Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

Israel forbereder seg på krig

Langsomt endrer situasjonen seg i Midtøsten. Den regionale krigen som mediene for syv år siden entusiastisk beskrev som «den arabiske våren,» er mange steder i ferd med å gå tom for ammunisjon. Land ligger i ruiner og millioner av mennesker er fordrevet fra sine hjem. Den fattigdommen og fortvilelsen som for syv år siden sendte folk ut i gatene for å protestere mot økende brødpriser har nådd et nivå vi aldri før har sett i denne del av verden. Nå finnes det ikke brød å få for noen som helst pris for den jevne borger i de hardest rammede landene. Opprøret ebber ut fordi det mange steder ikke er noen igjen til å føre det videre.

Men tragedien i den sunni-arabiske verden har ikke rammet den sjia-iranske like hardt. Etter at USAs Obama-administrasjon inngikk avtale med regimet i Teheran om å oppheve sanksjonene, mot at regimet tok en ti års pause i utviklingen av atomvåpen, har dette regimet styrket sitt hegemoni i regionen ganske kraftig, og arbeider aktivt for å sikre sitt fotfeste i land som Irak, Syria og Libanon.

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

Israel forbereder seg på krig

Langsomt endrer situasjonen seg i Midtøsten.  Den regionale krigen som mediene for syv år siden entusiastisk beskrev som "den arabiske våren," er mange steder i ferd med å gå tom for ammunisjon.  Land ligger i ruiner og millioner av mennesker er fordrevet fra sine hjem.  Den fattigdommen og fortvilelsen som for syv år siden sendte folk ut i gatene for å protestere mot økende brødpriser har nådd et nivå vi aldri før har sett i denne del av verden.  Nå finnes det ikke brød å få for noen som helst pris for den jevne borger i de hardest rammede landene.  ...

Mer...

Politikken radikaliseres

Store endringer i velgeroppslutningen var synlige før varslersakene rammet de politiske partiene.  Radikaliseringstendensen på venstresiden fikk et tydelig utslag da det revolusjonære marxist-leninistiske partiet "Rødt" oppnådde å få en representant på Stortinget, samtidig som SV og de grønne forsvarte sine posisjoner.  I dag utgjør ifølge meningsmålingene denne radikale falanksen en blokk på omkring 15 prosent av velgerne til venstre for Arbeiderpartiet.  Det Arbeiderpartiet nå taper i oppslutning ser ut til å kompenseres på ytterste venstre fløy. At regjeringen Solberg med et nødskrik overlevde valget kan ikke forklares med at de borgerlige partiene holder ideologisk stand mot venstresiden.  Tydeligst ser vi dette ...

Mer...

Striden om Jerusalem

Israels hovedstad, Jerusalem, har vært omstridt i årtusener.  For enkelte synes det ikke å være mulig å legge til side engasjementet for denne byen.  Igjen og igjen dukker Jerusalem opp som et stridstema, og det skal ikke mer til enn at arkeologer graver frem historisk ugjendrivelige bevis for byens jødiske forhistorie, noe de har holdt på med gjennom halvannet århundre, før politikere over store deler av verden får problemer og reiser anklager mot Israel for å gjøre noe upassende. Den europeiske unions, EUs, sendemann til Israel har nylig utarbeidet en årsrapport til sin arbeidsgiver i Brussel hvor han går i rette ...

Mer...

Dagen etter Holocaustdagen

Minnet om jødeutryddelsen ble markert i Norge og en rekke andre vestlige land den 27. januar.  En tredjedel av den jødiske minoriteten i Norge ble under krigen sendt til leirene for å bli utslettet.  Dette er en historisk hendelse som helt riktig ikke må glemmes og ikke gjentas.  Men er det bare de døde jødene som bør få slik oppmerksomhet og omtanke?  Hva med dem som overlevde? Den tyske kansleren Angela Merkel sa på minnedagen at det er en skam at jødiske institusjoner i Tyskland i dag må leve med politibeskyttelse.  Det gjelder nok ikke bare i Tyskland.  Slik er situasjonen ...

Mer...

Mobbing kan bekjempes

Mobbing og trakassering er igjen høyt på dagsorden i den norske debatten.  Det var kong Harald som slo an tonen i sin nyttårstale, og regjeringen følger opp med et klart standpunkt: Mobbetallene blir en av de første oppgavene den nye kunnskaps- og integreringsministeren Jan Tore Sanner (H) vil ta tak i.  Vi ønsker ham lykke til. Det er forresten to år siden Regjeringen annonserte nye tiltak mot mobbing, men politiske erklæringer ser ikke ut til å hjelpe stort.  Fremdeles rapporteres det om urovekkende mye mobbing blant barn og unge, og inntrykket forsterkes av den nye bølgen av "metoo"-varsler som avslører at ...

Mer...

Om å gi havre til en død hest

Mens norske medier mest har vært opptatt av politikernes privatliv, har det skjedd utvikling i konfliktene i Midtøsten.  Den 14. januar markerte man i Tunisia 7-årsminnet for den oppstanden som mediene og "ekspertene" valgte å kalle "Den arabiske våren."  De var den gang  sikre på at de var vitne til en revolusjonær flodbølge med krav om frihet og demokrati i den arabiske verden.  Journalistene oppfattet ikke at det var de stigende brødprisene man demonstrerte mot.  Nå har folket samlet seg i gatene på ny og av samme grunn.  Levekårene for araberne har gått fra vondt til verre.  Behovet for nødhjelp er ...

Mer...

Norge og fredsprosessen

I 25 år har det pågått forhandlinger mellom israelske myndigheter og representanter for den Palestina-arabiske befolkningen med sikte på å komme frem til en freds- og selvstyreavtale med palestinerne.  Nokså raskt fikk man på plass en avtale om prinsippene for fredsprosessen, Oslo 1-avtalen av 1993, og to år senere en midlertidig avtale om palestinsk selvstyre som også la opp et detaljert løp for videre forhandlinger frem til en endelig fredsavtale.  Ingen av avtalene sier noe spesifikt om hvilken endelig form det palestinske selvstyret skal ha, men utelukker heller ikke en tostatsløsning.  Det viktigste kravet til en løsning er at de ...

Mer...

Norge og USA i det nye år

Den 10. januar skal statsminister Erna Solberg møte USAs president Donald Trump til politiske samtaler i Det hvite hus.  "Det viktigste med dette møtet er å få rekonfirmert det gode samarbeidsforholdet mellom Norge og USA, både direkte mellom landene og i NATO. Det er jo grunnplanken i vår sikkerhetspolitikk," sier Solberg til VG.  Vi ser frem til dette møtet fordi det vil avklare hvorvidt disse politiske lederne står ved sine ord og gjensidige forpliktelser, eller om de farer med tomt snakk. Det gode samarbeidsforholdet mellom Norge og USA har vært et selvfølgelig tema så lenge Norge har vært en selvstendig stat, ...

Mer...

FN og Norge går mot USA og Israel

Den 18. desember forsøkte FNs Sikkerhetsråd å gjenta fjorårets uvennlige handling mot Israel da araberstatene, den gang anført av Obama-administrasjonen i USA og de øvrige stormaktene, gikk til frontalangrep på den jødiske staten med en svært fiendtlig resolusjon som underkjenner Israels rettigheter i Judea, Samaria og Øst-Jerusalem.  I år var det president Trumps påpekning at Jerusalem er Israels hovedstad som var tema for Sikkerhetsrådets juleavslutning mot Israel. President Trump og hans folk var imidlertid på plass og avviste hele saken.  USAs FN-ambassadør Nikki Haley gjorde det klart for forsamlingen at resolusjonen som var fremmet av det borgerkrigsherjede Jemen, representerer en ...

Mer...

Antisemittismens kår i Norge

Norges manglende forutsetning for å spille en konstruktiv rolle som fredsmekler i konflikten mellom Israel og de palestinske selvstyremyndighetene fikk forklarende illustrasjoner forleden.  Omtrent samtidig med at Regjeringen reagerte skarpt på at USA anerkjenner Jerusalem som Israels hovedstad, publiserte Holocaust-senterets sin nye rapport om "Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2017."  Den fremstilles som en oppfølging av undersøkelsen "Antisemittisme i Norge? Den norske befolkningens holdninger til jøder og andre minoriteter" fra 2012, men går utover den rammen i og med at den sidestiller og likestiller befolkningens holdninger til jøder og muslimer ("andre minoriteter").  Denne endringen har antakelig vært ansett ...

Mer...

Israel minnes sine kjære

Memorial Day. De fleste har mistet noen de var glad i eller kjente.

Memorial Day. De fleste har mistet noen de var glad i eller kjente.

Hva er det med dette landet, dette folket? Alt er annerledes. Det gjelder åpenbart andre regler for dem enn for oss andre.

Når vi blir angrepet av sinte menn som tilber Allah, kjenner vi det koker. – Hva har vi gjort dem? Har vi ikke bare vært snille, tilbudt dem ly for krigen, gitt dem mat og hus, av vårt overskudd. Det er da urettferdig at de skal hate oss sånn.

Annerledes er det når de angriper jødene. Israel. Det eneste demokratiet, det eneste utviklede landet i regionen, sett med våre øyne i alle fall, helt likt oss selv på mange måter, men likevel. Det vi må lide når terrorister angriper oss, er uforskyldt. Israel må lide på grunn av at de «okkuperer». Denne oppsiktsvekkende holdningen ble for eksempel uttrykt i tiden etter 22/7 og de grusomme drapene Anders Behring Breivik begikk, og Israel uttrykte medfølelse og et aldri så lite: «forstår dere oss nå?» Mannen som målbar de ekstreme, men likevel så svært vanlige holdningene, var Norges offisielle representant til Israel, ambassadør Svein Sevje.

Men neida. Vi forstår ikke jødene nå. Vi forsto dem ikke etter 22/7, ikke etter Gaza-krigene, ikke under Mavi Marmara-episoden, og vi forstår dem ikke når de slår ned på knivstikkende, «Allahu Akbar»-skrikende arabere og stopper dem før de dreper enda flere. Vi enser det ikke, det er sannheten. Vi bryr oss i hvert fall ikke så mye at vi sender reportasjer i mediene. Hvis vi skulle komme til å gjøre det, er det – hold deg fast – med motsatt fortegn. I morges viste NRK tekst-TV en nyhetssak hvor Israel bombet et mål og noen «palestinere» skulle ha blitt drept – og så opplyste man at det også var sendt – samtidig – raketter derfra.

At staten Israel som det demokrati det er, har plikt og full anledning til å forsvare sine borgere mot rakettangrepet – som kom først – kommer visst ikke opp på skjermen for disse menneskene.

Men det er ikke noe nytt. Antisemittismens historie er full av slike «annerledes». Den franske filosofen Alain Finkielkraut skrev i 2000 at «parentesen har lukket seg» om voldsbølgen som rammet jøder i Europa. «Jødenes hjerter er tunge. For første gang siden krigen er de redde.»

De tre forfatterne Eriksen, Harket og Lorentz skriver i sin bok «Jødehat» følgende:

«Sammenhengen mellom konflikten i Midtøsten og angrepene på jødiske minnesmerker, gravlunder, forretninger, synagoger og skoler er omstridt, men 60 år etter frigjøringen av Auschwitz er det i denne konflikten at hatet mot jødene finner sin legitimering.»

Altså handler ikke jødehatet om hva jødene gjør. Det handler ikke om uenighet med Israels regjering, som så mange hevder – og ser på deg med verdens blåeste og uskyldigste øyne. «Det må være lov å være uenige med Israel uten å bli beskyldt for antisemittisme!» Javisst. Så hva foreslår vi? Skal jødene fortsatt behandles ulikt alle oss andre? Midtøsten koker. Det drepes mengder av uskyldige sivile hver eneste dag, men verden står maktesløs og ser på massakrene. Man greier ikke samle seg om ett eneste tiltak. Knapt en skarve resolusjon greier man å sette underskriften sin under. Men hva er alle skjønt enige om, og hvilket land og folk har fått flere FN-resolusjoner mot seg enn alle disse andre?

Vi vet svaret.

Men jødenes lille, på mange måter fantastiske stat gir seg ikke over. Med en blomstrende økonomi som følge av høy arbeidsmoral og en stor grad av investeringsvilje og oppfinnsomhet feirer landet torsdag sin 68. uavhengighetsdag.  Men først skal de minnes sine 23.447 unge menn og kvinner som har måttet bøte med livet for å forsvare sitt lands frihet i disse årene. Blant dem som tjenestegjør i IDF – det israelske forsvaret – jøder, drusere, circassiere og noen muslimske samfunn, er det knapt noen som ikke er berørt, skriver Times of Israel. Alle har mistet en de kjenner, eller de kjenner en som har.

Klokka 20 ringer sirenene i hele landet for å markere et øyeblikks stillhet. Dette øyeblikket berører absolutt hele landet, man stanser opp i det man gjør, om man så kjører på veien. Her er alle de 8,5 millioner innbyggere i Israel samlet om én sak.

Kampen – forsvaret fortsetter. Bare sist år ble 68 israelere drept på jobb mens de forsvarte landet eller sørget for ro og orden. I tillegg ble 32 sivile mennesker brutalt drept av angripere. Før staten Israel ble etablert i 1948, ble 2.576 sivile og sionister drept i terrorangrep, et tall å merke seg for alle som støtter synspunktet til Svein Sevje, at jødene har seg selv å takke. Fordi. Fordi hva?

Det jødiske folk har sin opprinnelse i landområdene Judea og Samaria. Har vandret jøden Jesus omkring. Var han født på «Vestbredden», ettersom Betlehem ligger her? Også den gangen var jødeland okkupert, av romerne. Og før hans tid hadde hans forgjenger David sitt hovedsete i verdens mest omstridte hovedstad, Jerusalem. Er også den «palestinsk» – fordi en egypter ved navn Yassir Arafat fant det opportunt å kalle araberne i området for å ramme den jødiske staten?

Uttrykket «palestiner» ble for øvrig brukt i den britiske mandatperioden (1922-1948) for å identifisere jødene i området. Araberne i området ble derimot kalt, – ja hva tror vi? Arabere – enkelt nok. Selv kalte de regionen balad esh-Sham (Damaskus-provinsen).

I begynnelsen av 1947, da FN utredet muligheten for å dele området mellom jøder og arabere, argumenterte dessuten diverse arabiske talspersoner sterkt imot en slik deling, ettersom området etter deres mening var en del av «Sør-Syria», og ettersom det aldri hadde eksistert noe «palestinsk» folk eller «palestinere», var det i deres øyne urett å etablere en stat ex nihilo (ut av ingen ting) på syrisk suverent territorium.

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?