Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

Når Norge «refser Israel»

Sommerens gladnyhet for den anti-israelske venstresiden var et presseoppslag om at den norske regjeringen har funnet det nødvendig å gi israelske myndigheter refs for sin intensjon om å følge landets lover (og Oslo 2-avtalen) når det gjelder å stanse byggevirksomhet som det ikke er gitt byggetillatelse til. Det norske initiativet ble meddelt den israelske regjeringen ad diplomatisk vei, noe som understreker at Regjeringen anser saken for å være viktig for ivaretakelsen av Norges interesser i området.

Slik tradisjonen i senere tid har blitt, skjedde også dette vedtaket i Regjeringen som oppfølgning av et ønske fra EU og et krav fra SV i Stortinget hvor utenriksministeren 11. juni kunne opplyse at «Norge har uttrykt dyp bekymring over denne saken i en felles uttalelse med EU 12. mai.» Hun opplyste videre bl.a. at «… Norge har også tidligere oppfordret Israel til å trekke ordre om riving av flere bygninger og annen infrastruktur. Gjennom FNs kontor for koordinering av humanitær innsats (Ocha) og Flyktninghjelpen har vi vært med på å finansiere en skole i landsbyen. … Vi har tatt saken opp direkte med israelske myndigheter og har bedt om at beslutningen ikke iverksettes.» Flyktninghjelpens virksomhet i området finansieres av Utenriksdepartementet og bl.a. EU.

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

Når Norge refser Israel

Sommerens gladnyhet for den anti-israelske venstresiden var et presseoppslag om at den norske regjeringen har funnet det nødvendig å gi israelske myndigheter refs for sin intensjon om å følge landets lover (og Oslo 2-avtalen) når det gjelder å stanse byggevirksomhet som det ikke er gitt byggetillatelse til.  Det norske initiativet ble meddelt den israelske regjeringen ad diplomatisk vei, noe som understreker at Regjeringen anser saken for å være viktig for ivaretakelsen av Norges interesser i området. Slik tradisjonen i senere tid har blitt, skjedde også dette vedtaket i Regjeringen som oppfølgning av et ønske fra EU og et krav fra SV ...

Mer...

Mezuzah

Fransk boligselskap liker ikke jødiske tradisjoner

Et boligselskap i Frankrike forlangte at en jødisk familie skulle fjerne sin mezuzah fra sin plass på utsiden av døren, på dørkarmen. Begrunnelsen var at "ingen personlige effekter skal vises på utsiden av boligen". Det er The Foncière Bergé Corp som på denne måten uttrykte sine holdninger mot den jødiske familien Saada. De bor i Montpellier i Sør-Frankrike. Den jødiske religion krever at den lille beholderen med bønner plasseres på dørkarmen på utsiden av døren, ifølge rabbi Shmuel Shapira i den jødisk-ortodokse gruppen Tzohar Orthodox Rabbinical Group. Nettstedet Eretz spør hvorfor andre beboere som har sin dørmatte på utsiden, ikke også blir bedt ...

Mer...

Verdensmesterskapet i selvmål

Landsorganisasjonen, LO, og tilknyttede "Sondergruppen" så som Fagforbundet, Fellesutvalget for Palestina, Palestinakomitéen og dens frontorganisasjon "Akademisk og kulturell boikott av Israel," AKLUBI, har i sommer slått seg sammen med halvannet hundre liknende "spesialstyrker" fra Europa i en kampanje mot den jødiske staten Israels bidrag til europeisk sivil og militær sikkerhet. Problemet deres er at israelsk teknologi og erfaring i bekjempelse av terror og infiltrasjon er effektiv og sterkt etterspurt i Europa som kjemper en tapende kamp mot en voksende bølge av både hjemmelagede og hjemvendte terrorister som er ferdig utdannede og kamptestet i Syria og andre land i Midtøsten, som LO ...

Mer...

Norsk utenriks- og forsvarspolitikk

Ved flere anledninger har vi fått inntrykk av at utenriksministerens oppgave har vært å ivareta utlandets interesser overfor Norge.  Vi har satt spørsmålstegn ved standpunkter vi mener ikke kan være i Norges interesse, og vi blir mer og mer usikre på hvilket partipolitisk grunnlag vår utenrikspolitikk bygger på.  Tradisjonelt har norsk utenriks- og forsvarspolitikk vært oppfattet som en ukontroversiell fellesnevner med bred politisk støtte i Stortinget hvor hovedformålet har vært å sikre Norges suverenitet, territorielle integritet og politiske handlefrihet.  Er dette bare en gammel floskel? Norges forhold til USA har alltid vært et sentralt og overordnet element i vår utenriks- og ...

Mer...

Arbeiderpartiet og den jødiske staten

Som vi tidligere har bemerket kan utbrudd av antisemittiske hendelser ha sesongvariasjoner hvor ferietiden er en av høysesongene.  Denne sommeren er intet unntak, og vi registrerer slik virksomhet fra øverst til nederst i samfunnet.  Regjeringen topper listen med sin eksklusive særbehandling av den jødiske staten i FN, tett fulgt av allmennkringkasteren NRK som uanfektet gjentar gamle løgner om Israel.  Nederst på rangstigen finner vi en iransk popartist som i likhet med MDG-islamisten Shoaib Sultan har skapt egenreklame i mediene med sitt skjendige og åpenlyst rasistiske angrep på jødene. Et fenomen vi ikke har sett mye av tidligere, er at det knapt ...

Mer...

Forsvarer Norge krigsforbrytelser?

Den 13. juni sammenkalte FNs Hovedforsamling til spesialsesjon og krisemøte for å vedta en resolusjon fremmet av Algerie og Tyrkia og "Staten Palestina" på vegne av PLO og Hamas.  I Sikkerhetsrådet ble dette angrepet på Israel avvist av USA som også uten hell forsøkte å moderere angrepene på Israel i Hovedforsamlingen. I den vedtatte resolusjonen som formelt er en rent politisk meningsytring og ikke har noen som helst rettslig bindende virkning, beklager forsamlingen bl.a. Israels "bruk av enhver overdreven, uforholdsmessig og vilkårlig makt fra de israelske styrkenes side mot palestinske sivile på det okkuperte palestinske territoriet, inkludert Øst-Jerusalem, og spesielt på ...

Mer...

Agurktiden kom tidlig i år

I likhet med kirkelige høytider som jul og påske, har sommer og ferietid med knapphet på store nyheter, tradisjonelt vært høysesong for medienes opptatthet av jødene og den jødiske staten.  Tidlig sommervarme har i år fremskyndet denne spesielle opptattheten av Israel som kjennetegner norske medier.  Sommerens første politiske heteslag registrerte vi hos Arbeiderpartiets Anniken Huitfeldt som i NRK-nyhetene fortalte at "Israel skyter demonstranter i ryggen på flere hundre meters hold."  Hun krever at våpenblokaden av Gaza må oppheves slik at demonstrantene hennes kan besvare ilden mer effektivt.  Spørsmålet er fremdeles om det finnes intelligent liv på den planeten hvor hun befinner ...

Mer...

Kartet som er distribuert av IDF viser målene for omkring 100 raketter og granater skutt Hamas mot Israel den 30. mai 2018.

Et brennende ønske om blodig krig

Etter å ha tilbrakt natten i tilfluktsrom gikk israelske barn på skolen som vanlig den 30. mai.  Mer enn 100 raketter og granater, avfyrt av Hamas på Gazastripen mot sivile landsbyer i Israel, har de siste dager komplisert dagliglivet for mange israelere, men den palestinske bønnen om krig har ikke fått den ønskede respons.  Israel eliminerte noen av våpen- og rakettfabrikkene til Hamas som svar, men ellers var det forholdsvis stille i området.  Når Israel sier at de besvarer ild med ild og stillhet med stillhet, betyr det ikke "våpenhvile" slik enkelte medier vil ha det til.  Det betyr bare ...

Mer...

Kritisk særbehandling av Israel er diskriminerende

For noen år siden skapte Sør-Afrikas sjefsrabbiner, Warren Goldstein, internasjonal debatt da han i et oppslag i The Jerusalem Post hevdet at den beste beskrivelsen av anti-israelske aktivisters anstrengelser var gitt av en viss propagandaminister som skal ha uttalt at "hvis du forteller en løgn som er stor nok, og fortsetter å gjenta den, vil folk til slutt begynne å tro på den." Saken gjaldt fremstillingen i mediene av Israel som "apartheid-stat," noe rabbi Goldstein hadde personlig erfaring omkring som ikke-hvit innbygger i den sør-afrikanske apartheid-staten.  Men både de store og de små løgnene om Israel dreier seg om langt flere ...

Mer...

Løgnen om deling av Jerusalem

USAs erkjennelse av det faktum at Jerusalem har vært det jødiske folks hovedstad i mer enn 3000 år og den gjenopprettede staten Israels hovedstad i 70 år, har stukket hull på en verkebyll som i mange år har vært til skade for Israels samkvem med den vestlige verden.  Frykten for ikke å fremstå som spesielt vennligsinnet overfor den islamske og især den arabiske verden har gjennom 70 år fått vestlige regjeringer til å utvise kreativitet når det gjelder å finne begrunnelser for ikke å legge sine ambassader til Israels hovedstad.  Men de har aldri hatt problemer med å finne frem ...

Mer...

Jimmy Carter fortsetter å spre løgner om Israel

«Velg-og-vrak»-diplomaten Jimmy Carter

Det er alltid interessant når Jimmy Carter løfter hodet fra dypet av sitt eksil-presidentskap, som et murmeldyr som aldri gir opp. Den største forskjellen er at når murmeldyrene løfter hodet, varsler det enten mer vinter eller en tidlig vår. I Carters tilfelle er det alltid Israel som svertes og anklages. Som den berømte spydigheten president Reagan serverte ham – passende og kontant: – There you go again. – Der har du det. Eller, – der ser dere.

Dette var en frase Reagan stadig kom med under valgkampen mot Carter, og siden gjennom hele sitt presidentskap, og som derfor ble en svært så effektiv talemåte.

Det nye er at Jimmy Carter bruker den nylige årsdagen for FNs delingsplan til å bli hørt. Han er simpelthen for smart til å gjøre feil av slike dimensjoner som dem han presenterte i sin artikkel i NY Times, så jeg må skrive det på kontoen for å villede leseren med vilje. La meg se på noen av feilene hans.

Det er Jonathan Feldstein som skriver artikkelen. Han er født og utdannet i USA. I 2004 emigrerte han til Israel. Feldstein er gift og har fire barn. De tretti siste årene har han jobbet med frivillige pengeinnsamlinger, og har skaffet seg respekt som brobygger mellom kristne og jøder. Han skriver på store kristelige nettsteder om Israel, og lever som ortodoks jøde.

For de uinnvidde: Hvis araberne (de eneste som ble kalt «palestinere» den gangen var jøder) hadde akseptert FNs delingsplan den 29. november 1947, så hadde de i dag hatt en stat side om side med Israel.

Carter benekter dette, og det er feil når han sier at «freden står i fare for å gå tapt», som om Israel er den eneste årsaken til fraværet av fred. Faktum er at om araberne la ned sine våpen og stoppet sin retorikk og sin oppfordring til vold mot Israel, så ville de hatt fred i morgen. Han skriver med arroganse, som om kun hans stemme var den gyldige. Sannheten er at mange presidenter har sagt sannheten, den sannheten som Carter så beleilig ignorer.

For eksempel president Clinton, fra samme parti, Demokratene. Han kan trygt sies å ha brukt mye tid på konflikten mellom Israel og araberne. Clinton anklaget palestinerne direkte for at forhandlingene ikke lykkes i hans presidenttid. «Det tok livet av meg å gi palestinerne en stat. De avviste en avtale jeg hadde til dem, som ville ha gitt dem hele Gaza … mellom 96 og 97 prosent av Vestbredden, land i Israel som kompensasjon, i det hele tatt.» Han ga Arafat direkte skylden for at Camp David-forhandlingene i 2000 mislykkes.

Carter fortsetter med alle sine halve sannheter, ikke-sannheter og halvkvedede viser å anklage Israel for det faktum at palestina-araberne ikke er israelske borgere. Selvfølgelig er de ikke det. De vil ha sin egen stat. Hvorfor skulle de være israelske borgere? Mange palestinske arabere har ikke noe statsborgerskap der de lever i Syria, Libanon og andre steder. Hvorfor plukker Carter ut Israel, den jødiske staten som ansvarlig for å gi statsborgerskap til ikke-israelske palestinske arabere som lever i det palestinske selvstyreområdet? Har ikke alle stater egentlig rett til selv å bestemme hvorvidt enhver uten borgerskap skal få borgerskap?

Han legger til den absolutte løgn at «de fleste (palestinske arabere) lever under israelsk militærstyre.» Det er absurd. De fleste, den store majoritet av dem, lever under palestinsk selvstyre eller er styrt av Hamas. Dette er enkle fakta som han med vilje snur på hodet.

Carter blåser opp antall israelske beboere i Judea og Samaria, «Vestbredden» (eller det han kaller Palestina) med rundt 50 %, fra rundt 400.000 til 600.000. Han må hatt hodet sitt sittende fast i forholdene da han selv var president og inflasjonen var rekordhøy.  Uansett, han tar grusomt feil, og det med fullt overlegg.

Det er mange narrativer i det som utgjør konflikten her, men å ignorere og presentere fakta feil er under beltestedet. Carter har drukket palestinsk boblevann, og med det følger 100 prosent anklage mot Israel, og 100 prosent frikjennelse for palestinerne. I den verdenen kan Israel ikke gjøre noe som helst riktig, og palestinerne ikke noe galt, slik Carter ser det.

For eksempel ignorerer ikke Carter bare at tusener av israelere (og amerikanere) har blitt drept og lemlestet av palestinsk arabisk terror bare siden han selv forlot kontoret, men i sin beryktede bok hvor han beskylder Israel for apartheid, antyder han at slik terror er legitim. Carter ignorer de flere titalls terrortunneler som er bygget, og de tusener av raketter som hans venner i Hamas har avfyrt, og unnskylder oppførselen deres med at «gutter er gutter». Han ser helt bort fra det foraktelige tyveriet av ressurser som kunne ha blitt brukt for å bygge den staten Palestina han gjør seg til talsmann for, i stedet for å ødelegge Israel med dem. Carter lukker øynene for at Hamas bruker sivile som menneskelige skjold – selve definisjonen på en krigsforbrytelse.

Verdensledere har fordømt Hamas’ brudd på menneskerettighetene. Man kan nevne president Obama, generalsekretær Ban Ki-Moon, statsminister Cameron, kansler Merkel, president Hollande og statsminister Harper. President Clintons kommentar er kanskje den tydeligste:

«Hamas var fullstendig klar over hva som ville skje om de lot det regne raketter inn i Israel. De avfyrte ett tusen, og de har en strategi som går på å presse Israel til å drepe deres egne sivile slik at resten av verden vil fordømme dem. De (Israel) vet at når Hamas angriper dem, så har Hamas regien på en situasjon som de ikke kan tape, politisk sett. For de (israelerne) kan si: – hvis jeg angriper dem tilbake, så gjemmer de seg alltid bak sivile. Da dreper jeg sivile. Og hvis vi ikke gjør det, så ser vi ut som tåper som lar noen skyte ett tusen raketter på oss, og vi responderer ikke.» Men Carter forblir døv, stum og taus.

Og Carter leer ikke på øyelokket over at dette «Palestina» ville ha blitt Judenrein. Det ville blitt forbud for jøder å bo der, selv om dette kolliderer med hele Delingsplanen han skriver til minne om. Man kunne kalle dette «velg og vrak»-diplomati.

Under et besøk i Israel i 2009 var Carter i nabolaget mitt sør for Jerusalem. Han refererte til dette som områder som Israel vil beholde i en endelig løsning. Nå er det ikke opp til Carter hva Israel skal gi fra seg eller ikke, men han motsier seg selv når han bruker uttrykket at «alle israelske bosettinger er illegale.» Carter presenterer det som om det ikke finnes like gyldige, men motsatte meninger. Han preker som om hans syn er evangeliet, som om hans initialer gjennomsyrer ham med guddommelig sans. Hvis slike samfunn var ulovlige, hva gir Carter retten til å bestemme hva som kan forbli eller ikke forbli israelski en fredsavtale med våre naboer?

Carter utgir seg for å være kristen, men noen må ha puttet et viskelær inn i bibelen hans og tatt bort alt som står om at Gud ga Israels land til det jødiske folk. Kunne noen være så snill å sende ham en ny bibel og be for at han må finne veien?

Jeg har fulgt Carter siden jeg var student på Emory, da han begynte på det vi kaller hans eksil-presidentskap. Han er fremdeles sint for at han tapte valget i 1980, og at statsminister Begin ikke vendte om og gjorde alt som Carter ønsket under fredssamtalene med Egypt. Jeg har utfordret ham personlig på hans halvsannheter og feil påstander, også skriftlig. Vi var vant til det den gangen, og dessverre har ingen ting endret seg. Hans ondskap mot Israel sprer seg som hjernekreft, og er en sykdom han bruker for å smitte andre. Han trenger at noen utfordrer ham og ikke tillater at disse feilaktige påstandene går upåaktet hen. President Reagans hånlige bemerkning er like gyldig i dag som den gangen.

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?