Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

Når Norge «refser Israel»

Sommerens gladnyhet for den anti-israelske venstresiden var et presseoppslag om at den norske regjeringen har funnet det nødvendig å gi israelske myndigheter refs for sin intensjon om å følge landets lover (og Oslo 2-avtalen) når det gjelder å stanse byggevirksomhet som det ikke er gitt byggetillatelse til. Det norske initiativet ble meddelt den israelske regjeringen ad diplomatisk vei, noe som understreker at Regjeringen anser saken for å være viktig for ivaretakelsen av Norges interesser i området.

Slik tradisjonen i senere tid har blitt, skjedde også dette vedtaket i Regjeringen som oppfølgning av et ønske fra EU og et krav fra SV i Stortinget hvor utenriksministeren 11. juni kunne opplyse at «Norge har uttrykt dyp bekymring over denne saken i en felles uttalelse med EU 12. mai.» Hun opplyste videre bl.a. at «… Norge har også tidligere oppfordret Israel til å trekke ordre om riving av flere bygninger og annen infrastruktur. Gjennom FNs kontor for koordinering av humanitær innsats (Ocha) og Flyktninghjelpen har vi vært med på å finansiere en skole i landsbyen. … Vi har tatt saken opp direkte med israelske myndigheter og har bedt om at beslutningen ikke iverksettes.» Flyktninghjelpens virksomhet i området finansieres av Utenriksdepartementet og bl.a. EU.

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

Når Norge refser Israel

Sommerens gladnyhet for den anti-israelske venstresiden var et presseoppslag om at den norske regjeringen har funnet det nødvendig å gi israelske myndigheter refs for sin intensjon om å følge landets lover (og Oslo 2-avtalen) når det gjelder å stanse byggevirksomhet som det ikke er gitt byggetillatelse til.  Det norske initiativet ble meddelt den israelske regjeringen ad diplomatisk vei, noe som understreker at Regjeringen anser saken for å være viktig for ivaretakelsen av Norges interesser i området. Slik tradisjonen i senere tid har blitt, skjedde også dette vedtaket i Regjeringen som oppfølgning av et ønske fra EU og et krav fra SV ...

Mer...

Mezuzah

Fransk boligselskap liker ikke jødiske tradisjoner

Et boligselskap i Frankrike forlangte at en jødisk familie skulle fjerne sin mezuzah fra sin plass på utsiden av døren, på dørkarmen. Begrunnelsen var at "ingen personlige effekter skal vises på utsiden av boligen". Det er The Foncière Bergé Corp som på denne måten uttrykte sine holdninger mot den jødiske familien Saada. De bor i Montpellier i Sør-Frankrike. Den jødiske religion krever at den lille beholderen med bønner plasseres på dørkarmen på utsiden av døren, ifølge rabbi Shmuel Shapira i den jødisk-ortodokse gruppen Tzohar Orthodox Rabbinical Group. Nettstedet Eretz spør hvorfor andre beboere som har sin dørmatte på utsiden, ikke også blir bedt ...

Mer...

Verdensmesterskapet i selvmål

Landsorganisasjonen, LO, og tilknyttede "Sondergruppen" så som Fagforbundet, Fellesutvalget for Palestina, Palestinakomitéen og dens frontorganisasjon "Akademisk og kulturell boikott av Israel," AKLUBI, har i sommer slått seg sammen med halvannet hundre liknende "spesialstyrker" fra Europa i en kampanje mot den jødiske staten Israels bidrag til europeisk sivil og militær sikkerhet. Problemet deres er at israelsk teknologi og erfaring i bekjempelse av terror og infiltrasjon er effektiv og sterkt etterspurt i Europa som kjemper en tapende kamp mot en voksende bølge av både hjemmelagede og hjemvendte terrorister som er ferdig utdannede og kamptestet i Syria og andre land i Midtøsten, som LO ...

Mer...

Norsk utenriks- og forsvarspolitikk

Ved flere anledninger har vi fått inntrykk av at utenriksministerens oppgave har vært å ivareta utlandets interesser overfor Norge.  Vi har satt spørsmålstegn ved standpunkter vi mener ikke kan være i Norges interesse, og vi blir mer og mer usikre på hvilket partipolitisk grunnlag vår utenrikspolitikk bygger på.  Tradisjonelt har norsk utenriks- og forsvarspolitikk vært oppfattet som en ukontroversiell fellesnevner med bred politisk støtte i Stortinget hvor hovedformålet har vært å sikre Norges suverenitet, territorielle integritet og politiske handlefrihet.  Er dette bare en gammel floskel? Norges forhold til USA har alltid vært et sentralt og overordnet element i vår utenriks- og ...

Mer...

Arbeiderpartiet og den jødiske staten

Som vi tidligere har bemerket kan utbrudd av antisemittiske hendelser ha sesongvariasjoner hvor ferietiden er en av høysesongene.  Denne sommeren er intet unntak, og vi registrerer slik virksomhet fra øverst til nederst i samfunnet.  Regjeringen topper listen med sin eksklusive særbehandling av den jødiske staten i FN, tett fulgt av allmennkringkasteren NRK som uanfektet gjentar gamle løgner om Israel.  Nederst på rangstigen finner vi en iransk popartist som i likhet med MDG-islamisten Shoaib Sultan har skapt egenreklame i mediene med sitt skjendige og åpenlyst rasistiske angrep på jødene. Et fenomen vi ikke har sett mye av tidligere, er at det knapt ...

Mer...

Forsvarer Norge krigsforbrytelser?

Den 13. juni sammenkalte FNs Hovedforsamling til spesialsesjon og krisemøte for å vedta en resolusjon fremmet av Algerie og Tyrkia og "Staten Palestina" på vegne av PLO og Hamas.  I Sikkerhetsrådet ble dette angrepet på Israel avvist av USA som også uten hell forsøkte å moderere angrepene på Israel i Hovedforsamlingen. I den vedtatte resolusjonen som formelt er en rent politisk meningsytring og ikke har noen som helst rettslig bindende virkning, beklager forsamlingen bl.a. Israels "bruk av enhver overdreven, uforholdsmessig og vilkårlig makt fra de israelske styrkenes side mot palestinske sivile på det okkuperte palestinske territoriet, inkludert Øst-Jerusalem, og spesielt på ...

Mer...

Agurktiden kom tidlig i år

I likhet med kirkelige høytider som jul og påske, har sommer og ferietid med knapphet på store nyheter, tradisjonelt vært høysesong for medienes opptatthet av jødene og den jødiske staten.  Tidlig sommervarme har i år fremskyndet denne spesielle opptattheten av Israel som kjennetegner norske medier.  Sommerens første politiske heteslag registrerte vi hos Arbeiderpartiets Anniken Huitfeldt som i NRK-nyhetene fortalte at "Israel skyter demonstranter i ryggen på flere hundre meters hold."  Hun krever at våpenblokaden av Gaza må oppheves slik at demonstrantene hennes kan besvare ilden mer effektivt.  Spørsmålet er fremdeles om det finnes intelligent liv på den planeten hvor hun befinner ...

Mer...

Kartet som er distribuert av IDF viser målene for omkring 100 raketter og granater skutt Hamas mot Israel den 30. mai 2018.

Et brennende ønske om blodig krig

Etter å ha tilbrakt natten i tilfluktsrom gikk israelske barn på skolen som vanlig den 30. mai.  Mer enn 100 raketter og granater, avfyrt av Hamas på Gazastripen mot sivile landsbyer i Israel, har de siste dager komplisert dagliglivet for mange israelere, men den palestinske bønnen om krig har ikke fått den ønskede respons.  Israel eliminerte noen av våpen- og rakettfabrikkene til Hamas som svar, men ellers var det forholdsvis stille i området.  Når Israel sier at de besvarer ild med ild og stillhet med stillhet, betyr det ikke "våpenhvile" slik enkelte medier vil ha det til.  Det betyr bare ...

Mer...

Kritisk særbehandling av Israel er diskriminerende

For noen år siden skapte Sør-Afrikas sjefsrabbiner, Warren Goldstein, internasjonal debatt da han i et oppslag i The Jerusalem Post hevdet at den beste beskrivelsen av anti-israelske aktivisters anstrengelser var gitt av en viss propagandaminister som skal ha uttalt at "hvis du forteller en løgn som er stor nok, og fortsetter å gjenta den, vil folk til slutt begynne å tro på den." Saken gjaldt fremstillingen i mediene av Israel som "apartheid-stat," noe rabbi Goldstein hadde personlig erfaring omkring som ikke-hvit innbygger i den sør-afrikanske apartheid-staten.  Men både de store og de små løgnene om Israel dreier seg om langt flere ...

Mer...

Løgnen om deling av Jerusalem

USAs erkjennelse av det faktum at Jerusalem har vært det jødiske folks hovedstad i mer enn 3000 år og den gjenopprettede staten Israels hovedstad i 70 år, har stukket hull på en verkebyll som i mange år har vært til skade for Israels samkvem med den vestlige verden.  Frykten for ikke å fremstå som spesielt vennligsinnet overfor den islamske og især den arabiske verden har gjennom 70 år fått vestlige regjeringer til å utvise kreativitet når det gjelder å finne begrunnelser for ikke å legge sine ambassader til Israels hovedstad.  Men de har aldri hatt problemer med å finne frem ...

Mer...

FN planlegger hvordan de skal ramme Israel

Medlemslandene i FNs generalforsamling er opptatt med å pønske ut hvordan de kan ramme Israel og begrense avgjørende menneskerettigheter som ytringsfrihet på den rasistiske “anti-rasisme”-konferansen “Durban III” som holdes i New York den 22. september.

Selv om Tsjekkia, Italias og Nederland nylig trakk seg i tillegg til at USA, Canada og Israel tidligere har varslet at de boikotter Durban III-konferansen, fortsatte forhandlingene i FNs hovedkvarter sist torsdag om hvor offensiv slutterklæringen kan være uten at flere land følger etter disse.

Durban III-konferansen vil markere 10-årsdagen for konferansen som ble holdt i Durban, Sør-Afrika i september 2001. Konferansen produserte Durban-erklæringen, som beskyldte kun ett land på jorden for rasisme, nemlig Israel. Derfor kan ingen forhandlinger skjule det faktum at Durban III er en minnemarkering av en konferanse og et resultat som huskes best for sin åpenlyse antisemittisme. Og det med Generalforsamlingens resolusjon som autorisasjon.

Likevel er det slik at FNs idé er at siden Generalforsamlingens hall i september likevel er full av regjeringssjefer som allerede er til stede for å åpne forsamlingen, så vil mer enn ett hundre av verdens ledere ønske Durban-erklæringen og dens rasistiske Israel-mantra velkommen for første gang. Durban I fikk med seg bare en håndfull slike ledere, som Yasser Arafat og Fidel Castro, mens Irans president Mahmoud Ahmadinejad var den eneste som deltok på Durban II.

Torsdag ble et utkast til en “politisk erklæring” som skal vedtas av generalforsamlingen på slutten av dagen den 22. september, lagt på bordet. Forhandlingene viste seg å være en giftig kombinasjon av FN-medlemmer som enten har en avledningsmanøvre som en slags forvridd strategi, eller som foretrekker mer åpne angrep på Israel.

De assisterende lederne fra Kamerun og Monaco gjorde agendaen smertelig åpenbar.  De insisterte på at 2001-erklæringen “ikke tar opp tidligere avtalt tekst” siden deres “mandat helt klart ikke er å reforhandle Durban-erklæringen.” Tvert imot vil Durban III ha deklarasjonen fra Durban “som grunnlag.”

I lys av en slik innrømmelse viste Tysklands manøvreringer seg som de mest patetiske av alle. Tyske diplomater annonserte at Tyskland er et fyrtårn for å bekjempe diskriminering. Så erklærte de at utkastet til erklæring, som altså tar opp i seg og forsterker Durban I, var et godt diskusjonsgrunnlag, og de forberedte seg lykkelig på å holde på videre, på denne “konstruktive” måten. De klarte å si fra om at å peke ut et enkeltland ikke ville være akseptabelt for dem.

Kort sagt mener Tyskland at en firkantet pinne kan passe inn i et rundt hull. Durban [I]-erklæringen peker ut Israel allerede. Formålet med Durban III er å applaudere Durban-erklæringen. Under Durban II i Genève i 2009 trakk Tyskland seg ut bare to dager før Ahmadinejad åpnet konferansen på årsdagen for Hitlers fødsel. Ifølge manus (som Tyskland visste om mange måneder på forhånd,) sa Ahmadinejad: “Ordet sionisme personifiserer rasisme som feilaktig baseres på religion, og misbruker nasjonalfølelse til å skjule sitt hat og sitt stygge ansikt.” Hvor lang tid tar det før tyskerne finner det ut denne gangen?

Og så er det Australia. På torsdag sa australske diplomater at de skulle stå i forhandlingene. De tenkte at erklæringsutkastet var et godt utkast og var håpefulle med tanke på fremtiden. Hva skjedde med Australias tidligere stemme, etter at de trakk seg ut av Durban II-konferansen fordi “leppestift på en larve” ikke er nok [for å gjøre den til en sommerfugl]?

Australia som går for en plass i Sikkerhetsrådet i høst, er redde. Australierne vet meget godt hva som skjedde med Canada under forrige valg til Sikkerhetsrådet. Kanadierne ble slått til tross for en enorm investering i FN gjennom flere tiår, åndelig, politisk og økonomisk, fordi Stephen Harpers regjering nektet å slutte å støtte Israel, og gi støtte til ytringsfrihet og andre rettigheter i sine møter hvor det var gjentatte utfordringer fra islamske og arabiske stater, både i FNs menneskerettighetsråd og generalforsamlingen. Tydeligvis er de australske prinsipper ikke akkurat så veldig viktige.

Inspirert av svakheten i de demokratiske statene over hele FNs system av menneskerettighetskonvensjoner, – på torsdag tenkte tydeligvis Storbritannia og Frankrike at dødsens stillhet var akseptabelt. Russerne presset på, og sendte rundt flere lange forslag til en Durban III-erklæring. Russerne samarbeider utvilsomt med de 56 landene i Organisasjonen for islamsk samarbeid.

Det russiske dokumentet krevde at generalforsamlingen den 22. september “uttrykker bekymring for bruken av retten til ytringsfrihet til å spre rasisme … og husk at utøvelsen av denne rettigheten medfører særlige forpliktelser og ansvar, og kan derfor være gjenstand for visse begrensninger.” Russerne insisterte også på at rekapitulering av Durban-erklæringen er et “solid fundament for kampen mot rasisme.”

Durban III blir, som det var lett å spå, en slagmark hvor veike, demokratiske land som er ivrige etter å tekkes andre, og frekke ikke-demokratier som holder makten i balanse seg imellom på generalforsamlingen. Hvor mange demokratier som vil fortsette etter spilleregler de ikke kan vinne med, er uklart. Det som er klart er at det ikke finnes noen mellomting når det spørres om du er for eller mot antisemittismens nye ansikt.

Artikkelen ble først publisert i Fox News.
Oversettelse: Willy Gjøsund

Les også
Italia og Nederland også ut av Durban III
Tsjekkia ut av Durban III

Les mer om Durban-konferansene

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?