Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

Enda et kirkelig falsum

I desember 2009 presenterte en gruppe fremtredende arabiske kristne aktivister, ledet av biskop Munib A. Younan, et dokument for generalforsamlingen i Kirkenes Verdensråd i Genève. Dokumentets navn var «Kairos Palestine: A Moment of Truth.» Dokumentets innhold ble raskt identifisert som et erstatningsteologisk og antisemittisk smedeskrift rettet mot den jødiske staten Israel. Biskop Younan deltok senere under innsettelsen av sin politiske kollega, biskop Sommerfelt i Borg.

Dokumentet underkjenner jødenes historiske hjemstavnsrett til Israel, Israels moral og eksistensberettigelse, og forteller blant annet at "... det palestinske folket ... har sett undertrykkelse, fordrivelse, lidelse og ren apartheid i mer enn seks tiår." Sammenlikningen av Israel med apartheid-regimet i Sør-Afrika var åpenlys og tilsiktet, og de seks tiår går tilbake til staten Israels gjenopprettelse. Det er ikke «okkupasjonen» fra 1967 man vil til livs, – det er jødestaten.

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

Enda et kirkelig falsum

I desember 2009 presenterte en gruppe fremtredende arabiske kristne aktivister, ledet av biskop Munib A. Younan, et dokument for generalforsamlingen i Kirkenes Verdensråd i Genève.  Dokumentets navn var «Kairos Palestine: A Moment of Truth.»  Dokumentets innhold ble raskt identifisert som et erstatningsteologisk og antisemittisk smedeskrift rettet mot den jødiske staten Israel.  Biskop Younan deltok senere under innsettelsen av sin politiske kollega, biskop Sommerfelt i Borg. Dokumentet underkjenner jødenes historiske hjemstavnsrett til Israel, Israels moral og eksistensberettigelse, og forteller blant annet at "... det palestinske folket ... har sett undertrykkelse, fordrivelse, lidelse og ren apartheid i mer enn seks tiår."  Sammenlikningen av ...

Mer...

Norge radikaliseres

Radikalisering har i lang tid vært et tema for debatt og politisk handling.  I dag vil de fleste oppfatte temaet radikalisering som å dreie seg om unge muslimer som av religiøse grunner setter seg fore å praktisere det de har lært om bruk av terror i islamsk «hellig krig.»  Derfor mener man at de representerer en fare for samfunnet som politiet må ta seg av.  PST og andre politiavdelinger bruker store ressurser i forsøket på å få kontroll over denne radikaliseringen som de helt riktig ser som en fare for rikets sikkerhet. Men radikalisering er noe langt mer allment.  Det omfatter ...

Mer...

Inkonsekvent mot hatefulle ytringer

Under valgkampen noterte vi oss en betimelig protest fra to statsråder fra Høyre mot hatefulle ytringer i det politiske miljø.  I et innlegg i avisen Vårt Land rettet de oppmerksomhet mot et nytt norsk parti med en åpenlys nazistisk orientert profil.  Partiet «Alliansen» som ledes av «komikeren» Hans Jørgen Johansen, profilerer seg og går til valg som motstandere bl.a. av «innvandring, negre og jøder.» Det er verdifullt at det finnes medlemmer av Regjeringen som ikke har glemt at de i november i fjor lanserte en strategi mot hatefulle ytringer og at de har mot til å stå frem med skarp kritikk ...

Mer...

Blir man selvstendig av å leve som betalt gissel?

Vi lever i en tidsalder som kjennetegnes av oppløsning av sivilisasjonsgrunnlag og velprøvde samfunnsverdier.  Det har skjedd tidligere i historien og vi kjenner resultatene: Åndelig, moralsk, menneskelig og sosialt forfall, oppløsning av samfunn, tap av frihet og velstand, krig og endeløs ulykke.  Utviklingen har vært synlig lenge.  Forfatteren George Orwell så det allerede i 1949.  Han trodde forvandlingen ville skje i løpet av én generasjon og beskrev sin visjon slik i romanen 1984: ”Fortiden ble utslettet, utslettingen ble glemt, løgnen ble sannhet. I en tid med universelt bedrageri er det å snakke sant en revolusjonær handling.”  Det tok ikke én, ...

Mer...

Hvem skaper norsk Midtøsten-politikk?

For mer enn tyve år siden opptrådte Norge som en optimistisk og entusiastisk fredsmekler i Midtøsten.  Den epoken tok slutt utover 2000-tallet da de opprinnelige initiativtakerne til fredssamarbeidet ikke lenger var i sine stillinger.  Det definitive bruddet med norsk fredspolitikk i Midtøsten kom da den rødgrønne regjeringen valgte å støtte PLOs politikk om å se bort fra det som var avtalt i Oslo-avtalene, og heller ut fra det fotfestet de hadde fått, føre en politisk og diplomatisk kamp mot Israel i internasjonale fora og spesielt i FN hvor de islamske statene kontrollerer flertallet.  Denne politikken videreføres i dag av regjeringen ...

Mer...

Voksende bekymring

I mange år har vi advart mot en økende forekomst av atferd som av jøder i Norge oppleves som problematisk.  Det gjelder ikke atferden til folk flest, som vi oppfatter som forbilledlig, men den stadig tydeligere trangen blant mediefolk, organisasjoner og enkelte politikere til å sette spørsmålstegn ved eller reise innsigelser mot noe som har med den jødiske staten Israel å gjøre.  Det dreier seg om alt fra grove og usanne anklager til små, nesten umerkelige nålestikk.  Og man forskjellsbehandler på denne måten Israel uten å blunke. Men jødene oppfatter signalene.  En av virkningene av bekymringsfulle opplevelser er at en stor ...

Mer...

Hva er det Norge støtter i Midtøsten?

Høstens møte i giverlandsgruppa, AHLC, for de palestinske selvstyremyndighetene nærmer seg, og vi ser ingen grunn til å tro at det blir mer fredsskapende enn det forrige.  Giverlandsgruppa ledes av Norge som en støtte til fredsforhandlingene under Oslo-prosessen.  Samtidig er Norge en stor bidragsyter til arbeidet med å sette de palestinske selvstyremyndighetene i stand til å forvalte en mulig palestinsk stat.  De palestinske selvstyremyndighetene ledes av Den palestinske frigjøringsorganisasjonen, PLO, hvor Yasser Arafats gamle terrororganisasjon som nå ledes av Mahmoud Abbas, Fatah, spiller en dominerende rolle.  Abbas ble i 2006 valgt til formann for de palestinske selvstyremyndighetene for en fireårsperiode. Giverlandsgruppa ...

Mer...

Norge støtter fremdeles terrorisme

Norges økonomiske støtte til organisasjoner som fremmer politisk oppvigleri som kan føre til terror mot den jødiske staten Israel har vært påtalt mange ganger.  Fra Stortingets side har det vært reist en rekke innsigelser mot Utenriksdepartementets praksis på dette området.  Ingenting av dette har hjulpet.  Norge er fremdeles en av sponsorene for islamsk terrorisme rettet mot Israel. I en fersk rapport fra juni 2017, viser den israelske organisasjonen NGO Monitor at Norge fremdeles deltar med store pengebeløp i arbeidet med å undergrave Israels legitimitet og omdømme.  Den norske regjering bevilger gjennom Utenriksdepartementet og NORAD mange titalls millioner kroner, direkte eller indirekte ...

Mer...

Antisemittismens følger

Shabbat shalom alle sammen. Når vi nå bevilger oss litt sommerferie, kan vi fortelle at et nytt nummer av vårt kvartalsblad, SMA-info-2-2017, er sendt til trykkeriet.  Du vil få det i posten om vel en uke, og vi håper at du kan bruke det til å støtte SMAs kamp for sannhet om Israel og mot det institusjonelle jødehatet som vi ikke vil ha mer av i vårt ellers så jødevennlige land. Vi ber alle som ennå ikke har betalt for bladet om å gjøre det før ferien da vi har en god del regninger som venter. Ellers ber vi alle som kan om ...

Mer...

Antisemittismens uutholdelige letthet

Et filmprodukt fra Hollywood, Wonder Woman, har skapt interesse i norske medier på grunn av medvirkning av en norsk skuespiller.  For NRK ble det imidlertid et problem at hovedfiguren, selve superhelten i filmen, ble spilt av en jødisk skuespiller, israelske Gal Gadot.  Vi formoder at det var for å få gitt uttrykk for sin avsky mot dette valget av skuespiller at NRK 17. juni i programmet Ukeslutt publiserte et innslag med oppfordring til norske kinogjengere om å boikotte filmen Wonder Woman. Til dette arrangementet hadde NRK invitert to etablerte Israel-boikottere som uimotsagt fikk NRKs åpne mikrofon til rådighet for å propagere ...

Mer...

Europa mot jødene – igjen

Det nye EU-direktivet som boikotter all handel med israelske institusjoner utenfor våpenhvilelinjen fra 1949, altså før Syria, Jordan og Egypt angrep Israel i juni 1967, er naturlig nok gjenstand for en del diskusjon og oppgitthet i israelsk politikk og media. Direktivet trådte i kraft den 30. juni 2013. Direktivet omfatter ikke handel bare med varer som er produsert i de israelske områdene utenfor denne linjen, men også i Øst-Jerusalem og på Gilan-høydene. Fremtidige avtaler med Israel er også pålagt å inneholde en erklæring om at de ikke er tilknyttet de omdiskuterte områdene, som her selvfølgelig kalles okkuperte. Handelsdirektivet er dermed en sterk politisk ytring i form av press på en av partene i en konflikt EU i utgangspunktet ikke har noe med, og hvor den ene av partene, PA-araberne, både i årevis har brukt terror som pressmiddel, og i de senere årene komplett har nektet å sette seg ved forhandlingsbordet. Men situasjonen er langt fra slik EU tenker, og dermed det norske, ofte svært ensidige og anti-israelske nyhetsbyrået NTB, som her villig siteres, til og med i den kristelige avisen Dagen: "De israelske bosetningene på Vestbredden er svært omstridte. Til tross for internasjonal fordømmelse har Israel ikke villet stanse utbyggingen, noe som også har ført til at palestinerne sier nei til fredsforhandlinger." 42.400 DØDSLEIRE I EUROPA Hvem er de som står bak "den internasjonale fordømmelsen?" Har det internasjonale samfunn kredibilitet, slik at når det foreligger fordømmelse er dette et mål på moralsk eller juridisk "rett og galt"? Hvis det forholdt seg slik at EUs fordømmelse, eller "internasjonal fordømmelse" var målestokk, var Israel for lenge siden sluttet å opphøre. Under Den annen verdenskrig søkte nazistene å utrydde det jødiske folk, og historieskriverne har i årene som fulgte, nærmest klart å skape et bilde av nazistene som de eneste forbryterne, med de allierte kreftene som en ideologisk motpol. For en del var nok bildet slik. Men det er langt fra hele bildet. For i det senere har det blitt klart at det var langt flere konsentrasjonsleirer i Europa enn man tidligere antok – omtrent dobbelt så mange – og at det derfor nødvendigvis må ha vært svært mange ikke-tyske som visste om folkemordet, og enten lot det skje, eller aktivt deltok i det. Et eksempel på det siste har vi fra deportasjonen av 532 norske jøder til den visse død i nazistenes vold. Tror du at det var nazistene som arresterte disse norske statsborgerne? Nei, det var utelukkende norske politifolk og lensmenn som gikk nazistene til hende. Et skammens kapittel i norsk historie. EU NEKTER Å FØRE HIZBOLLAH PÅ TERRORLISTE Det finnes mange sterke, jødehatende terroristorganisasjoner i regionen. En av disse er Hizbollah ("Allah's parti"). Hizbollah er et ultrareligiøst, sjiamuslimsk politisk parti med en halvmilitær ving som har sterke bånd til Iran, med et program hvor deres kamp mot Israel "vil ta slutt først når denne enhet slutter å eksistere" – med andre ord en total utslettelse av Israel. Hizbollah sverget i sin tid lojalitet til ayatollah Khomeini i Iran, og går for utvisning av alle amerikanere, franskmenn og israelere fra libanesisk territorium, og står bak selvmordsangrep mot den amerikanske ambassade og marineforlegninger i Beirut i oktober 1983 hvor 283 amerikanere ble drept. De sto også bak angrepet mot en turistbuss i Bulgaria i fjor der fem jøder ble drept. Programmet deres utelukker enhver fredsforhandling eller våpenhvile med fienden. Naturlig nok er organisasjonen følgelig oppført på USAs og Israels terrorliste. Det samme er det i Bahrain, Canada, Egypt, Frankrike, Nederland og Storbritannia. Australia har oppført den eksterne sikkerhetsorganisasjonen til Hizbollah. Men har EU – i dette tilfellet selvoppnevnt "internasjonal fordømmelses" talerør formådd noe for å forhindre virkelig urett her i verden, konkret å hindre denne islamistiske terroristorganisasjonen i å få boltre seg? Nei. Til tross for gjentatte oppfordringer fra Israel om å få dem på terrorlisten, og til tross for at organisasjonen støtter den syriske president Assad med våpen, trening og logistikk i hans nedslaktning av sine egne borgere, sitter EUs ledelse heller på gjerdet og løfter ikke en finger. Ikke før det kommer til jøders bygging – av alle steder i deres egne ur-områder, selve kjerneområdet Judea, våkner EUs rettferdighetssans. Her skal jødene – igjen – stanses. Det er ikke lenger mulig å gjennomføre en fysisk, målrettet nedslaktning, så hva kan gjøres? Hundretusener av europeiske forbrytere må ha sluppet unna lov og dom for sin medvirkning til det ovennevnte folkemordet på jødene. Ikke desto mindre lever deres etterfølgere med samme holdninger i dagens Europa. SMISKER FOR MUSLIMENE En kommentator i Israel Hayom påpeker at denne kampen mot Israel – mot jødene - dreier seg om noe helt annet enn rettferdighet. Sin sedvanlige unnfallenhet og feighet tro kappes europeerne om å smiske for muslimene. "Enhver som har øyne i hodet ser at dette er en europeisk greie for å få Israel tilbake (til våpenhvilelinjene fra før 1967) for å innsmigre seg hos klyngen av islamske krefter som holder på å ta over Europa." ALT DREIER SEG OM JERUSALEM Og kampen står egentlig om Jerusalem, - Israels evige hovedstad. Han skriver at "bosettinger som Kedumim, Beit El og Ariel er bare påskudd som europeerne bruker i sin uvilje mot å se en sterk, blomstrende og driftig jødisk stat bevege seg fremover med en forent og hel Jerusalem som hovedstad. … Europeiske ledere tror at å løse den jødisk-arabiske konflikten vil lede til fred i verden. Dette er en illusorisk fantasi som Israel har måttet betale prisen for gang etter gang. Det er synd at Europa har blitt så betatt av en luftspeiling i ørkenen." Nevet Brasker i The Broader View Resource Center stiller en del betimelige spørsmål, helt på linje med spørsmålet "ingen" stilte da Palestina-araberne søkte i FN om å bli oppgradert til medlem i FN uten stemmerett – nemlig: - hva med de allerede inngåtte avtalene? Man lot som om for eksempel Oslo-avtalene ikke fantes. Der skrev begge parter under på at ingen av dem skulle foreta seg noe som kunne endre status på territoriene, før forhandlingene var ferdige. Det var jo nettopp status på territoriene man skulle forhandle om! HVA MED "VEIKARTET"? På samme vis her. Man har lagt store ressurser i det såkalte "Veikartet til fred." Der het det seg at grenser var noe som skulle diskuteres under de avsluttende forhandlingene. Forhandlinger om hva? Om områdene. Territoriene. De såkalte "okkuperte" områdene, altså, de omdiskuterte områdene – disputed areas – skal forhandles om. Har "verdenssamfunnet" glemt hele "Veikartet"? HVORDAN DEFINERES "PASSENDE"? Så til de praktiske sidene ved direktivet. Er en arabisk-eid organisasjon eller enhet greit for EU å handle med? Hva da med en jødisk-eid virksomhet som kun har ikke-jødiske ansatte? Eller et kooperativ som er eid både av jøder og ikke-jøder? Eksakt hvordan defineres en organisasjon som jødisk eller ikke-jødisk, som passende eller ikke passende å drive handel med? Snakker vi om etnisiteten til eierne? Religionen deres? Eller er det ledelsen som gjelder – eller de ansatte? HVA MED OKKUPERTE NORD-KYPROS? Har EU lignende direktiver for handel med Tyrkia, siden Tyrkia okkuperer den nordlige delen av Kypros, noe som EU heller ikke anerkjenner eller har godkjent? Eller spesifiserer EU-kontrakter suverene grenser kun for Israel? Hvis det siste er tilfelle, hvilke juridiske eller moralske grunner ligger bak avgjørelsen? Professor Avram Bell, ekspert på Folkerett, legger til følgende spørsmål: - Har EU lignende direktiver for Marokko, som okkuperer Vest-Sahara? Eller spesifiserer Eu-kontraktene kun Israels grenser? - Har EU lignende direktiver for Russland, som okkuperer Sør-Ossetia og Abkhazia? Eller spesifiserer Eu-kontraktene kun Israels grenser? - Har EU lignende direktiver for Kina, som okkuperer Tibet og Aksai Chin? Eller spesifiserer Eu-kontraktene kun Israels grenser? - Har EU lignende direktiver for India, som okkuperer Arnuchal Pradesh og Kashmir? Eller spesifiserer Eu-kontraktene kun Israels grenser? - Har EU lignende direktiver for Armenia, som okkuperer Nagorno Karabach? Eller spesifiserer Eu-kontraktene kun Israels grenser? Dessuten har en rett konkludert med at Israels okkupasjon er lovlig og at kun Israels regjering, ikke enkeltindivider eller firmaer kan holdes ansvarlig for overtredelse av artikkel 49 i den fjerde Genèvekonvensjon. To rettssaker i Europa har dessuten nylig konkludert med at en boikott av Israel er ulovlig og er diskriminering. ADL: "GRATISBILLETT TIL FORHÅNDSBETINGELSER" Videre er det som kjent to parter i saken om de omstridte områdene, ikke bare Israel. ADL, The Anti-Defamation League, skriver i en uttalelse at direktivet i praksis er en fribillett for palestinerne til forhåndsbetingelser ved fremtidige eventuelle forhandlinger. Direktør Abraham H. Foxman skriver i et brev til EUs utenriksminister Catherine Ashton at "president Abbas har blokkert fredsprosessen med sine forhåndsbetingelser, - og hvem velger EU å legge presset på?" Han ber EU å "slutte med sin lange praksis med å ikke holde palestinerne ansvarlig for sine handlinger og passivitet, som er det virkelige hinderet for fred." Samtlige israelske regjeringer, også den nåværende, har fastholdt at bygging bak de såkalte "grønne linjene" ikke er til noe som helst hinder for en fremtidig fredsavtale om kjernepunktene. Det har skjedd flere ganger at Israel har gitt opp slike bosettinger for å gi freden en sjanse. I 1979 ble den jødiske mønsterlandsbyen Yamit, nord i Sinai, ødelagt, og innbyggerne ble tvunget med makt bort fra sine hjem, for at byen skulle gis til Egypt som et ledd i fredsavtalen med dem. Samme vei gikk det med oljekilder, flyplasser, veier og annen infrastruktur til en verdi av hundrevis av millioner av dollar. I 2005 ble 23 jødiske samfunn med nær 10.000 jødiske innbyggere utvist fra Gush Katif-regionen i Gaza og i det nordlige Samaria, og israelske styrker ble trukket tilbake i den såkalte "freds"-prosessen, av daværende statsminister Ariel Sharon. Alle veksthusene og annen jordbruks-infrastruktur ble gitt PA-myndighetene i Gaza for at araberne skulle kunne starte sin egen forretning med disse. Vi vet hvordan det endte. Etter at Hamas overtok Gaza har det en gang så blomstrende jordbruket blitt erstattet med oppskytningsramper for raketter som skytes mot Israel, og alt som kunne brukes til våpen har blitt brukt til dette. Jordbruksutstyret har blitt fullstendig ødelagt. Argumentet med bosettingene skulle derfor være fullstendig tilbakevist med tilstrekkelig autoritet. EUs problem ligger nok da heller ikke i fornuften.
Kartet viser området som var tiltenkt jødene på San Remo-konferansen i 1920

Kartet viser området som var tiltenkt jødene på San Remo-konferansen i 1920

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?