Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

Feil fokus

I sitt hovedinnlegg i møtet i september i giverlandsgruppa for de palestinske områdene, AHLC, innledet utenriksminister Eriksen Søreide med å erklære at «… med en sterk politisk forpliktelse fra alle i dette rommet og det internasjonale samfunn, kan vi realisere tostatsløsningen.» Hun fortsatte med å beskrive den palestinske økonomien og humanitære situasjonen, især på Gazastripen, som en vedvarende katastrofe.

Det er ingen tvil om at befolkningen i de selvstyrte områdene lider under et forferdelig vanstyre. Det har vært kjent gjennom årtier at de palestinske selvstyremyndighetene både i Gaza og andre steder er tvers igjennom korrupte og misbruker de bistandsmidlene de får til egen personlig vinning og til terror og krigføring mot Israel. Bare det siste året har det israelske forsvaret ødelagt 15 angrepstuneller som Hamas har brukt bistandsmidler til å bygge under grensen mot Israel. Dette har vært mulig nettopp fordi Norge og andre giverland har vært rause med den humanitære bistanden til Gaza og derved har skaffet og frigjort materiell og midler til tuneller og andre terrortiltak.

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

Feil fokus

I sitt hovedinnlegg i møtet i september i giverlandsgruppa for de palestinske områdene, AHLC, innledet utenriksminister Eriksen Søreide med å erklære at "… med en sterk politisk forpliktelse fra alle i dette rommet og det internasjonale samfunn, kan vi realisere tostatsløsningen."  Hun fortsatte med å beskrive den palestinske økonomien og humanitære situasjonen, især på Gazastripen, som en vedvarende katastrofe. Det er ingen tvil om at befolkningen i de selvstyrte områdene lider under et forferdelig vanstyre.  Det har vært kjent gjennom årtier at de palestinske selvstyremyndighetene både i Gaza og andre steder er tvers igjennom korrupte og misbruker de bistandsmidlene de får ...

Mer...

Krystallnatten som ikke tar slutt

En ufattelig tragedie fant sted i Pittsburgh, Pennsylvania, under feiringen av shabbat i en synagoge.  Det ble raskt klart at massakren på den jødiske menigheten hadde et antisemittisk motiv.  Ugjerningsmannen hatet jøder og kritiserte Donald Trump for å stå bak "jødisk infisering" av samfunnet.  Dette skjedde noen dager før 80 års-markeringen av Krystallnatten 9. november 1938 som innledet Holocaust. I ettertid har mediene vært fulle av spekulasjoner om hvordan en slik handling kan forklares i et land som USA hvor respekten for den jødiske minoriteten er sterk.  Det tok ikke lang tid før mange av dem, også med støtte fra jøder ...

Mer...

Saudi Arabia er medlem av FNs Menneskerettsråd

Verdens medier er svært opptatte av drapet på den arabiske journalisten Jamal Khashoggi.  Historien er både dramatisk og sensasjonell når stadig flere detaljer gjøres kjent.  Da den tyrkiske president Erdoğan holdt sin redegjørelse om saken 23. oktober sa han lite som ikke allerede var kjent, men NRKs lokale medarbeider, Sidsel Wold, greide i en ekstra nyhetssending om saken å smette inn et poeng som for henne var viktig: Mens verden vrir hodene for å finne ut hva som kan ha ledet den arabiske kronprinsen til å ville ta livet av Khashoggi, minnet hun om at han er en venn av ...

Mer...

Quislings barn

Israels tidligere ambassadør Raphael Schutz vakte debatt og harme da han karakteriserte en del nordmenn som "etterkommere av Quisling som man vel kan forvente en industri full av løgner og antisemittisme fra."  Foruten de forutsigbare protester og avsporinger, var det også enkelte som oppfattet at ambassadør Schutz hadde et poeng: I den norske offentlige debatten er tema med tydelig antisemittisk tendens så hyppig representert at det karakteriserer langt mer enn de enkelte medier, skribenter og "nettroll" som utøver denne tradisjonen.  Den er blitt en del av hverdagen for jøder i Norge. Det er ikke bare i sosiale medier og på tvilsomme ...

Mer...

Hvem er bekymret for palestinerne?

I serien av spørsmål til utenriksministeren i Stortinget denne sommeren, tar vi også med spørsmålet fra Arbeiderpartiets Torstein Tvedt Solberg den 5. oktober om hvorvidt utenriksministeren vil "vurdere konkrete reaksjoner for å legge ytterligere press på Israel for å forhindre at beduinlandsbyen Khan al-Ahmar på den okkuperte Vestbredden blir jevnet med jorden og beboerne tvangsflyttet i strid med Folkeretten?"  Til forskjell fra partiene SV og Rødt, spilte Arbeiderpartiet på 1990-tallet en sentral rolle i arbeidet med å legge grunnlag for en israelsk-palestinsk fredsløsning – de såkalte Oslo-avtalene – som i årene etter har dannet grunnlag for fredsforhandlinger mellom partene, og som ...

Mer...

Stengningsregimet i Gaza

Det har i sommer vært uvanlig aktivitet fra venstresiden på Stortinget når det gjelder å engasjere utenriksministeren i debatt om de problemene Israel sliter med i forholdet til sine Palestina-arabiske naboer.  For noen uker siden fant partiet Rødt (tidligere AKP m-l) det påkrevd å be om en forklaring på hva utenriksministeren bygger på når hun anser at den israelske marinens håndtering av det norske demonstrasjonsfartøyet "Kårstein" ikke gir grunnlag for protest men ligger innenfor det man må tåle i henhold til internasjonal rett. Utenriksministeren viste til sine svar av 8. og 14. august på skriftlige spørsmål fra partiet SV, hvor hun ...

Mer...

Palestinians surround a bulldozer in Khan al-Ahmar, Wednesday, July 4, 2018. Israeli police scuffled with with activists protesting the planned demolition of Khan al-Ahmar.  Israel says the structures were illegally built and pose a threat to residents because of their proximity to a highway. Critics say it is nearly impossible to get building permits, and that the residents are being removed to clear the way for Jewish settlements.(AP Photo/Majdi Mohammed)

Utenriksdepartementet sponser oppvigleri

Under en "kunstutstilling" som fant sted i den rivningstruede beduinleiren Khan al-Ahmar som ligger i Område C i Judea, var den norske regjering representert ved stasjonssjef Hilde Haraldstad som til daglig representerer norske myndigheter overfor de palestinske selvstyremyndighetene fra sitt kontor i landsbyen Al Ram. Som vi tidligere har fortalt, har israelske myndigheter ønsket å flytte denne leiren som ligger like inntil hovedveien mellom Jerusalem og Jordandalen til et mer egnet sted i nærheten hvor man tilbyr regulerte tomter, moderne bygninger og infrastruktur.  Leiren er nå satt opp på israelsk-kontrollert område uten byggetillatelse, noe som har ført til at myndighetene har ...

Mer...

FNs rolle i norsk Midtøsten-politikk

Vi har lenge kunnet observere at Utenriksdepartementet har et underdanig forhold til det som skjer innenfor FNs vegger.  Norge har ikke en tydelig og selvstendig utenrikspolitisk linje i FN-systemet basert på ivaretakelse av norske interesser overfor utlandet.  Ofte skapes det inntrykk av at målet er å ivareta utlandets interesser overfor Norge, særlig når det gjelder forholdet til Israel som tilgodeses med et rekordartet antall fiendtlige FN-resolusjoner som Norge støtter, er dette blitt stadig mer tydelig.   Utenriksdepartementet ser ut til ensidig å ha forpliktet seg til å betrakte enhver resolusjon fra FNs Sikkerhetsråd som bindende for Norges vedkommende, og i Hovedforsamlingen stiller ...

Mer...

Når dårlige tapere skaper politikk

I avisene kan vi lese at popartister oppfordrer arrangørene til å legge Melodi Grad Prix-finalen til et annet land "med et bedre rulleblad når det gjelder menneskerettigheter."  De sier ikke hvilket land de har i tankene, men ettersom ingen av dem hadde problemer med at konkurransen tidligere er blitt arrangert i land som Tyrkia, Ukraina, Aserbajdsjan og Russland, må vi gå ut fra at de mener disse landene har et bedre rulleblad enn Israel når det gjelder menneskerettigheter.  Norge, som så sent som i fjor ble dømt for brudd på menneskerettighetene, og dermed stiller med plettet rulleblad, kan vel vanskelig tilfredsstille ...

Mer...

Trangen til det onde

Som man etter tradisjonen kunne forvente, ville ledelsen i Arbeiderpartiet forsøke å møte dårlige meningsmålinger med et utfall mot Israel.  Det kom ikke uventet fra selveste formannen i partiet, Jonas Gahr Støre da han møtte Arbeidernes ungdomsfylking på Utøya i sommer.  Dette åstedet for terror har også i mange år vært en av antisemittismens varmeste heksegryter i Norge, så angrepet på jødene hørte på et vis til der.  Men sammenhengen var spesiell.  Like forut hadde den israelske nasjonalforsamlingen vedtatt en lovtekst – et tillegg til grunnloven – som sier at Israel er det jødiske folks nasjonalstat og at nasjonalsangen er Hatikva, ...

Mer...

Muslimsk kontrollert FN

Mange tror at FN objektivt kan granske hendelsene i Jenin og ellers i Israel i april 2002, med tanke om å samle kunnskaper, som igjen skal brukes for å få fred i området. For å vurdere om FN kan fremme fred i Midtøsten må vi granske FNs tidligere behandling av Israel. (FNs Terje Rød Larsen, med sin lange historikk av negativ holdning til Israel, men positiv holdning til penger, er en annen side av samme historie).

I 2001 var det FNs tur til å bli tildelt Nobels Fredspris fra Norge. Mens Mahatma Ghandi ikke var fredelig nok for den norske Nobel Fredspriskomité, utdelte de den prisen til bl.a. de korrupte tyrannene Sadat og Arafat, som begge har ledet muslimenes krig mot Israel.

FN skal i prinsipp kjempe mot krig, rasisme, undertrykkelse og urettferdighet. Men ofte ignorerer FN massakrer på storskala (ca 100 000 libanesiske kristne ble massakrert av PLO og Syria i 1974-82, kristne koptere blir utryddet i Egypt, snart 2 millioner kristne i Sudan er ofre for folkemord. Også 1.5 millioner kambodsjanere ble ignorert av FN, som også tiet når ca 800 000 ble massakrert i Rwanda.) Men det mest påfallende er FNs fulle støtte til arabernes kamp mot Israel; fronten der islam treffer den vestlige verden. Litt fakta om FNs rulleblad angående verdens mest forfulgte folk kan demonstrere hva FN burde ha gjort og hva som egentlig gjøres.

FN og et jødisk hjem i Palestina
Etter annen verdenskrig ble Folkeforbundet erstattet med FN, som skulle fortsette med koordinering av verdens politikk og skape fred. Ideen er god, men FN ble brukt til noe helt annet, særlig når det gjelder behandling av jøder. Historien begynner egentlig før FN ble etablert. I 1917, inspirert av rettferdighet og Bibelen, lovet Storbritannia, ved utenriksminister Balfour, å etablere et jødisk hjem i Palestina, som de kolonialiserte samme år. 4000 år av jødisk historie i Eretz Israel (Landet Israel) skulle fortsette og flere hundre år av utstenging av jøder skulle ende. Palestina, som i hele historiens litteratur betydde Jødeland, inkluderte Transjordan og var 5 ganger større enn dagens Israel. I 1920 ga Folkeforbundet britene enstemmig mandat (ordre) til å opprette det jødiske hjemmet der, hvilket betydde at også resten av verdens land ansa som rettferdig. I 1922 vedtok Folkeforbundet enda en gang å støtte et jødisk Palestina. Men noen måneder senere omdannet Storbritannia ca. 75 % av det som skulle være et jødisk hjem, til det muslimsk- arabiske Transjordan, dagens Jordan. Storbritannia baserte dette på at det var flere arabere enn jøder i Midtøsten og at det var uklokt å støtte jødene, som ikke hadde ressurser som land, betydelig folketall og viktigst- olje. Om Storbritannias holdning til jøder, skrev en britisk offiser at “Storbritannia har gjort alt for å felle det sionistiske prosjektet“.

Er FN kritisk til jødene på grunn av Palestina-araberne?
Hverken araberne, muslimene ellers eller FN bryr seg om det såkalte palestinske folket. De arabiske tyrannene bryr seg ikke om sine egne folk engang og naturligvis heller ikke om andre folk. Begrepet &rsqdet palestinske folket&rsq ble markedsført først i 1967, for å skape moralsk grunnlag for å kjempe mot den jødiske stat. Araberlederne skapte et kunstig folk. De fleste «palestinere» innvandret fra araberlandene, der det tradisjonelt finnes fattigdom og undertrykkelse. “Palestina-araberne“ er et politisk instrument for de korrupte araberlederne. FN støtter de misbrukte arabere i Gaza, Egypt eller Syria bare når saken skader Israel, men aldri når det gjelder PLOs undertrykkelse. Andre flyktninger i verden får mindre oppmerksomhet. [NIS: les om myten om flyktningene]

FNs behandling av jødiske ofre
7. oktober 2000 kidnappet muslimske Hizbollah-styrker i Libanon 3 israelske soldater foran øynene på FNs UNIFIL-styrke. I lang tid har FN holdt viktige bevis skjult for Israel, noe som kunne ha gitt nødvendig informasjon om skjebnen til soldatene. Israel oppdaget at kidnappingen ble videofilmet og ba FN v/Terje Rød Larsen og Kofi Annan om å få en kopi. Annan og Larsen sa at videoen ikke eksisterte. Israel klaget over at FN tilbakeholdt informasjon som det hadde rett til å få, men FN fortsatte å lyve. FN innrømmet til slutt at de hadde en film, men sa at den ikke viste noe, hvilket Israel benektet riktigheten av. Nobelfredsprisvinnerne hadde god grunn til å lyve: Det stykke av videoen som Israel klarte senere å få tak i, tydet på at FN-styrkene visste at Hizballah planla et angrep, men advarte ikke Israel. FN har ikke vist nøytralitet og bidratt til fred i denne saken.

I desember 2001 kom FNs generalsekretær til Oslo. Han nektet fortsatt Israel adgang til personlige ting som soldatene etterlot seg og som kan hjelpe Israel å bestemme om de er i live. FN har til og med nektet å låne Israel soldatenes private eiendeler med blod på, for patologisk undersøkelse. FN fører en antiisraelsk linje her.

I oktober 2001 sa Israels utenriksminister Shimon Peres at FN hadde gjort alt for å hjelpe Israel med saken. Tilstede var foreldrene til soldatene som ble kidnappet og som anklaget Peres for å lyve og hvitvaske FN. Hadde FN advart Israel om terroristenes plan på forhånd, kunne kanskje 3 mennesker til levd i dag.

FN og rasistiske angrep på jøder i Durban
31.8-7.9.2001 var Durban i Sør Afrika en antijødisk arena i FNs regi Konferansen skulle i prinsippet diskutere rasisme. Isteden klarte muslimske representanter å organisere angrep på Israel og USA. Israel ble anklaget for rasisme, mens USA ble anklaget for å ha drevet med slavehandel i fortiden.

Egentlig er det araberne som driver med rasistisk propaganda, ikke minst i FN. De forteller at jødene kontrollerer verden og at jøder er Allahs fiender. Måten arabiske aviser og skolebøker beskriver jøder på, viser et sterkere jødehat enn det selv Hitler serverte tysk ungdom. FN er blitt til et lite hyggelig forum for jøder.

Slavehandel
I Durban ble USA angrepet tilsynelatende fordi USA har drevet med slavehandel. Også slavehandel er det merkelig at araberne klager på. Det var araberne selv som kidnappet folk fra Øst Afrika for så å selge dem som slaver. Men mens europeerne, inkludert USA, avsluttet sin slavehandel for lenge siden, fortsetter slavehandel uforstyrret i arabiske land. I Sudan og Saudi Arabia kan en kjøpe slaver på gata og i Abu Dhabi og Bahrain er det populært å kjøpe unge (og dermed lette), barn for å vinne kamelløp. Det er trist at FN har gjort det mulig å overse den virkelige slavehandel, på en konferanse holdt i Afrika og under ledelse av en afrikansk generalsekretær.

Hvorfor er FN en arena som kan brukes til krigføring mot Israel?
For å forstå dette må vi se nærmere på hvordan FN fungerer og hvem som bestemmer der. FNs generalforsamling representerer i 2002 189 land. Av disse er ett jødisk (Israel med ca 6 millioner jøder. Kanskje er det 12 millioner jøder totalt i verden), 21 arabiske land (350 millioner arabere), totalt 57 muslimske land og totalt 71 land som har religiøst fellesskap pga. islam (inkludert alle muslimske land, totalt 1.2 milliarder muslimer). Resten, 118 land, inkluderer flere ikke-muslimske land med store muslimske minoriteter.

Alle land som har moderne industri og transport, og særlig land der energiforbruket er stort, er avhengige av olje. Disse land er utsatt for arabisk press; i dag bruker Irak oljevåpenet for å tvinge Vesten for å presse Israel. Mange av disse land har en betydelig kristen befolkning som tradisjonelt har et negativt syn på jøder. Andre land har store økonomiske forbindelser med araberne.

Er det mulig å presse representantene i FN?
Ja. Hver avstemning registreres og publiseres slik at kontroll er mulig. Dette har fordeler, men åpner også for press. Og araberne boikotter dem som støtter Israel.

Hvem har makt i FN?
FN er demokratisk, men kan derfor brukes av antidemokratiske krefter som har flere stemmer. De som bestemmer er de som har flest stemmer, større ressurser og de som er godt organisert. Araberne kontrollerer stadig mer av verdens oljemarkedet, og dermed også hvordan de fleste land i verden stemmer i FN.

De best organiserte og større grupper har mer innflytelse enn andre. Muslimene er organiserte, men det er ikke de kristne land, som stort sett er sekulariserte. Det finnes kun én jødisk stat, så jødene er derfor sjanseløse i utgangspunktet.

Har politisk utpressing blitt praktisert før?
I 1973 knekket araberne verdens økonomi med sin oljeboikott, som var iverksatt for å tvinge verden til å presse den jødiske staten. Verdens land fik lærepenger; ingen regjering har råd til økonomisk nedgang og landene visste at araberne ikke kommer med tomme trusler. I alle år siden har araberverdenen boikottet bedrifter som handlet altfor mye med jøder, eller skip som også seilet til israelske havn. Bedrifter som vil vinne store kontrakter i arabiske land, må erklære at de ikke har jøder i viktige stillinger, og eventuelt gi informasjon om dem. Disse land tenker nøye hvordan de stemmer i FN.

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?