Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

Feil fokus

I sitt hovedinnlegg i møtet i september i giverlandsgruppa for de palestinske områdene, AHLC, innledet utenriksminister Eriksen Søreide med å erklære at «… med en sterk politisk forpliktelse fra alle i dette rommet og det internasjonale samfunn, kan vi realisere tostatsløsningen.» Hun fortsatte med å beskrive den palestinske økonomien og humanitære situasjonen, især på Gazastripen, som en vedvarende katastrofe.

Det er ingen tvil om at befolkningen i de selvstyrte områdene lider under et forferdelig vanstyre. Det har vært kjent gjennom årtier at de palestinske selvstyremyndighetene både i Gaza og andre steder er tvers igjennom korrupte og misbruker de bistandsmidlene de får til egen personlig vinning og til terror og krigføring mot Israel. Bare det siste året har det israelske forsvaret ødelagt 15 angrepstuneller som Hamas har brukt bistandsmidler til å bygge under grensen mot Israel. Dette har vært mulig nettopp fordi Norge og andre giverland har vært rause med den humanitære bistanden til Gaza og derved har skaffet og frigjort materiell og midler til tuneller og andre terrortiltak.

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

Feil fokus

I sitt hovedinnlegg i møtet i september i giverlandsgruppa for de palestinske områdene, AHLC, innledet utenriksminister Eriksen Søreide med å erklære at "… med en sterk politisk forpliktelse fra alle i dette rommet og det internasjonale samfunn, kan vi realisere tostatsløsningen."  Hun fortsatte med å beskrive den palestinske økonomien og humanitære situasjonen, især på Gazastripen, som en vedvarende katastrofe. Det er ingen tvil om at befolkningen i de selvstyrte områdene lider under et forferdelig vanstyre.  Det har vært kjent gjennom årtier at de palestinske selvstyremyndighetene både i Gaza og andre steder er tvers igjennom korrupte og misbruker de bistandsmidlene de får ...

Mer...

Krystallnatten som ikke tar slutt

En ufattelig tragedie fant sted i Pittsburgh, Pennsylvania, under feiringen av shabbat i en synagoge.  Det ble raskt klart at massakren på den jødiske menigheten hadde et antisemittisk motiv.  Ugjerningsmannen hatet jøder og kritiserte Donald Trump for å stå bak "jødisk infisering" av samfunnet.  Dette skjedde noen dager før 80 års-markeringen av Krystallnatten 9. november 1938 som innledet Holocaust. I ettertid har mediene vært fulle av spekulasjoner om hvordan en slik handling kan forklares i et land som USA hvor respekten for den jødiske minoriteten er sterk.  Det tok ikke lang tid før mange av dem, også med støtte fra jøder ...

Mer...

Saudi Arabia er medlem av FNs Menneskerettsråd

Verdens medier er svært opptatte av drapet på den arabiske journalisten Jamal Khashoggi.  Historien er både dramatisk og sensasjonell når stadig flere detaljer gjøres kjent.  Da den tyrkiske president Erdoğan holdt sin redegjørelse om saken 23. oktober sa han lite som ikke allerede var kjent, men NRKs lokale medarbeider, Sidsel Wold, greide i en ekstra nyhetssending om saken å smette inn et poeng som for henne var viktig: Mens verden vrir hodene for å finne ut hva som kan ha ledet den arabiske kronprinsen til å ville ta livet av Khashoggi, minnet hun om at han er en venn av ...

Mer...

Quislings barn

Israels tidligere ambassadør Raphael Schutz vakte debatt og harme da han karakteriserte en del nordmenn som "etterkommere av Quisling som man vel kan forvente en industri full av løgner og antisemittisme fra."  Foruten de forutsigbare protester og avsporinger, var det også enkelte som oppfattet at ambassadør Schutz hadde et poeng: I den norske offentlige debatten er tema med tydelig antisemittisk tendens så hyppig representert at det karakteriserer langt mer enn de enkelte medier, skribenter og "nettroll" som utøver denne tradisjonen.  Den er blitt en del av hverdagen for jøder i Norge. Det er ikke bare i sosiale medier og på tvilsomme ...

Mer...

Hvem er bekymret for palestinerne?

I serien av spørsmål til utenriksministeren i Stortinget denne sommeren, tar vi også med spørsmålet fra Arbeiderpartiets Torstein Tvedt Solberg den 5. oktober om hvorvidt utenriksministeren vil "vurdere konkrete reaksjoner for å legge ytterligere press på Israel for å forhindre at beduinlandsbyen Khan al-Ahmar på den okkuperte Vestbredden blir jevnet med jorden og beboerne tvangsflyttet i strid med Folkeretten?"  Til forskjell fra partiene SV og Rødt, spilte Arbeiderpartiet på 1990-tallet en sentral rolle i arbeidet med å legge grunnlag for en israelsk-palestinsk fredsløsning – de såkalte Oslo-avtalene – som i årene etter har dannet grunnlag for fredsforhandlinger mellom partene, og som ...

Mer...

Stengningsregimet i Gaza

Det har i sommer vært uvanlig aktivitet fra venstresiden på Stortinget når det gjelder å engasjere utenriksministeren i debatt om de problemene Israel sliter med i forholdet til sine Palestina-arabiske naboer.  For noen uker siden fant partiet Rødt (tidligere AKP m-l) det påkrevd å be om en forklaring på hva utenriksministeren bygger på når hun anser at den israelske marinens håndtering av det norske demonstrasjonsfartøyet "Kårstein" ikke gir grunnlag for protest men ligger innenfor det man må tåle i henhold til internasjonal rett. Utenriksministeren viste til sine svar av 8. og 14. august på skriftlige spørsmål fra partiet SV, hvor hun ...

Mer...

Palestinians surround a bulldozer in Khan al-Ahmar, Wednesday, July 4, 2018. Israeli police scuffled with with activists protesting the planned demolition of Khan al-Ahmar.  Israel says the structures were illegally built and pose a threat to residents because of their proximity to a highway. Critics say it is nearly impossible to get building permits, and that the residents are being removed to clear the way for Jewish settlements.(AP Photo/Majdi Mohammed)

Utenriksdepartementet sponser oppvigleri

Under en "kunstutstilling" som fant sted i den rivningstruede beduinleiren Khan al-Ahmar som ligger i Område C i Judea, var den norske regjering representert ved stasjonssjef Hilde Haraldstad som til daglig representerer norske myndigheter overfor de palestinske selvstyremyndighetene fra sitt kontor i landsbyen Al Ram. Som vi tidligere har fortalt, har israelske myndigheter ønsket å flytte denne leiren som ligger like inntil hovedveien mellom Jerusalem og Jordandalen til et mer egnet sted i nærheten hvor man tilbyr regulerte tomter, moderne bygninger og infrastruktur.  Leiren er nå satt opp på israelsk-kontrollert område uten byggetillatelse, noe som har ført til at myndighetene har ...

Mer...

FNs rolle i norsk Midtøsten-politikk

Vi har lenge kunnet observere at Utenriksdepartementet har et underdanig forhold til det som skjer innenfor FNs vegger.  Norge har ikke en tydelig og selvstendig utenrikspolitisk linje i FN-systemet basert på ivaretakelse av norske interesser overfor utlandet.  Ofte skapes det inntrykk av at målet er å ivareta utlandets interesser overfor Norge, særlig når det gjelder forholdet til Israel som tilgodeses med et rekordartet antall fiendtlige FN-resolusjoner som Norge støtter, er dette blitt stadig mer tydelig.   Utenriksdepartementet ser ut til ensidig å ha forpliktet seg til å betrakte enhver resolusjon fra FNs Sikkerhetsråd som bindende for Norges vedkommende, og i Hovedforsamlingen stiller ...

Mer...

Når dårlige tapere skaper politikk

I avisene kan vi lese at popartister oppfordrer arrangørene til å legge Melodi Grad Prix-finalen til et annet land "med et bedre rulleblad når det gjelder menneskerettigheter."  De sier ikke hvilket land de har i tankene, men ettersom ingen av dem hadde problemer med at konkurransen tidligere er blitt arrangert i land som Tyrkia, Ukraina, Aserbajdsjan og Russland, må vi gå ut fra at de mener disse landene har et bedre rulleblad enn Israel når det gjelder menneskerettigheter.  Norge, som så sent som i fjor ble dømt for brudd på menneskerettighetene, og dermed stiller med plettet rulleblad, kan vel vanskelig tilfredsstille ...

Mer...

Trangen til det onde

Som man etter tradisjonen kunne forvente, ville ledelsen i Arbeiderpartiet forsøke å møte dårlige meningsmålinger med et utfall mot Israel.  Det kom ikke uventet fra selveste formannen i partiet, Jonas Gahr Støre da han møtte Arbeidernes ungdomsfylking på Utøya i sommer.  Dette åstedet for terror har også i mange år vært en av antisemittismens varmeste heksegryter i Norge, så angrepet på jødene hørte på et vis til der.  Men sammenhengen var spesiell.  Like forut hadde den israelske nasjonalforsamlingen vedtatt en lovtekst – et tillegg til grunnloven – som sier at Israel er det jødiske folks nasjonalstat og at nasjonalsangen er Hatikva, ...

Mer...

Den store løgnen

Den store løgnen: antisemittismen og de «okkuperte områdene».

I januar kom FNs generalsekretær Ban Ki-moon med den oppsiktsvekkende påstand at palestinere som veiver med kniver og stikker ned uskyldige israelske sivile med dem egentlig kan forsvares fordi det kan ses som en respons til «byrden av et halvt århundres (israelsk) okkupasjon.» Dette ynkelige utsagnet fra sjefen for FN reflekterer år med ondskapsfull propaganda mot den jødiske staten.

Denne udokumenterte påstanden at Israel ulovlig okkuperer land som tilhører «innfødte palestinske arabere» har blitt gjentatt så ubarmhjertig i så mange år i så mange internasjonale fora, at det nå er akseptert som en fundamental sannhet.

Når du hører ordene «okkupert territorium», tenker du automatisk på kun den fiktive israelske «okkupasjon av palestinsk land.» Du tenker ikke på Tyrkias okkupasjon av Nord-Kypros, eller Marokkos okkupasjon av Vest-Sahara. Hvorfor ikke? Fordi det internasjonale samfunn er helt besatt av ideen om israelsk okkupasjon, for å sverte Israels legitimitet. Det er det stadig tilbakevendende tema hos de såkalte bien-pensants – de som tenker rett. Og godt. Dette hører du et ekko av i FNs møtehaller, i regjeringslokalene, i akademia og i mediene.

De «okkuperte palestinske territorier» er verken «okkupert» eller «palestinske.»

For det internasjonale samfunns del refererer okkupasjonsbegrepet til Israels kontroll over territorier det tilegnet seg under landets defensive Seksdagerskrig i 1967. Denne krigen ble utkjempet mot flere arabiske arméer, med den hensikt å overleve. Palestina har aldri eksistert som en distinkt politisk enhet. Siden Salomo og David hersket over de jødiske kongedømmene har dette området alltid vært underlagt imperier – fra romernes dager til ottomanene, som mistet sitt territorium i Den første verdenskrig.

Balfourdeklarasjonen i 1917 inneholdt løfter om et jødisk nasjonalt hjemland i området som ble kalt Palestina. I juli 1922 anerkjente Nasjonenes Forbund «det jødiske folks forbindelse til Palestina», og ga Storbritannia mandatet for Palestina, og samtidig ansvaret for å oppfordre til etablering av et jødisk nasjonalhjem i det territoriet som omfatter dagens Jordan, Israel, «Vestbredden» og Sinai. Før mandatet ble avsluttet i 1923, var 75 prosent av det landet som var ment for det jødiske hjemland, tatt bort og gitt til Transjordan, nå kalt Jordan.

Mellom verdenskrigene protesterte araberne i regionen kraftig på jødenes tilstedeværelse i det de anså som «hellig muslimsk territorium,» og utsatte de jødiske småsamfunnene for sammenhengende terror.

Araberne motsatte seg deling, og fem arabiske arméer invaderte den vordende jødiske staten. En våpenhvileavtale ble signert; Egypt kontrollerte Gaza, og Jordan kontrollerte «Vestbredden» og Øst-Jerusalem. Jordan utviste alle jøder uten barmhjertighet, og utslettet alle spor etter jødisk tilstedeværelse i det landet. I 19 år var det ikke noe internasjonalt press for å avslutte Jordans kontroll.

I 1967 truet arabiske arméer som flokket seg langs Israels grenser, med å ødelegge den jødiske staten. Egypt blokkerte Tiranstredet for israelske skip, og kuttet med det Israels hovedrute for oljeinnførsel. President Lyndon Johnson beskrev denne handlingen som et casus belli som rettferdiggjorde Israels defensive krig mot Egypt, Syria, Irak og Jordan. Den påfølgende israelske kontroll over land var ikke en konsekvens av noen store ekspansjonsplaner, men det var heller en bivirkning av at Israel lykkes i å forsvare seg selv mot et arabisk forsøk på å ødelegge landet.

Oslo-avtalene i 1993 og 1995, juridiske avtaler signert av den palestinske frigjøringsorganisasjonen PLO og Israel, ga palestinerne selvstyre i mesteparten av «Vestbredden.» I 2005 trakk Israel alle sine militære styrker og alle sivile borgere ut fra Gaza og ga palestinerne full kontroll. I dag lever de fleste arabiske palestinere under palestinsk jurisdiksjon.

I folkerettslige bestemmelser (Haag-regulativet 1907, artiklene 42 og 43, samt den fjerde Genèvekonvensjonen), fungerer det slik at når en stats militære styrker tar kontroll over en annen stats suverene territorium (et fremmed territorium), dekkes situasjonen av den juridiske termen «okkupasjon», og nasjonen som tar kontroll, blir kalt en «okkupant.» Fordi Vestbredden og Gaza aldri var juridiske suverene enheter eller suverene territorier tilhørende noen annen stat, så finnes det ingen juridisk anerkjent eier av disse territorier som landet kan returneres til. I dag forblir status for territoriene «omstridt» – de er gjenstand for utfallet av fremtidige forhandlinger om permanent status.

Det er derfor ikke korrekt å karakterisere Israel som en okkupant på Vestbredden, og Gaza som okkupert territorium. Så hvorfor hevder FN, New York Times, TV-personligheter, regjeringstalsmenn og massemedier at Israel okkuperer palestinsk land?

I kontekst til konflikten mellom Israel og palestinerne, har «okkupant» og «okkupasjon blitt politiske uttrykk man bruker bare på Israel, uten å bry seg om termenes juridiske betydning. Det emosjonelt ladete ordet «okkupasjon» reduserer komplekse situasjoner som dreier seg om konkurrerende krav og juridiske rettigheter, til to kategorier: rett og galt – og det impliserer samtidig klart at okkupasjon (og Israel) har feil. Å merke Israel som «okkupant» sidestiller det med brutale militære okkupasjoner som Nazi-Tysklands okkupasjon av europeiske land, og Sovjetunionens okkupasjon av Øst-Europa. Denne «store løgnen» blir utnyttet for å hevde at Israel er ansvarlige for palestinernes velferd. Den nekter Israel dets rett til selvforsvar mot palestinsk terror, og fratar palestinerne ansvaret for sine handlinger.

I vår multikulturelle verden, som langsomt blir oppspist av Vestens skyldfølelse og den tredje verdens offermentalitet, får fiendtligheten mot jøder og mot Israel en direkte kobling til venstresidens forakt for Vest og dets verdier. Man forvrenger virkeligheten kraftig, og ser på Israel som en vestlig kolonimakt, ikke som en nasjon som arbeider for selvbestemmelse i sitt historiske hjemland.

Europa, som fremdeles plages av anger over sin oppførsel under Den annen verdenskrig, kan ikke helt tilgi jødene for Holocaust – en pervers overdragelse av skyld fra overgriperen til offeret, noe som frikjenner førstnevnte for alt det grusomme som er gjort.

Hitlers propagandaminister Josef Goebbels visste at «dersom du forteller en løgn som er stor nok og gjentar den igjen og igjen, vil folk til slutt begynne å tro på den.» I dag bruker det 21. århundrets «propagandaministre» akkurat den samme taktikken som nazistene gjorde – med det samme formål – å ødelegge jøder.

Ziva Dahl er partner ved Haym Salomon Center. Hun har en Master of Arts i offentlig rett og ledelse fra Columbia University, og en A.B. i statsvitenskap fra Vassar College. Hennes artikler publiseres i New York Daily News, the Observer og The Hill. Denne artikkelen ble først publisert i The Observer.

Algemeiner

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?