Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

Når Norge «refser Israel»

Sommerens gladnyhet for den anti-israelske venstresiden var et presseoppslag om at den norske regjeringen har funnet det nødvendig å gi israelske myndigheter refs for sin intensjon om å følge landets lover (og Oslo 2-avtalen) når det gjelder å stanse byggevirksomhet som det ikke er gitt byggetillatelse til. Det norske initiativet ble meddelt den israelske regjeringen ad diplomatisk vei, noe som understreker at Regjeringen anser saken for å være viktig for ivaretakelsen av Norges interesser i området.

Slik tradisjonen i senere tid har blitt, skjedde også dette vedtaket i Regjeringen som oppfølgning av et ønske fra EU og et krav fra SV i Stortinget hvor utenriksministeren 11. juni kunne opplyse at «Norge har uttrykt dyp bekymring over denne saken i en felles uttalelse med EU 12. mai.» Hun opplyste videre bl.a. at «… Norge har også tidligere oppfordret Israel til å trekke ordre om riving av flere bygninger og annen infrastruktur. Gjennom FNs kontor for koordinering av humanitær innsats (Ocha) og Flyktninghjelpen har vi vært med på å finansiere en skole i landsbyen. … Vi har tatt saken opp direkte med israelske myndigheter og har bedt om at beslutningen ikke iverksettes.» Flyktninghjelpens virksomhet i området finansieres av Utenriksdepartementet og bl.a. EU.

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

Når Norge refser Israel

Sommerens gladnyhet for den anti-israelske venstresiden var et presseoppslag om at den norske regjeringen har funnet det nødvendig å gi israelske myndigheter refs for sin intensjon om å følge landets lover (og Oslo 2-avtalen) når det gjelder å stanse byggevirksomhet som det ikke er gitt byggetillatelse til.  Det norske initiativet ble meddelt den israelske regjeringen ad diplomatisk vei, noe som understreker at Regjeringen anser saken for å være viktig for ivaretakelsen av Norges interesser i området. Slik tradisjonen i senere tid har blitt, skjedde også dette vedtaket i Regjeringen som oppfølgning av et ønske fra EU og et krav fra SV ...

Mer...

Mezuzah

Fransk boligselskap liker ikke jødiske tradisjoner

Et boligselskap i Frankrike forlangte at en jødisk familie skulle fjerne sin mezuzah fra sin plass på utsiden av døren, på dørkarmen. Begrunnelsen var at "ingen personlige effekter skal vises på utsiden av boligen". Det er The Foncière Bergé Corp som på denne måten uttrykte sine holdninger mot den jødiske familien Saada. De bor i Montpellier i Sør-Frankrike. Den jødiske religion krever at den lille beholderen med bønner plasseres på dørkarmen på utsiden av døren, ifølge rabbi Shmuel Shapira i den jødisk-ortodokse gruppen Tzohar Orthodox Rabbinical Group. Nettstedet Eretz spør hvorfor andre beboere som har sin dørmatte på utsiden, ikke også blir bedt ...

Mer...

Verdensmesterskapet i selvmål

Landsorganisasjonen, LO, og tilknyttede "Sondergruppen" så som Fagforbundet, Fellesutvalget for Palestina, Palestinakomitéen og dens frontorganisasjon "Akademisk og kulturell boikott av Israel," AKLUBI, har i sommer slått seg sammen med halvannet hundre liknende "spesialstyrker" fra Europa i en kampanje mot den jødiske staten Israels bidrag til europeisk sivil og militær sikkerhet. Problemet deres er at israelsk teknologi og erfaring i bekjempelse av terror og infiltrasjon er effektiv og sterkt etterspurt i Europa som kjemper en tapende kamp mot en voksende bølge av både hjemmelagede og hjemvendte terrorister som er ferdig utdannede og kamptestet i Syria og andre land i Midtøsten, som LO ...

Mer...

Norsk utenriks- og forsvarspolitikk

Ved flere anledninger har vi fått inntrykk av at utenriksministerens oppgave har vært å ivareta utlandets interesser overfor Norge.  Vi har satt spørsmålstegn ved standpunkter vi mener ikke kan være i Norges interesse, og vi blir mer og mer usikre på hvilket partipolitisk grunnlag vår utenrikspolitikk bygger på.  Tradisjonelt har norsk utenriks- og forsvarspolitikk vært oppfattet som en ukontroversiell fellesnevner med bred politisk støtte i Stortinget hvor hovedformålet har vært å sikre Norges suverenitet, territorielle integritet og politiske handlefrihet.  Er dette bare en gammel floskel? Norges forhold til USA har alltid vært et sentralt og overordnet element i vår utenriks- og ...

Mer...

Arbeiderpartiet og den jødiske staten

Som vi tidligere har bemerket kan utbrudd av antisemittiske hendelser ha sesongvariasjoner hvor ferietiden er en av høysesongene.  Denne sommeren er intet unntak, og vi registrerer slik virksomhet fra øverst til nederst i samfunnet.  Regjeringen topper listen med sin eksklusive særbehandling av den jødiske staten i FN, tett fulgt av allmennkringkasteren NRK som uanfektet gjentar gamle løgner om Israel.  Nederst på rangstigen finner vi en iransk popartist som i likhet med MDG-islamisten Shoaib Sultan har skapt egenreklame i mediene med sitt skjendige og åpenlyst rasistiske angrep på jødene. Et fenomen vi ikke har sett mye av tidligere, er at det knapt ...

Mer...

Forsvarer Norge krigsforbrytelser?

Den 13. juni sammenkalte FNs Hovedforsamling til spesialsesjon og krisemøte for å vedta en resolusjon fremmet av Algerie og Tyrkia og "Staten Palestina" på vegne av PLO og Hamas.  I Sikkerhetsrådet ble dette angrepet på Israel avvist av USA som også uten hell forsøkte å moderere angrepene på Israel i Hovedforsamlingen. I den vedtatte resolusjonen som formelt er en rent politisk meningsytring og ikke har noen som helst rettslig bindende virkning, beklager forsamlingen bl.a. Israels "bruk av enhver overdreven, uforholdsmessig og vilkårlig makt fra de israelske styrkenes side mot palestinske sivile på det okkuperte palestinske territoriet, inkludert Øst-Jerusalem, og spesielt på ...

Mer...

Agurktiden kom tidlig i år

I likhet med kirkelige høytider som jul og påske, har sommer og ferietid med knapphet på store nyheter, tradisjonelt vært høysesong for medienes opptatthet av jødene og den jødiske staten.  Tidlig sommervarme har i år fremskyndet denne spesielle opptattheten av Israel som kjennetegner norske medier.  Sommerens første politiske heteslag registrerte vi hos Arbeiderpartiets Anniken Huitfeldt som i NRK-nyhetene fortalte at "Israel skyter demonstranter i ryggen på flere hundre meters hold."  Hun krever at våpenblokaden av Gaza må oppheves slik at demonstrantene hennes kan besvare ilden mer effektivt.  Spørsmålet er fremdeles om det finnes intelligent liv på den planeten hvor hun befinner ...

Mer...

Kartet som er distribuert av IDF viser målene for omkring 100 raketter og granater skutt Hamas mot Israel den 30. mai 2018.

Et brennende ønske om blodig krig

Etter å ha tilbrakt natten i tilfluktsrom gikk israelske barn på skolen som vanlig den 30. mai.  Mer enn 100 raketter og granater, avfyrt av Hamas på Gazastripen mot sivile landsbyer i Israel, har de siste dager komplisert dagliglivet for mange israelere, men den palestinske bønnen om krig har ikke fått den ønskede respons.  Israel eliminerte noen av våpen- og rakettfabrikkene til Hamas som svar, men ellers var det forholdsvis stille i området.  Når Israel sier at de besvarer ild med ild og stillhet med stillhet, betyr det ikke "våpenhvile" slik enkelte medier vil ha det til.  Det betyr bare ...

Mer...

Kritisk særbehandling av Israel er diskriminerende

For noen år siden skapte Sør-Afrikas sjefsrabbiner, Warren Goldstein, internasjonal debatt da han i et oppslag i The Jerusalem Post hevdet at den beste beskrivelsen av anti-israelske aktivisters anstrengelser var gitt av en viss propagandaminister som skal ha uttalt at "hvis du forteller en løgn som er stor nok, og fortsetter å gjenta den, vil folk til slutt begynne å tro på den." Saken gjaldt fremstillingen i mediene av Israel som "apartheid-stat," noe rabbi Goldstein hadde personlig erfaring omkring som ikke-hvit innbygger i den sør-afrikanske apartheid-staten.  Men både de store og de små løgnene om Israel dreier seg om langt flere ...

Mer...

Løgnen om deling av Jerusalem

USAs erkjennelse av det faktum at Jerusalem har vært det jødiske folks hovedstad i mer enn 3000 år og den gjenopprettede staten Israels hovedstad i 70 år, har stukket hull på en verkebyll som i mange år har vært til skade for Israels samkvem med den vestlige verden.  Frykten for ikke å fremstå som spesielt vennligsinnet overfor den islamske og især den arabiske verden har gjennom 70 år fått vestlige regjeringer til å utvise kreativitet når det gjelder å finne begrunnelser for ikke å legge sine ambassader til Israels hovedstad.  Men de har aldri hatt problemer med å finne frem ...

Mer...

Krigen mot Israel

Terror, løgner og ærekrenkelse er  det fremste våpenet for alliansen mellom venstresiden og islamistene.
Av Gerald M. Steinberg
Steinberg er professor i politisk vitenskap ved Bar Ilan University og leder for NGO Monitor.

JERUSALEM: Det uskarpe bildet av terrorist-aktivister og sivile som karakteriserer det 21. århundrets krigføring fikk en ny dimensjon under den voldelige konfrontasjonen mellom «Free Gaza»-flotiljen og den israelske marine forrige uke. De hundrevis av passasjerer ombord på et skip med et stort tyrkisk flagg var tilsynelatende «fredsaktivister» på et «humanitært» oppdrag for å bringe nødhjelp til palestinere som er fanget bak israelsk blokade. Men denne moralske fasaden skjulte en strategi hvor blodig konfrontasjon med Israel var målet. Tanken var å utnytte «halo-effekten» (som alle grupper får som hevder de har moralske hensikter) og for å styrke bildet av Israelerne som «krigsforbrytere.»

Til tross for all feilrapporteringen sulter ikke Gaza. For Israel sørger for at tonnevis av mat, medisiner og humanitær nødhjelp kommer frem til Gaza hver eneste dag. Den helt og holdent lovlige blokaden av skipstrafikk ble opprettet for å unngå at våpen, først og fremst fra Iran, skulle falle i hendene på terroristene i Gaza som Israel trakk seg tilbake fra i 2005. Målet med flotiljen var ikke å skaffe mat til vanlige palestinere, men å hjelpe Hamas å bryte embargoen så den kunne få inn våpen.
Gruppen «Free Gaza» er et kraftig eksempel på hvordan den nye alliansen mellom grupper fra det radikale venstre og jihadister fører denne nye krigen.

I 2001 deltok 1.500 organisasjoner, både islamistiske og vestlige, i NGO-forumet i FN’s Durban-konferanse om rasisme. De deklarerte Israel som “rasist-» og «apartheid»-stat, og henstilte til «det internasjonale samfunn å innføre en politikk som innebærer komplett og total isolasjon.» For å fremme denne hatefulle agendaen ville Israels fiender bruke terrorangrep for å fremprovosere en respons som uvilkårlig ville måtte komme, og så ta bort sammenhengen for å få beskyldninger om «krigsforbrytelser» opp i lyset.

Denne tilnærmingsmåten ble brukt i myten om Jenin-massakren i 2002, da palestinske løgner om påståtte grusomheter fra israelsk side ble rapportert av mainstream media og NGO-er, som om det var fakta. Strategien ble ytterligere perfeksjonert i krigen i Libanon i 2006 og i Gaza i 2009, da henholdsvis Hizbollah og Hamas angrep sivile i Israel mens de selv skjulte seg bak sin egen sivilbefolkning. Israel ble holdt ansvarlig for de uunngåelige tapene av sivile i dets legitime selvforsvar. I begge tilfellene ble falske beskyldninger om «krigsforbrytelser» publisert av NGO-ene og så brukt i FN’s granskninger, som for eksempel Goldstone-rapporten, som er full av graverende feil.

Rundene med provokasjoner og fordømmelser omkring “Free Gaza” markerer en stor opptrapping. Den tyrkiske organisasjonen Insani Yardim Vakfi (IHH – humanitær hjelpeorganisasjon) var antagelig dem som kjøpte båtene og ordnet med mannskap i tillegg til de paramilitære styrkene som angrep israelerne da de bordet skipet. Som videoer fra skipets egne sikkerhetskameraer og IDF viser (http://www.youtube.com/user/idfnadesk) handlet soldatene i legitimt selvforsvar da de ble angrepet av en lynsjemobb bevæpnet med spretterter, stålstenger, knuste flasker, stoler, kjeder og kniver. Før flotiljen startet, ropte aktivistene islamistiske kamprop: “[husk] Khaaibar, Khaibar, jøder! Muhammeds hær kommer tilbake!” Khaibar var den siste jødiske landsbyen Muhammed beseiret med sin hær i 628. Kampen markerte slutten på jødisk tilstedeværelse i Arabia.

En av deltakerne fortalte Al Jazeera at “enten lar israelerne oss komme til Gaza, eller de kan stoppe oss… Vi kan også dø som martyrer og aldri vende tilbake, det er ok for oss.”

For IHH er det som med de andre islamistiske veldedighetsorganisasjoner, at aspektet “humanitær hjelp” er et dekke, eller i beste fall er det bare en av sidene ved organisasjonen. IHH er et fremtredende medlem av “De godes union” som av den amerikanske regjering ble karakterisert som “en organisasjon som ble opprettet av Hamas’ ledelse for å overføre midler til terroristorganisasjonen.” I 1997, før det islamistiske AKP kom til makten i Tyrkia, ble det under en politiaksjon mot en IHH-bygning i Istanbul funnet våpen, eksplosiver og instruksjoner om hvordan man lager improviserte bomber av en type som er mye brukt av opprørere og terrorgrupper.

I 2001 ble det bevist av Jean-Louis Bruguiere, en høytstående etterforsker i den franske antiterror-gruppen, i en rettsak i forbindelse med opprullingen av Millennium-planene om å bombe flyplassen i Los Angeles, – at IHH hadde spilt en viktig rolle i å skaffe våpen, dokumenter og skaffe tilveie krigere i ulike al-Qaida-operasjoner. En rapport publisert av Dansk institutt for internasjonale studier (DIIS) i 2006 inneholdt opplysninger om at tyrkiske myndigheter hadde avdekket koblinger mellom IHH og al-Qaida i Milano, og til algerske terrorister i Europa. IHH hadde også en viktig rolle i å rekruttere militante som ble sendt til Bosnia, Tsjetjenia og Afghanistan.

Dermed ble IHH et opplagt verktøy for den islamist-ledede tyrkiske regjeringen med statsminister Recep Tayyip Erdogan i spissen, for å vende seg mot sin tidligere allierte Israel. Mens han omfavner Syria og Iran, er han med og nører opp under hat mot Israel, både i sitt eget land, og i hele regionen.

Den andre partneren i denne voldelige “humanitære” konfrontasjonen var var International Solidarity Movement (ISM) som fremmer palestinsk «motstand» og fyrer oppunder voldsbruken. Den 30. april 2003 sprengte en selvmordsterrorist seg ved inngangen til Mike’s Place, en populær bar på strandpromenaden i Tel Aviv. Tre israelere ble drept, og over 50 såret. Bare noen dager før angrepet hadde (de britiske) terroristene vært sammen med en gruppe medlemmer fra ISM.

Faktisk eklærer ISM på sin egen nettside at organisasjonens formål er å “støtte og styrke det palestinske folkets motstandskamp” gjennom direkte konfrontasjon med IDF. I 2002 promoterte Adam Shapiro, en av grunnleggerne i ISM, og hans palestinskfødte kone både “ikke voldelige og voldelige” tiltak i støtte til den palestinske motstanden. “Ja, folk vil bli drept og skadet”, men disse dødsfallene er “ikke mindre edle enn å gjennomføre en selvmordsaksjon” og de drepte vil bli ansett som “shaheed”, det arabiske ordet for martyr som vanligvis brukes på selvmordsbombere.
ISMs Caoimhe Butterly, en fremtredende irsk deltager i Free Gaza-kampanjen har hatt mange runder med IDF. I april 2002 tilbragte hun 16 dager som “menneskelig skjold” i Arafats forbund, etter en serie av palestinske terrorbomber som førte til IDF’s operasjon “Defensive Shield.”

Det hysteriske, ekstreme hatet mot Vesten, og spesielt mot Israel, er varemerket for mange ISM-medlemmer. Ifølge ISMs mediakoordinator Flo Rosovski er “Israel en ulovlig stat som ikke burde eksistere.” For ISM, akkurat som for IHH, er merkelapper som “fredsaktivister” og “humanitære hjelpearbeidere” bare praktiske skalkeskjul for dette hatet.
I tillegg er denne venstreorienterte-islamistiske alliansen støttet og legitimert av mainstream frivillige organisasjoner som Human Rights Watch og Amnesty International.

Ikke desto mindre smertelig er det hvordan HRW i mai 2009 ønsket velkommen midler fra Saudi Arabia ved å fremheve behovet for å imøtegå jødiske og “pro-Israel” pressgrupper, og dokumentasjonen av gruppens systematiske anti-israelske partiskhet. Denne organisasjonen sluttet seg umiddelbart til fordømmelsen av Israel.
Disse en gang så respekterte vaktbikkjer har blitt en del av arbeidet for å kriminalisere legitime svar på terror, gjennom falske beskyldninger om brudd på menneskerettighetene.

For “fredsaktivistene” om bord i “Free Gaza”-flotiljen blir dødsfall og bilder av vold fra turen deres sett på som en stor suksess. Som en embetsmann i IHH i Istanbul sa: “Vi er svært takknemlig for israelske myndigheter.” Nok en gang er Israel i første linje i denne strategien. Men nestemann i køen er NATO og Vesten, – i Afghanistan, Irak, Pakistan, Jemen og andre steder.

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?