Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

Feil fokus

I sitt hovedinnlegg i møtet i september i giverlandsgruppa for de palestinske områdene, AHLC, innledet utenriksminister Eriksen Søreide med å erklære at «… med en sterk politisk forpliktelse fra alle i dette rommet og det internasjonale samfunn, kan vi realisere tostatsløsningen.» Hun fortsatte med å beskrive den palestinske økonomien og humanitære situasjonen, især på Gazastripen, som en vedvarende katastrofe.

Det er ingen tvil om at befolkningen i de selvstyrte områdene lider under et forferdelig vanstyre. Det har vært kjent gjennom årtier at de palestinske selvstyremyndighetene både i Gaza og andre steder er tvers igjennom korrupte og misbruker de bistandsmidlene de får til egen personlig vinning og til terror og krigføring mot Israel. Bare det siste året har det israelske forsvaret ødelagt 15 angrepstuneller som Hamas har brukt bistandsmidler til å bygge under grensen mot Israel. Dette har vært mulig nettopp fordi Norge og andre giverland har vært rause med den humanitære bistanden til Gaza og derved har skaffet og frigjort materiell og midler til tuneller og andre terrortiltak.

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

Feil fokus

I sitt hovedinnlegg i møtet i september i giverlandsgruppa for de palestinske områdene, AHLC, innledet utenriksminister Eriksen Søreide med å erklære at "… med en sterk politisk forpliktelse fra alle i dette rommet og det internasjonale samfunn, kan vi realisere tostatsløsningen."  Hun fortsatte med å beskrive den palestinske økonomien og humanitære situasjonen, især på Gazastripen, som en vedvarende katastrofe. Det er ingen tvil om at befolkningen i de selvstyrte områdene lider under et forferdelig vanstyre.  Det har vært kjent gjennom årtier at de palestinske selvstyremyndighetene både i Gaza og andre steder er tvers igjennom korrupte og misbruker de bistandsmidlene de får ...

Mer...

Krystallnatten som ikke tar slutt

En ufattelig tragedie fant sted i Pittsburgh, Pennsylvania, under feiringen av shabbat i en synagoge.  Det ble raskt klart at massakren på den jødiske menigheten hadde et antisemittisk motiv.  Ugjerningsmannen hatet jøder og kritiserte Donald Trump for å stå bak "jødisk infisering" av samfunnet.  Dette skjedde noen dager før 80 års-markeringen av Krystallnatten 9. november 1938 som innledet Holocaust. I ettertid har mediene vært fulle av spekulasjoner om hvordan en slik handling kan forklares i et land som USA hvor respekten for den jødiske minoriteten er sterk.  Det tok ikke lang tid før mange av dem, også med støtte fra jøder ...

Mer...

Saudi Arabia er medlem av FNs Menneskerettsråd

Verdens medier er svært opptatte av drapet på den arabiske journalisten Jamal Khashoggi.  Historien er både dramatisk og sensasjonell når stadig flere detaljer gjøres kjent.  Da den tyrkiske president Erdoğan holdt sin redegjørelse om saken 23. oktober sa han lite som ikke allerede var kjent, men NRKs lokale medarbeider, Sidsel Wold, greide i en ekstra nyhetssending om saken å smette inn et poeng som for henne var viktig: Mens verden vrir hodene for å finne ut hva som kan ha ledet den arabiske kronprinsen til å ville ta livet av Khashoggi, minnet hun om at han er en venn av ...

Mer...

Quislings barn

Israels tidligere ambassadør Raphael Schutz vakte debatt og harme da han karakteriserte en del nordmenn som "etterkommere av Quisling som man vel kan forvente en industri full av løgner og antisemittisme fra."  Foruten de forutsigbare protester og avsporinger, var det også enkelte som oppfattet at ambassadør Schutz hadde et poeng: I den norske offentlige debatten er tema med tydelig antisemittisk tendens så hyppig representert at det karakteriserer langt mer enn de enkelte medier, skribenter og "nettroll" som utøver denne tradisjonen.  Den er blitt en del av hverdagen for jøder i Norge. Det er ikke bare i sosiale medier og på tvilsomme ...

Mer...

Hvem er bekymret for palestinerne?

I serien av spørsmål til utenriksministeren i Stortinget denne sommeren, tar vi også med spørsmålet fra Arbeiderpartiets Torstein Tvedt Solberg den 5. oktober om hvorvidt utenriksministeren vil "vurdere konkrete reaksjoner for å legge ytterligere press på Israel for å forhindre at beduinlandsbyen Khan al-Ahmar på den okkuperte Vestbredden blir jevnet med jorden og beboerne tvangsflyttet i strid med Folkeretten?"  Til forskjell fra partiene SV og Rødt, spilte Arbeiderpartiet på 1990-tallet en sentral rolle i arbeidet med å legge grunnlag for en israelsk-palestinsk fredsløsning – de såkalte Oslo-avtalene – som i årene etter har dannet grunnlag for fredsforhandlinger mellom partene, og som ...

Mer...

Stengningsregimet i Gaza

Det har i sommer vært uvanlig aktivitet fra venstresiden på Stortinget når det gjelder å engasjere utenriksministeren i debatt om de problemene Israel sliter med i forholdet til sine Palestina-arabiske naboer.  For noen uker siden fant partiet Rødt (tidligere AKP m-l) det påkrevd å be om en forklaring på hva utenriksministeren bygger på når hun anser at den israelske marinens håndtering av det norske demonstrasjonsfartøyet "Kårstein" ikke gir grunnlag for protest men ligger innenfor det man må tåle i henhold til internasjonal rett. Utenriksministeren viste til sine svar av 8. og 14. august på skriftlige spørsmål fra partiet SV, hvor hun ...

Mer...

Palestinians surround a bulldozer in Khan al-Ahmar, Wednesday, July 4, 2018. Israeli police scuffled with with activists protesting the planned demolition of Khan al-Ahmar.  Israel says the structures were illegally built and pose a threat to residents because of their proximity to a highway. Critics say it is nearly impossible to get building permits, and that the residents are being removed to clear the way for Jewish settlements.(AP Photo/Majdi Mohammed)

Utenriksdepartementet sponser oppvigleri

Under en "kunstutstilling" som fant sted i den rivningstruede beduinleiren Khan al-Ahmar som ligger i Område C i Judea, var den norske regjering representert ved stasjonssjef Hilde Haraldstad som til daglig representerer norske myndigheter overfor de palestinske selvstyremyndighetene fra sitt kontor i landsbyen Al Ram. Som vi tidligere har fortalt, har israelske myndigheter ønsket å flytte denne leiren som ligger like inntil hovedveien mellom Jerusalem og Jordandalen til et mer egnet sted i nærheten hvor man tilbyr regulerte tomter, moderne bygninger og infrastruktur.  Leiren er nå satt opp på israelsk-kontrollert område uten byggetillatelse, noe som har ført til at myndighetene har ...

Mer...

FNs rolle i norsk Midtøsten-politikk

Vi har lenge kunnet observere at Utenriksdepartementet har et underdanig forhold til det som skjer innenfor FNs vegger.  Norge har ikke en tydelig og selvstendig utenrikspolitisk linje i FN-systemet basert på ivaretakelse av norske interesser overfor utlandet.  Ofte skapes det inntrykk av at målet er å ivareta utlandets interesser overfor Norge, særlig når det gjelder forholdet til Israel som tilgodeses med et rekordartet antall fiendtlige FN-resolusjoner som Norge støtter, er dette blitt stadig mer tydelig.   Utenriksdepartementet ser ut til ensidig å ha forpliktet seg til å betrakte enhver resolusjon fra FNs Sikkerhetsråd som bindende for Norges vedkommende, og i Hovedforsamlingen stiller ...

Mer...

Når dårlige tapere skaper politikk

I avisene kan vi lese at popartister oppfordrer arrangørene til å legge Melodi Grad Prix-finalen til et annet land "med et bedre rulleblad når det gjelder menneskerettigheter."  De sier ikke hvilket land de har i tankene, men ettersom ingen av dem hadde problemer med at konkurransen tidligere er blitt arrangert i land som Tyrkia, Ukraina, Aserbajdsjan og Russland, må vi gå ut fra at de mener disse landene har et bedre rulleblad enn Israel når det gjelder menneskerettigheter.  Norge, som så sent som i fjor ble dømt for brudd på menneskerettighetene, og dermed stiller med plettet rulleblad, kan vel vanskelig tilfredsstille ...

Mer...

Trangen til det onde

Som man etter tradisjonen kunne forvente, ville ledelsen i Arbeiderpartiet forsøke å møte dårlige meningsmålinger med et utfall mot Israel.  Det kom ikke uventet fra selveste formannen i partiet, Jonas Gahr Støre da han møtte Arbeidernes ungdomsfylking på Utøya i sommer.  Dette åstedet for terror har også i mange år vært en av antisemittismens varmeste heksegryter i Norge, så angrepet på jødene hørte på et vis til der.  Men sammenhengen var spesiell.  Like forut hadde den israelske nasjonalforsamlingen vedtatt en lovtekst – et tillegg til grunnloven – som sier at Israel er det jødiske folks nasjonalstat og at nasjonalsangen er Hatikva, ...

Mer...

CRIF til muslimske akademikere: – Dette var en dårlig start

Franske soldater patruljerer ved en jødisk skole i Paris. Fra 2015

Franske soldater patruljerer ved en jødisk skole i Paris. Fra 2015

Jødehatet – denne motviljen og det agget mange mennesker har mot jøder, enten det er kulturelt eller religiøst betinget, stikker seg frem i mange sammenhenger.

Frankrike har som kjent blitt rammet hardt av muslimsk jihad i det senere, det samme har Tyskland. Selv om begge land offisielt har problemer med å se elefanten i rommet, med ledere som mer eller mindre konsekvent kjører lydbåndet «islam har ikke noe med islam å gjøre» når jihadister går til angrep, etter omfattende varsling og utallige krigserklæringer, kan jo selv et barn se sammenhengene. Som vi også har sett, har mange av angriperne i lang tid på forhånd vært kjent for myndighetene som til dels en stor sikkerhetsutfordring. Når de som overvåkes, glatt klarer å gjennomføre store angrep, er det nesten uhyggelig å tenke tanken på hva en liten gruppe som ikke overvåkes, vil kunne få til – helt uten å møte hindringer.

En gruppe intellektuelle muslimer, eller i det minste akademikere og kjentfolk, gikk sist søndag ut i avisen Journal de Dimanche, hvor de erklærte at «Vi, franske muslimer, er klar for å ta vårt ansvar.» De angriper i erklæringen de franske muslimske institusjonene for å ha mislykkes så totalt i å stanse terrorismen i islams navn.

Her kunne man jo i en bisetning ha påpekt det faktum at mens Hollande, Merkel, Obama og Erna overgår hverandre i å hevde at «islam har ikke noe med terror å gjøre» (eller var det motsatt?), mens franske muslimer altså erkjenner at det er et problem.

Teksten lister opp de fem siste terrorangrepene i landet; Charlie Hebdo-drapene i januar 2015, bombingene og skyteangrepene i november, mordene på to politifolk i juni, angrepene på promenaden i Nice i forrige måned, og mordet på en prest i forrige uke.

Men at fire jøder ble drept i kosher-supermarkedet etter Charlie Hebdo-massakren er ikke nevnt med ett ord. Ei heller henrettelsene av de tre skolebarna sammen med en rabbi i Toulouse i 2012, skriver Times of Israel. Vi kunne for egen regning også legge til den grusomme torturen og drapet på den unge jødiske mannen Ilan Halimi i 2006.

Muslimenes brev krever gjennomsiktighet også når det gjelder økonomi i moskéene, skikkelig opplæring av imamer, og videre en «kulturell kamp mot radikal islam, blant de unge og de som ikke er så unge, med moderne metoder og de mest effektive teknikker for å spre informasjon og ideer.»

Robert Ejnes, som er direktør i CRIF, en paraplyorganisasjon for de jødiske samfunnene og organisasjonene i Frankrike, er ikke imponert.

«Dere er i gang med å ta ansvar, men dette var en dårlig start,» sa han på Facebook.

«Dere har en lang vei å gå, mine venner. En dag må dere forstå at disse antisemittiske angrepene ble gjort mot *jøder*  – folk som blir angrepet fordi de er jødisk. Dere kan ikke komme unna disse antisemittiske drapene.»

«Uansett, vi kommer til å bli her, og vi kommer til å minne dere på det,» konkluderte han.

CRIF har bedt muslimene endre og rette teksten.

Frankrike har den største jødiske befolkning utenom USA og Israel, med sine rundt 500.000 jøder. En økende andel franske jøder vurderer nå å flytte, enten til USA eller til Israel. Sannsynligheten for at dette antallet snarere øker enn minker er større etter de siste terrorangrepene.

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?