Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

Den norske koblingen til terror

Vi har ofte omtalt norske myndigheters støtte til organisasjoner som agiterer for boikott av Israel. Dette skjer på tross av at Regjeringen i Statsbudsjettet har erklært at den ikke støtter boikott av Israel. Den siste saken gjaldt boikott-organisasjonen Fellesutvalget for Palestina som med offentlig støtte har konstruert en «rapport» med usannheter om noe de kaller Israels «vannkrig» mot den Palestina-arabiske befolkningen i Judea og Samaria. Men dette er ikke et enestående tilfelle. Antisemittisk grums synes å ha blitt en varig bestanddel i norsk organisasjonsliv med eller uten offentlig støtte.

I mange år har vi også omtalt deler av det «bistandsarbeidet» norske organisasjoner som Flyktninghjelpen og Norsk folkehjelp driver for å undergrave Israels legitimitet og internasjonale omdømme ved hjelp av politisk agitasjon og usannheter. Vi formidler denne informasjonen til norske myndigheter som later som om de ikke hører og fortsetter støtten som har en åpenbar anti-israelsk og pr. definisjon en antisemittisk profil og konsekvens. For to år siden lanserte Regjeringen en handlingsplan mot antisemittisme som først nå, etter purring i Stortinget, ser ut til å kunne komme i drift, – kanskje allerede til våren?

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

Den norske koblingen til terror

Vi har ofte omtalt norske myndigheters støtte til organisasjoner som agiterer for boikott av Israel.  Dette skjer på tross av at Regjeringen i Statsbudsjettet har erklært at den ikke støtter boikott av Israel.  Den siste saken gjaldt boikott-organisasjonen Fellesutvalget for Palestina som med offentlig støtte har konstruert en "rapport" med usannheter om noe de kaller Israels "vannkrig" mot den Palestina-arabiske befolkningen i Judea og Samaria.  Men dette er ikke et enestående tilfelle.  Antisemittisk grums synes å ha blitt en varig bestanddel i norsk organisasjonsliv med eller uten offentlig støtte. I mange år har vi også omtalt deler av det "bistandsarbeidet" norske ...

Mer...

Hva er det Regjeringen støtter?

Den 5. april lanserte Fellesutvalget for Palestina en rapport om noe de fremstiller som Israels "vannkrig" mot den Palestina-arabiske befolkningen.  Denne rapporten som er ført i pennen av den frivillige organisasjonen Fivas, påstås å være "et bidrag i det internasjonale arbeidet for å styrke palestinerne sin kollektive rett til selvbestemmelse og egen stat."  Vi tror ikke den er det.  Hele rapporten om Israels "vannkrig" mot Palestina-arabere er en gjentakelse av en gammel ondskapsfull usannhet om at Israel stjeler vannet fra den arabiske befolkningen i Judea og Samaria. For dem som måtte være usikre på hvem dette fellesutvalget er, så består det ...

Mer...

Hva er det som splitter?

”Jeg vil være den jeg er og si min mening,” var Sylvi Listhaugs kommentar til hvorfor hun trakk seg fra Regjeringen Solberg.  Det er en meget talende begrunnelse for den beslutningen hun tok etter møtet med statsministeren kvelden før.  Vi skal ikke gjennomgå denne saken, men si litt om hvordan den ser ut fra utsiden, ‒ der hvor de norske mediene, ekspertene og politikerne ikke befinner seg. Det vi opplever er et varsko, ‒ et illevarslende tegn på at noe er galt et sted bak kulissene.  Enhver norsk politiker har nemlig plikt til å være den de er og ikke mene ...

Mer...

Misbruk av Operasjon dagsverk

Om Operasjon dagsverk leser vi at det arrangeres årlig av norsk ungdom og organiseres i regi av Elevorganisasjonen.  Tanken bak Operasjon dagsverk er at ungdommer i Norge skal gi en dag av sitt skoleår og jobbe slik at vanskeligstilt ungdom andre steder i verden også skal få muligheten til å få utdanning.  Det er en edel tanke å ville gi av sin overflod for å hjelpe ungdom andre steder i verden.  I år har man vedtatt at Operasjon dagsverk skal brukes til å finansiere hjelp til palestinsk ungdom. Det er organisasjonen KFUK-KFUM Global som i år har fått innvilget søknaden om ...

Mer...

Den palestinske farsen

Gjennom flere tiår har vi hørt om Norges innsats for å skape fred i Midtøsten.  Profilert som diplomatiets verdensmester i fredsskapende arbeid har Utenriksdepartementets folk, sterkt tilskyndet av LO og Arbeiderpartiet, oppsøkt konfliktområder verden rundt og bistått med penger, hemmelige møterom og diplomatiske prosesser for å skape fred.  Mest iøynefallende og langvarig har denne virksomheten vært i Midtøsten hvor Norge på 1990-tallet påtok seg oppgaven å være hovedsponsor for fred mellom Israel og de Palestina-arabiske organisasjonene som var tilknyttet PLO og den gang levde i eksil i Tunisia.   I dag, utallige milliarder av bistandskroner og flere tusen menneskeliv fattigere, er ...

Mer...

Fredsplan – for hvem?

Forventningene til president Donald Trumps lenge annonserte forslag til løsning på den arabisk-israelske konflikten er voksende, og det går knapt en dag uten at denne planen, som ingen ennå har sett, blir gjenstand for spekulative kommentarer og analyser i internasjonale medier.  Det eneste som er lekket fra Washington er vage utsagn om at ingen av partene kommer til å like eller mislike planen, og at det vil kreves smertefulle kompromisser. Dette minner sterkt om de beskrivelsene vi allerede har sett de siste 25 årene av alle de fredsplanene som har vært foreslått, enten fra partene selv eller fra mer eller mindre ...

Mer...

Israel forbereder seg på krig

Langsomt endrer situasjonen seg i Midtøsten.  Den regionale krigen som mediene for syv år siden entusiastisk beskrev som "den arabiske våren," er mange steder i ferd med å gå tom for ammunisjon.  Land ligger i ruiner og millioner av mennesker er fordrevet fra sine hjem.  Den fattigdommen og fortvilelsen som for syv år siden sendte folk ut i gatene for å protestere mot økende brødpriser har nådd et nivå vi aldri før har sett i denne del av verden.  Nå finnes det ikke brød å få for noen som helst pris for den jevne borger i de hardest rammede landene.  ...

Mer...

Politikken radikaliseres

Store endringer i velgeroppslutningen var synlige før varslersakene rammet de politiske partiene.  Radikaliseringstendensen på venstresiden fikk et tydelig utslag da det revolusjonære marxist-leninistiske partiet "Rødt" oppnådde å få en representant på Stortinget, samtidig som SV og de grønne forsvarte sine posisjoner.  I dag utgjør ifølge meningsmålingene denne radikale falanksen en blokk på omkring 15 prosent av velgerne til venstre for Arbeiderpartiet.  Det Arbeiderpartiet nå taper i oppslutning ser ut til å kompenseres på ytterste venstre fløy. At regjeringen Solberg med et nødskrik overlevde valget kan ikke forklares med at de borgerlige partiene holder ideologisk stand mot venstresiden.  Tydeligst ser vi dette ...

Mer...

Striden om Jerusalem

Israels hovedstad, Jerusalem, har vært omstridt i årtusener.  For enkelte synes det ikke å være mulig å legge til side engasjementet for denne byen.  Igjen og igjen dukker Jerusalem opp som et stridstema, og det skal ikke mer til enn at arkeologer graver frem historisk ugjendrivelige bevis for byens jødiske forhistorie, noe de har holdt på med gjennom halvannet århundre, før politikere over store deler av verden får problemer og reiser anklager mot Israel for å gjøre noe upassende. Den europeiske unions, EUs, sendemann til Israel har nylig utarbeidet en årsrapport til sin arbeidsgiver i Brussel hvor han går i rette ...

Mer...

Dagen etter Holocaustdagen

Minnet om jødeutryddelsen ble markert i Norge og en rekke andre vestlige land den 27. januar.  En tredjedel av den jødiske minoriteten i Norge ble under krigen sendt til leirene for å bli utslettet.  Dette er en historisk hendelse som helt riktig ikke må glemmes og ikke gjentas.  Men er det bare de døde jødene som bør få slik oppmerksomhet og omtanke?  Hva med dem som overlevde? Den tyske kansleren Angela Merkel sa på minnedagen at det er en skam at jødiske institusjoner i Tyskland i dag må leve med politibeskyttelse.  Det gjelder nok ikke bare i Tyskland.  Slik er situasjonen ...

Mer...

Jimmy Carter fortsetter å spre løgner om Israel

«Velg-og-vrak»-diplomaten Jimmy Carter

Det er alltid interessant når Jimmy Carter løfter hodet fra dypet av sitt eksil-presidentskap, som et murmeldyr som aldri gir opp. Den største forskjellen er at når murmeldyrene løfter hodet, varsler det enten mer vinter eller en tidlig vår. I Carters tilfelle er det alltid Israel som svertes og anklages. Som den berømte spydigheten president Reagan serverte ham – passende og kontant: – There you go again. – Der har du det. Eller, – der ser dere.

Dette var en frase Reagan stadig kom med under valgkampen mot Carter, og siden gjennom hele sitt presidentskap, og som derfor ble en svært så effektiv talemåte.

Det nye er at Jimmy Carter bruker den nylige årsdagen for FNs delingsplan til å bli hørt. Han er simpelthen for smart til å gjøre feil av slike dimensjoner som dem han presenterte i sin artikkel i NY Times, så jeg må skrive det på kontoen for å villede leseren med vilje. La meg se på noen av feilene hans.

Det er Jonathan Feldstein som skriver artikkelen. Han er født og utdannet i USA. I 2004 emigrerte han til Israel. Feldstein er gift og har fire barn. De tretti siste årene har han jobbet med frivillige pengeinnsamlinger, og har skaffet seg respekt som brobygger mellom kristne og jøder. Han skriver på store kristelige nettsteder om Israel, og lever som ortodoks jøde.

For de uinnvidde: Hvis araberne (de eneste som ble kalt «palestinere» den gangen var jøder) hadde akseptert FNs delingsplan den 29. november 1947, så hadde de i dag hatt en stat side om side med Israel.

Carter benekter dette, og det er feil når han sier at «freden står i fare for å gå tapt», som om Israel er den eneste årsaken til fraværet av fred. Faktum er at om araberne la ned sine våpen og stoppet sin retorikk og sin oppfordring til vold mot Israel, så ville de hatt fred i morgen. Han skriver med arroganse, som om kun hans stemme var den gyldige. Sannheten er at mange presidenter har sagt sannheten, den sannheten som Carter så beleilig ignorer.

For eksempel president Clinton, fra samme parti, Demokratene. Han kan trygt sies å ha brukt mye tid på konflikten mellom Israel og araberne. Clinton anklaget palestinerne direkte for at forhandlingene ikke lykkes i hans presidenttid. «Det tok livet av meg å gi palestinerne en stat. De avviste en avtale jeg hadde til dem, som ville ha gitt dem hele Gaza … mellom 96 og 97 prosent av Vestbredden, land i Israel som kompensasjon, i det hele tatt.» Han ga Arafat direkte skylden for at Camp David-forhandlingene i 2000 mislykkes.

Carter fortsetter med alle sine halve sannheter, ikke-sannheter og halvkvedede viser å anklage Israel for det faktum at palestina-araberne ikke er israelske borgere. Selvfølgelig er de ikke det. De vil ha sin egen stat. Hvorfor skulle de være israelske borgere? Mange palestinske arabere har ikke noe statsborgerskap der de lever i Syria, Libanon og andre steder. Hvorfor plukker Carter ut Israel, den jødiske staten som ansvarlig for å gi statsborgerskap til ikke-israelske palestinske arabere som lever i det palestinske selvstyreområdet? Har ikke alle stater egentlig rett til selv å bestemme hvorvidt enhver uten borgerskap skal få borgerskap?

Han legger til den absolutte løgn at «de fleste (palestinske arabere) lever under israelsk militærstyre.» Det er absurd. De fleste, den store majoritet av dem, lever under palestinsk selvstyre eller er styrt av Hamas. Dette er enkle fakta som han med vilje snur på hodet.

Carter blåser opp antall israelske beboere i Judea og Samaria, «Vestbredden» (eller det han kaller Palestina) med rundt 50 %, fra rundt 400.000 til 600.000. Han må hatt hodet sitt sittende fast i forholdene da han selv var president og inflasjonen var rekordhøy.  Uansett, han tar grusomt feil, og det med fullt overlegg.

Det er mange narrativer i det som utgjør konflikten her, men å ignorere og presentere fakta feil er under beltestedet. Carter har drukket palestinsk boblevann, og med det følger 100 prosent anklage mot Israel, og 100 prosent frikjennelse for palestinerne. I den verdenen kan Israel ikke gjøre noe som helst riktig, og palestinerne ikke noe galt, slik Carter ser det.

For eksempel ignorerer ikke Carter bare at tusener av israelere (og amerikanere) har blitt drept og lemlestet av palestinsk arabisk terror bare siden han selv forlot kontoret, men i sin beryktede bok hvor han beskylder Israel for apartheid, antyder han at slik terror er legitim. Carter ignorer de flere titalls terrortunneler som er bygget, og de tusener av raketter som hans venner i Hamas har avfyrt, og unnskylder oppførselen deres med at «gutter er gutter». Han ser helt bort fra det foraktelige tyveriet av ressurser som kunne ha blitt brukt for å bygge den staten Palestina han gjør seg til talsmann for, i stedet for å ødelegge Israel med dem. Carter lukker øynene for at Hamas bruker sivile som menneskelige skjold – selve definisjonen på en krigsforbrytelse.

Verdensledere har fordømt Hamas’ brudd på menneskerettighetene. Man kan nevne president Obama, generalsekretær Ban Ki-Moon, statsminister Cameron, kansler Merkel, president Hollande og statsminister Harper. President Clintons kommentar er kanskje den tydeligste:

«Hamas var fullstendig klar over hva som ville skje om de lot det regne raketter inn i Israel. De avfyrte ett tusen, og de har en strategi som går på å presse Israel til å drepe deres egne sivile slik at resten av verden vil fordømme dem. De (Israel) vet at når Hamas angriper dem, så har Hamas regien på en situasjon som de ikke kan tape, politisk sett. For de (israelerne) kan si: – hvis jeg angriper dem tilbake, så gjemmer de seg alltid bak sivile. Da dreper jeg sivile. Og hvis vi ikke gjør det, så ser vi ut som tåper som lar noen skyte ett tusen raketter på oss, og vi responderer ikke.» Men Carter forblir døv, stum og taus.

Og Carter leer ikke på øyelokket over at dette «Palestina» ville ha blitt Judenrein. Det ville blitt forbud for jøder å bo der, selv om dette kolliderer med hele Delingsplanen han skriver til minne om. Man kunne kalle dette «velg og vrak»-diplomati.

Under et besøk i Israel i 2009 var Carter i nabolaget mitt sør for Jerusalem. Han refererte til dette som områder som Israel vil beholde i en endelig løsning. Nå er det ikke opp til Carter hva Israel skal gi fra seg eller ikke, men han motsier seg selv når han bruker uttrykket at «alle israelske bosettinger er illegale.» Carter presenterer det som om det ikke finnes like gyldige, men motsatte meninger. Han preker som om hans syn er evangeliet, som om hans initialer gjennomsyrer ham med guddommelig sans. Hvis slike samfunn var ulovlige, hva gir Carter retten til å bestemme hva som kan forbli eller ikke forbli israelski en fredsavtale med våre naboer?

Carter utgir seg for å være kristen, men noen må ha puttet et viskelær inn i bibelen hans og tatt bort alt som står om at Gud ga Israels land til det jødiske folk. Kunne noen være så snill å sende ham en ny bibel og be for at han må finne veien?

Jeg har fulgt Carter siden jeg var student på Emory, da han begynte på det vi kaller hans eksil-presidentskap. Han er fremdeles sint for at han tapte valget i 1980, og at statsminister Begin ikke vendte om og gjorde alt som Carter ønsket under fredssamtalene med Egypt. Jeg har utfordret ham personlig på hans halvsannheter og feil påstander, også skriftlig. Vi var vant til det den gangen, og dessverre har ingen ting endret seg. Hans ondskap mot Israel sprer seg som hjernekreft, og er en sykdom han bruker for å smitte andre. Han trenger at noen utfordrer ham og ikke tillater at disse feilaktige påstandene går upåaktet hen. President Reagans hånlige bemerkning er like gyldig i dag som den gangen.

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?