Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

Løgnen om deling av Jerusalem

USAs erkjennelse av det faktum at Jerusalem har vært det jødiske folks hovedstad i mer enn 3000 år og den gjenopprettede staten Israels hovedstad i 70 år, har stukket hull på en verkebyll som i mange år har vært til skade for Israels samkvem med den vestlige verden. Frykten for ikke å fremstå som spesielt vennligsinnet overfor den islamske og især den arabiske verden har gjennom 70 år fått vestlige regjeringer til å utvise kreativitet når det gjelder å finne begrunnelser for ikke å legge sine ambassader til Israels hovedstad. Men de har aldri hatt problemer med å finne frem dit når de har vært på sine mange statsbesøk og politiske møter. Problemet har vært å holde en maske overfor araberne slik at de ikke skulle falle for tanken å tro at man holdt Jerusalem for å være landets hovedstad.

Etter 1995 har begrunnelsen for å holde seg borte fra Jerusalem vært at spørsmål omkring Jerusalem i Oslo 2-avtalen var hensatt til sluttstatusforhandlingene om en fredsavtale med de palestinske selvstyremyndighetene. Denne begrunnelsen er imidlertid ikke holdbar fordi selv om fredsforhandlingene vil omfatte spørsmål som vedrører Jerusalem, så som spørsmål om forvaltning av og tilgang til hellige steder, så har det aldri vært tale om å forhandle om byens status som Israels hovedstad. Det spørsmålet ble endelig avgjort i 1948.

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

Løgnen om deling av Jerusalem

USAs erkjennelse av det faktum at Jerusalem har vært det jødiske folks hovedstad i mer enn 3000 år og den gjenopprettede staten Israels hovedstad i 70 år, har stukket hull på en verkebyll som i mange år har vært til skade for Israels samkvem med den vestlige verden.  Frykten for ikke å fremstå som spesielt vennligsinnet overfor den islamske og især den arabiske verden har gjennom 70 år fått vestlige regjeringer til å utvise kreativitet når det gjelder å finne begrunnelser for ikke å legge sine ambassader til Israels hovedstad.  Men de har aldri hatt problemer med å finne frem ...

Mer...

Iranske militære baser i Syria ødelagt av Israel som svar på iransk angrep 10. mai 2018. (Illustrasjon: IDF)

Irans krig mot Israel er i gang

Samtidig som europeiske og norske politikere gikk til angrep på president Trump for å ha trukket seg fra avtalen som ville utsette Irans anskaffelse av atomvåpen med noen få år, gikk Iran til militært angrep mot Israel.  Tidligere utenriksminister Barth Eide sier det er "underlig at Trump skal ødelegge en avtale som virker."  Det Barth Eide og andre politikere underslår er at avtalen i beste fall bare var ment å virke noen få år mens Iran forbereder seg ugjenkallelig som atommakt.  Hverken Barth Eide, Brundtland, Willoch eller Bondevik protesterer mot iranske militære angrep på Israel fra baser i Syria.  Den 10. ...

Mer...

Irans krig mot verden

Straks nyheten fra statsminister Netanyahu om at israelske agenter hadde stjålet Irans hemmelige atomarkiv ble publisert for et forbauset verdenspublikum, fikk mediene det svært travelt med å fortelle at de fleste av disse hemmelighetene var velkjente på forhånd.  Men dermed gikk de kanskje glipp av det som var hovedpoenget i saken: Atomavtalen med Iran ble mulig fordi Vesten valgte å tro at Iran ikke lenger har et aktivt program for å utvikle atomvåpen.  Irans ledere løy åpenlyst om dette, noe som hjalp dem med å få til en avtale som fjernet de strenge økonomiske sanksjonene mot landet som hindret dem både ...

Mer...

Antisemittismen er på fremmarsj

Det kommer stadig flere rapporter om markert økning i antisemittisk atferd og hendelser i Europa.  Vi merker tendensen også i Norge.  Mest åpenlys er utviklingen i EU-landene hvor den muslimske innvandrerbefolkningen er i ferd med å nå et nivå hvor dens ledere kan utøve reell politisk makt.  I Frankrike slår nå både landets kulturelle elite og  ledende politikere alarm, men krisen er like synlig i land som Spania, Belgia og Tyskland.  Spania er et spesielt mål for arabiske jihadister som dreper uskyldige mennesker for å gjenskape "det lykkelige Andalus."  Denne utviklingen er akseptert av ledelsen i EU som noe uavvendelig ...

Mer...

På Israels 70-årsdag

I disse dager feirer Israel at det er 70 år siden jødenes hjemland ble gjenopprettet som uavhengig stat.  Hendelsen hadde stor likhet med det som skjedde på Eidsvold 17. mai 1814 da Norge av valgte representanter for folket ble gjenopprettet som uavhengig kongerike.  Som i Norge feirer israelerne sin uavhengighetsdag ved å legge stor vekt på å vedlikeholde det historiske minnet.  For som nordmenn, er israelere flest klar over at uten bevissthet om historiske feil og mangler, er faren stor for å gjenta dem.  Som Norge var naboenes svar på uavhengigheten å gå til militært angrep og invasjon, og som ...

Mer...

Den norske koblingen til terror

Vi har ofte omtalt norske myndigheters støtte til organisasjoner som agiterer for boikott av Israel.  Dette skjer på tross av at Regjeringen i Statsbudsjettet har erklært at den ikke støtter boikott av Israel.  Den siste saken gjaldt boikott-organisasjonen Fellesutvalget for Palestina som med offentlig støtte har konstruert en "rapport" med usannheter om noe de kaller Israels "vannkrig" mot den Palestina-arabiske befolkningen i Judea og Samaria.  Men dette er ikke et enestående tilfelle.  Antisemittisk grums synes å ha blitt en varig bestanddel i norsk organisasjonsliv med eller uten offentlig støtte. I mange år har vi også omtalt deler av det "bistandsarbeidet" norske ...

Mer...

Hva er det Regjeringen støtter?

Den 5. april lanserte Fellesutvalget for Palestina en rapport om noe de fremstiller som Israels "vannkrig" mot den Palestina-arabiske befolkningen.  Denne rapporten som er ført i pennen av den frivillige organisasjonen Fivas, påstås å være "et bidrag i det internasjonale arbeidet for å styrke palestinerne sin kollektive rett til selvbestemmelse og egen stat."  Vi tror ikke den er det.  Hele rapporten om Israels "vannkrig" mot Palestina-arabere er en gjentakelse av en gammel ondskapsfull usannhet om at Israel stjeler vannet fra den arabiske befolkningen i Judea og Samaria. For dem som måtte være usikre på hvem dette fellesutvalget er, så består det ...

Mer...

Hva er det som splitter?

”Jeg vil være den jeg er og si min mening,” var Sylvi Listhaugs kommentar til hvorfor hun trakk seg fra Regjeringen Solberg.  Det er en meget talende begrunnelse for den beslutningen hun tok etter møtet med statsministeren kvelden før.  Vi skal ikke gjennomgå denne saken, men si litt om hvordan den ser ut fra utsiden, ‒ der hvor de norske mediene, ekspertene og politikerne ikke befinner seg. Det vi opplever er et varsko, ‒ et illevarslende tegn på at noe er galt et sted bak kulissene.  Enhver norsk politiker har nemlig plikt til å være den de er og ikke mene ...

Mer...

Misbruk av Operasjon dagsverk

Om Operasjon dagsverk leser vi at det arrangeres årlig av norsk ungdom og organiseres i regi av Elevorganisasjonen.  Tanken bak Operasjon dagsverk er at ungdommer i Norge skal gi en dag av sitt skoleår og jobbe slik at vanskeligstilt ungdom andre steder i verden også skal få muligheten til å få utdanning.  Det er en edel tanke å ville gi av sin overflod for å hjelpe ungdom andre steder i verden.  I år har man vedtatt at Operasjon dagsverk skal brukes til å finansiere hjelp til palestinsk ungdom. Det er organisasjonen KFUK-KFUM Global som i år har fått innvilget søknaden om ...

Mer...

Den palestinske farsen

Gjennom flere tiår har vi hørt om Norges innsats for å skape fred i Midtøsten.  Profilert som diplomatiets verdensmester i fredsskapende arbeid har Utenriksdepartementets folk, sterkt tilskyndet av LO og Arbeiderpartiet, oppsøkt konfliktområder verden rundt og bistått med penger, hemmelige møterom og diplomatiske prosesser for å skape fred.  Mest iøynefallende og langvarig har denne virksomheten vært i Midtøsten hvor Norge på 1990-tallet påtok seg oppgaven å være hovedsponsor for fred mellom Israel og de Palestina-arabiske organisasjonene som var tilknyttet PLO og den gang levde i eksil i Tunisia.   I dag, utallige milliarder av bistandskroner og flere tusen menneskeliv fattigere, er ...

Mer...

FN planlegger hvordan de skal ramme Israel

Medlemslandene i FNs generalforsamling er opptatt med å pønske ut hvordan de kan ramme Israel og begrense avgjørende menneskerettigheter som ytringsfrihet på den rasistiske “anti-rasisme”-konferansen “Durban III” som holdes i New York den 22. september.

Selv om Tsjekkia, Italias og Nederland nylig trakk seg i tillegg til at USA, Canada og Israel tidligere har varslet at de boikotter Durban III-konferansen, fortsatte forhandlingene i FNs hovedkvarter sist torsdag om hvor offensiv slutterklæringen kan være uten at flere land følger etter disse.

Durban III-konferansen vil markere 10-årsdagen for konferansen som ble holdt i Durban, Sør-Afrika i september 2001. Konferansen produserte Durban-erklæringen, som beskyldte kun ett land på jorden for rasisme, nemlig Israel. Derfor kan ingen forhandlinger skjule det faktum at Durban III er en minnemarkering av en konferanse og et resultat som huskes best for sin åpenlyse antisemittisme. Og det med Generalforsamlingens resolusjon som autorisasjon.

Likevel er det slik at FNs idé er at siden Generalforsamlingens hall i september likevel er full av regjeringssjefer som allerede er til stede for å åpne forsamlingen, så vil mer enn ett hundre av verdens ledere ønske Durban-erklæringen og dens rasistiske Israel-mantra velkommen for første gang. Durban I fikk med seg bare en håndfull slike ledere, som Yasser Arafat og Fidel Castro, mens Irans president Mahmoud Ahmadinejad var den eneste som deltok på Durban II.

Torsdag ble et utkast til en “politisk erklæring” som skal vedtas av generalforsamlingen på slutten av dagen den 22. september, lagt på bordet. Forhandlingene viste seg å være en giftig kombinasjon av FN-medlemmer som enten har en avledningsmanøvre som en slags forvridd strategi, eller som foretrekker mer åpne angrep på Israel.

De assisterende lederne fra Kamerun og Monaco gjorde agendaen smertelig åpenbar.  De insisterte på at 2001-erklæringen “ikke tar opp tidligere avtalt tekst” siden deres “mandat helt klart ikke er å reforhandle Durban-erklæringen.” Tvert imot vil Durban III ha deklarasjonen fra Durban “som grunnlag.”

I lys av en slik innrømmelse viste Tysklands manøvreringer seg som de mest patetiske av alle. Tyske diplomater annonserte at Tyskland er et fyrtårn for å bekjempe diskriminering. Så erklærte de at utkastet til erklæring, som altså tar opp i seg og forsterker Durban I, var et godt diskusjonsgrunnlag, og de forberedte seg lykkelig på å holde på videre, på denne “konstruktive” måten. De klarte å si fra om at å peke ut et enkeltland ikke ville være akseptabelt for dem.

Kort sagt mener Tyskland at en firkantet pinne kan passe inn i et rundt hull. Durban [I]-erklæringen peker ut Israel allerede. Formålet med Durban III er å applaudere Durban-erklæringen. Under Durban II i Genève i 2009 trakk Tyskland seg ut bare to dager før Ahmadinejad åpnet konferansen på årsdagen for Hitlers fødsel. Ifølge manus (som Tyskland visste om mange måneder på forhånd,) sa Ahmadinejad: “Ordet sionisme personifiserer rasisme som feilaktig baseres på religion, og misbruker nasjonalfølelse til å skjule sitt hat og sitt stygge ansikt.” Hvor lang tid tar det før tyskerne finner det ut denne gangen?

Og så er det Australia. På torsdag sa australske diplomater at de skulle stå i forhandlingene. De tenkte at erklæringsutkastet var et godt utkast og var håpefulle med tanke på fremtiden. Hva skjedde med Australias tidligere stemme, etter at de trakk seg ut av Durban II-konferansen fordi “leppestift på en larve” ikke er nok [for å gjøre den til en sommerfugl]?

Australia som går for en plass i Sikkerhetsrådet i høst, er redde. Australierne vet meget godt hva som skjedde med Canada under forrige valg til Sikkerhetsrådet. Kanadierne ble slått til tross for en enorm investering i FN gjennom flere tiår, åndelig, politisk og økonomisk, fordi Stephen Harpers regjering nektet å slutte å støtte Israel, og gi støtte til ytringsfrihet og andre rettigheter i sine møter hvor det var gjentatte utfordringer fra islamske og arabiske stater, både i FNs menneskerettighetsråd og generalforsamlingen. Tydeligvis er de australske prinsipper ikke akkurat så veldig viktige.

Inspirert av svakheten i de demokratiske statene over hele FNs system av menneskerettighetskonvensjoner, – på torsdag tenkte tydeligvis Storbritannia og Frankrike at dødsens stillhet var akseptabelt. Russerne presset på, og sendte rundt flere lange forslag til en Durban III-erklæring. Russerne samarbeider utvilsomt med de 56 landene i Organisasjonen for islamsk samarbeid.

Det russiske dokumentet krevde at generalforsamlingen den 22. september “uttrykker bekymring for bruken av retten til ytringsfrihet til å spre rasisme … og husk at utøvelsen av denne rettigheten medfører særlige forpliktelser og ansvar, og kan derfor være gjenstand for visse begrensninger.” Russerne insisterte også på at rekapitulering av Durban-erklæringen er et “solid fundament for kampen mot rasisme.”

Durban III blir, som det var lett å spå, en slagmark hvor veike, demokratiske land som er ivrige etter å tekkes andre, og frekke ikke-demokratier som holder makten i balanse seg imellom på generalforsamlingen. Hvor mange demokratier som vil fortsette etter spilleregler de ikke kan vinne med, er uklart. Det som er klart er at det ikke finnes noen mellomting når det spørres om du er for eller mot antisemittismens nye ansikt.

Artikkelen ble først publisert i Fox News.
Oversettelse: Willy Gjøsund

Les også
Italia og Nederland også ut av Durban III
Tsjekkia ut av Durban III

Les mer om Durban-konferansene

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?