels opprettelse.

Det ville ikke ha vært så vanskelig for lytterne å bedømme at å finne opp en kreftbefengt jødisk stat med blodtørstige jødiske okkupanter var antisemittisk. Men ikke ett eneste land rørte seg. Ingen FN-klubbe avbrøt talerne. Bare de diplomatiske finessene med å takke og bukke for presidenten og ambassadøren, og eksellenser og distingverte delegater.

Ved utgangen av et år fullt av dobbeltstandarder, diskriminering og hat i bøtter og spann, var 80 prosent av alle Generalforsamlingens resolusjoner som kritiserte bestemte land, rettet mot den jødiske staten. Bare seks av de resterende FNs 191 medlemsstater fikk kritikk i forhold til menneskerettigheter i det hele tatt, og en av dem var USA. Og nå er halvparten av alle landsspesifikke fordømmelser, resolusjoner og vedtak som noensinne er vedtatt av FNs Menneskerettighetsråd rettet mot Israel.

I år vil det bli verre, ettersom FNs hovedkvarter forbereder seg på å arrangere det første toppmøtet for “stats- og regjeringssjefer” mot rasisme i september. “Durban 3”, oppkalt etter sin beryktede navnebror i 2001, møtet som fant sted i Durban i Sør-Afrika. Det har som mål å “mobilisere politisk vilje … for full og effektiv gjennomføring av Durban-erklæringen.” Denne deklarasjonen anklager Israel for rasisme og nevner ingen andre.

I motsetning til Durban 1 og 2 som var besøkt av svært få av verdens ledere, er Durban 3 ment å være Ahmadinejads gyldne billett til å fremme ideen om at sionisme er rasisme. Fra et podium i New York vil de også instruere amerikanerne om toleranse, bare noen dager etter 10års jubileet for 11. september. Selv om Canadas statsminister Stephen Harper har nektet å delta, er Obama fortsatt i tvil.

I juni 1979 gjorde pave Johannes Paul II en ni dagers pilgrimsferd til Polen, alt dokumentert i en rørende film: Ni dager som forandret verden. Med troens kraft og moralsk overbevisning apellerte han til millioner av mennesker om forandringer, og han snudde helt om på det sovjetiske imperiet. For en kontrast til Den Europeiske Unions representanter, som gjemmer seg i FNs saler med øretelefoner, og Obama-administrasjonen som er i full forvirring om de skal bli eller dra.

Hvor er verdens ledere i vår tid som er forberedt på å utfordre og tilbakevise med troens kraft og moralsk overbevisning et FN-imperium som er et skall av Eleanor Roosevelts visjon og som er fiendtlig til våre kjæreste verdier?
Forfatteren er direktør for “Touro Institutt for menneskerettigheter og Holocaust” og er seniorstipendiat ved Hudson Institute.

Jerusalem Post

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?