Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

Er antisemittismen en sinnslidelse?

Helt siden krigens dager har nordmenn vært opptatt av en antatt forbindelse mellom totalitære ideologier, jødehat og sinnslidelse. Fremtredende fagfolk som Ingjald Nissen og Johan Scharffenberg la ikke fingrene imellom når de karakteriserte nazismens sykelige opptatthet av det jødiske. Scharffenberg var en av de første i Norge som advarte mot nazismen. I en kronikkserie på hele 29 kronikker i Arbeiderbladet i 1933 om Tyskland, diagnostiserte han Adolf Hitler som «paranoid psykopat, profet på grensen til sinnssykdom.»

I boken Mein Kampf skrev Hitler at nasjonalsosialismens fremste oppgave var å åpne det tyske folks øyne for ”jøden som den sanne fiende av vår nuværende verden og vie alt sitt alminnelige hat mot menneskehetens onde fiende, den virkelige opphavsmann til all lidelse.” Denne troen på jøden som roten til alt ondt var ikke Hitler og nazismen alene om, og den ble ikke borte etter nazismens nederlag. Denne troen har i dag stor utbredelse, også i Norge.

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

Er antisemittismen en sinnslidelse?

Helt siden krigens dager har nordmenn vært opptatt av en antatt forbindelse mellom totalitære ideologier, jødehat og sinnslidelse.  Fremtredende fagfolk som Ingjald Nissen og Johan Scharffenberg la ikke fingrene imellom når de karakteriserte nazismens sykelige opptatthet av det jødiske.  Scharffenberg var en av de første i Norge som advarte mot nazismen.  I en kronikkserie på hele 29 kronikker i Arbeiderbladet i 1933 om Tyskland, diagnostiserte han Adolf Hitler som "paranoid psykopat, profet på grensen til sinnssykdom." I boken Mein Kampf skrev Hitler at nasjonalsosialismens fremste oppgave var å åpne det tyske folks øyne for ”jøden som den sanne fiende av vår ...

Mer...

Norge utfordrer Israels tålmodighet

Etter den voldelige maktovertakelsen til Hamas på Gazastripen i 2007, oppdaget israelske myndigheter at Hamas var i ferd med å importere store mengder våpen og ammunisjon til Gaza fra Iran.  Flere skipslaster med slike våpen ble beslaglagt, og Israel erklærte derfor en sjøblokade for våpensendinger til Gazastripen.  Dette militære og forsvarsrettede tiltaket er fullt lovlig etter internasjonal rett, noe som er bekreftet både fra FN og fra det norske Utenriksdepartement. I årene etter maktovertakelsen på Gazastripen har Hamas rettet tusentalls rakett- og bombeangrep mot de nærliggende sivile landsbyene på israelsk side av grensen og har drept og lemlestet mange israelere.  Denne ...

Mer...

Når Norge refser Israel

Sommerens gladnyhet for den anti-israelske venstresiden var et presseoppslag om at den norske regjeringen har funnet det nødvendig å gi israelske myndigheter refs for sin intensjon om å følge landets lover (og Oslo 2-avtalen) når det gjelder å stanse byggevirksomhet som det ikke er gitt byggetillatelse til.  Det norske initiativet ble meddelt den israelske regjeringen ad diplomatisk vei, noe som understreker at Regjeringen anser saken for å være viktig for ivaretakelsen av Norges interesser i området. Slik tradisjonen i senere tid har blitt, skjedde også dette vedtaket i Regjeringen som oppfølgning av et ønske fra EU og et krav fra SV ...

Mer...

Mezuzah

Fransk boligselskap liker ikke jødiske tradisjoner

Et boligselskap i Frankrike forlangte at en jødisk familie skulle fjerne sin mezuzah fra sin plass på utsiden av døren, på dørkarmen. Begrunnelsen var at "ingen personlige effekter skal vises på utsiden av boligen". Det er The Foncière Bergé Corp som på denne måten uttrykte sine holdninger mot den jødiske familien Saada. De bor i Montpellier i Sør-Frankrike. Den jødiske religion krever at den lille beholderen med bønner plasseres på dørkarmen på utsiden av døren, ifølge rabbi Shmuel Shapira i den jødisk-ortodokse gruppen Tzohar Orthodox Rabbinical Group. Nettstedet Eretz spør hvorfor andre beboere som har sin dørmatte på utsiden, ikke også blir bedt ...

Mer...

Verdensmesterskapet i selvmål

Landsorganisasjonen, LO, og tilknyttede "Sondergruppen" så som Fagforbundet, Fellesutvalget for Palestina, Palestinakomitéen og dens frontorganisasjon "Akademisk og kulturell boikott av Israel," AKLUBI, har i sommer slått seg sammen med halvannet hundre liknende "spesialstyrker" fra Europa i en kampanje mot den jødiske staten Israels bidrag til europeisk sivil og militær sikkerhet. Problemet deres er at israelsk teknologi og erfaring i bekjempelse av terror og infiltrasjon er effektiv og sterkt etterspurt i Europa som kjemper en tapende kamp mot en voksende bølge av både hjemmelagede og hjemvendte terrorister som er ferdig utdannede og kamptestet i Syria og andre land i Midtøsten, som LO ...

Mer...

Norsk utenriks- og forsvarspolitikk

Ved flere anledninger har vi fått inntrykk av at utenriksministerens oppgave har vært å ivareta utlandets interesser overfor Norge.  Vi har satt spørsmålstegn ved standpunkter vi mener ikke kan være i Norges interesse, og vi blir mer og mer usikre på hvilket partipolitisk grunnlag vår utenrikspolitikk bygger på.  Tradisjonelt har norsk utenriks- og forsvarspolitikk vært oppfattet som en ukontroversiell fellesnevner med bred politisk støtte i Stortinget hvor hovedformålet har vært å sikre Norges suverenitet, territorielle integritet og politiske handlefrihet.  Er dette bare en gammel floskel? Norges forhold til USA har alltid vært et sentralt og overordnet element i vår utenriks- og ...

Mer...

Arbeiderpartiet og den jødiske staten

Som vi tidligere har bemerket kan utbrudd av antisemittiske hendelser ha sesongvariasjoner hvor ferietiden er en av høysesongene.  Denne sommeren er intet unntak, og vi registrerer slik virksomhet fra øverst til nederst i samfunnet.  Regjeringen topper listen med sin eksklusive særbehandling av den jødiske staten i FN, tett fulgt av allmennkringkasteren NRK som uanfektet gjentar gamle løgner om Israel.  Nederst på rangstigen finner vi en iransk popartist som i likhet med MDG-islamisten Shoaib Sultan har skapt egenreklame i mediene med sitt skjendige og åpenlyst rasistiske angrep på jødene. Et fenomen vi ikke har sett mye av tidligere, er at det knapt ...

Mer...

Forsvarer Norge krigsforbrytelser?

Den 13. juni sammenkalte FNs Hovedforsamling til spesialsesjon og krisemøte for å vedta en resolusjon fremmet av Algerie og Tyrkia og "Staten Palestina" på vegne av PLO og Hamas.  I Sikkerhetsrådet ble dette angrepet på Israel avvist av USA som også uten hell forsøkte å moderere angrepene på Israel i Hovedforsamlingen. I den vedtatte resolusjonen som formelt er en rent politisk meningsytring og ikke har noen som helst rettslig bindende virkning, beklager forsamlingen bl.a. Israels "bruk av enhver overdreven, uforholdsmessig og vilkårlig makt fra de israelske styrkenes side mot palestinske sivile på det okkuperte palestinske territoriet, inkludert Øst-Jerusalem, og spesielt på ...

Mer...

Agurktiden kom tidlig i år

I likhet med kirkelige høytider som jul og påske, har sommer og ferietid med knapphet på store nyheter, tradisjonelt vært høysesong for medienes opptatthet av jødene og den jødiske staten.  Tidlig sommervarme har i år fremskyndet denne spesielle opptattheten av Israel som kjennetegner norske medier.  Sommerens første politiske heteslag registrerte vi hos Arbeiderpartiets Anniken Huitfeldt som i NRK-nyhetene fortalte at "Israel skyter demonstranter i ryggen på flere hundre meters hold."  Hun krever at våpenblokaden av Gaza må oppheves slik at demonstrantene hennes kan besvare ilden mer effektivt.  Spørsmålet er fremdeles om det finnes intelligent liv på den planeten hvor hun befinner ...

Mer...

Kartet som er distribuert av IDF viser målene for omkring 100 raketter og granater skutt Hamas mot Israel den 30. mai 2018.

Et brennende ønske om blodig krig

Etter å ha tilbrakt natten i tilfluktsrom gikk israelske barn på skolen som vanlig den 30. mai.  Mer enn 100 raketter og granater, avfyrt av Hamas på Gazastripen mot sivile landsbyer i Israel, har de siste dager komplisert dagliglivet for mange israelere, men den palestinske bønnen om krig har ikke fått den ønskede respons.  Israel eliminerte noen av våpen- og rakettfabrikkene til Hamas som svar, men ellers var det forholdsvis stille i området.  Når Israel sier at de besvarer ild med ild og stillhet med stillhet, betyr det ikke "våpenhvile" slik enkelte medier vil ha det til.  Det betyr bare ...

Mer...

Charlotte

Charlotte Salomon

Historien om Charlotte Salomon griper deg. Er du åpen for det, kjenner du at forfatteren lot seg besette. Den er skrevet på en meget spesiell måte. En fortellerstil som gjør at det er vanskelig å legge den fra seg. De korte setningene hugger seg fast. Forfatteren beskriver selv hvorfor det ble slik, typisk nok midt i boken, midt inne i historien. Hvordan han gang på gang starter på arbeidet med boken, men møter veggen.

Besettelsen lar seg ikke beskrive på noen annen måte, det måtte bli slik. At det går i stå ved hvert punktum. At det var umulig å komme videre. At han måtte skifte linje for å puste.

Og det er en særdeles gripende beretning. Vi blir presentert for Charlottes begavede, men dysfunksjonelle familie, på mange vis et ulykkelig familieliv preget av depresjon og fortvilelse. Flere familiemedlemmer begår selvmord. I tillegg til de utfordringene det er bare å overleve med psykiske plager, kommer det faktum at Charlotte befinner seg i et Tyskland som beveger seg mot det folkemordet som skulle finne sted. Holocaust.

Charlotte er en kunstner. Hun er mer enn det. Som eneste jøde får hun en plass på Kunstakademiet i Berlin. Men når geniet hennes slår inn og hun vinner førsteprisen, kan hun ikke motta den. Det må en annen, «arisk» elev gjøre for henne. Hun blir ikke en gang nevnt når venninnen, den blonde Barbara tar imot prisen med et smil.

Denne unge kvinnen lever sitt liv med intensitet og lidenskap, noe den franske forfatteren formidler på en eminent måte med sine korte setninger og små observasjoner. Han blander nåtid og historie på en effektfull og til tider morsom måte. Boken er på en måte like mye en fortelling om hans egen forskning og fascinasjon for Charlotte, som om hovedpersonen. De små glimtene fra dagens virkelighet er med på å gi fortellingen autentisitet. Kjente navn fra krigen, både steder og personer, dukker også opp og gir liv til omgivelsene.

Jeg visste det med én gang jeg oppdaget Liv? eller Teater? Alt det jeg elsket. Alt som hadde fascinert meg i årevis. Warburg og malerkunsten. Tyske forfattere. Musikken og fantasien. Fortvilelsen og galskapen. Alt var der. I en eksplosjon av sterke farger.

Her beskriver forfatteren sitt møte med Charlotte. Boken er hovedsakelig basert på dette selvbiografiske verket. Det er vanskelig å la være å søke opp Charlotte Salomon på nettet etter å ha lest den. Og det gjør inntrykk å se bildene. Glade og muntre, men også med en uendelig tristhet i seg.

Og som han skriver selv: Denne romanen er inspirert av Charlotte Salomons liv. En tysk kunstner som ble drept da hun var tjueseks år gammel og gravid.

Etter hvert møter hun sin store kjærlighet, Alfred. Han er sanglærer for Charlottes stemor Paula. Men også her får hun en uforholdsmessig stor andel av det smertens beger som er tømt ut over menneskeheten. Mannen hun elsker, har selv store plager, og det er ikke noe langvarig forhold. Ikke for ham. Kanskje det ikke en gang noen gang var kjærlighet for ham. Kanskje det som hendte dem, like gjerne kunne hendt med en annen. Kanskje han bare trengte nærhet. Han er egentlig først nokså begeistret for Paula. Han var soldat og har sine plager etter den første krigen. Ikke klarer han å binde seg heller, kunstnersjelen.

Charlotte sitter rett opp og ned på sengen i dagevis. Hver eneste tanke kretser om Alfred. Det begynner å ligne en besettelse. Senere tegner hun ansiktet hans om og om igjen. Flere hundre skisser av hennes elskede. Hun husker også hvert eneste ord han har sagt. Nåtiden begynner å anta form av evigheten.

Etter den første natten deres forsvant han igjen. Ikke et pip.

For Charlotte er det definitivt det: en intens, altoppslukende og livslang kjærlighet. Hun er snart i den mørkeste kjeller, snart i den syvende himmel. Hun hopper opp og ned i sengen, lykkelig og fjollete. Så er hun redd og mørk til sinns i neste øyeblikk. – Galskap ligger tross alt i familien, skriver forfatteren. Som hos så mange kunstnere blir smerten synlig i kunsten. Kanskje den også driver den. Alfred er med henne i svært mange av bildene hun maler resten av sitt korte liv.

Handlingen skal ikke røpes, men den endelige slutten er vi kjent med allerede fra begynnelsen. De kyniske og onde kreftene som får medmennesker til å ta livet av en gravid, ung kvinne, er beskrevet og analysert i tusenvis av verker siden massemordet i krigsårene, og kommer til uttrykk også her. Men vi får også se enkelte lysglimt, vi blir vitne til en overraskende medfølelse fra mennesker som ble utkommandert for å gjøre den grusomme misgjerningen å utrydde et helt folk. En tysk soldat redder en gang livet til Charlotte. Uten at det hjelper så mye.

Vi får også et innblikk i de grusomme dilemmaene jødene ble stilt overfor, og de vanskelige valgene. – Skal vi gjemme oss og unngå å bli drept? – Eller skal vi melde oss og unngå å bli drept? – Skal jeg trygle om å få dele dødens skjebne med henne jeg elsker, som bærer mitt barn? Eller skal jeg la henne dø alene?

Vi har kontaktet forfatteren, David Foenkinos, og stilt ham noen spørsmål for å få vite mer om hvorfor og hvordan boken ble til. Han bekrefter det han skriver i boken: det har vært en besettelse for ham.

– Boken du skrev er veldig forskjellig fra alt annet. Veldig spesiell. Leseren kommer under huden på Charlotte. Er dette noe du valgte spesielt for denne boken, og ønsker du å sette leseren i en spesiell stemning ved å gjøre det slik?

– Det tok meg ti år å skrive denne boken. Det var veldig vanskelig å uttrykke det jeg følte for henne. Og selvfølgelig tok det meg også lang tid å lete opp detaljene om henne. Etter mange år forsto jeg at dette ikke kommer til å bli noen klassisk biografi, men mer en emosjonell biografi.

Jeg ønsket å skrive om arbeidet med å nøste opp livet hennes, og også forsøke å sette ord på følelsene mine og hvorfor hun gjorde sånt inntrykk på meg, om livet hennes og den gripende avslutningen på livet hennes. Jeg ønsket at leseren kommer med meg og oppdager Charlotte.

Den overveldende mottagelsen av boken overgikk alle mine forventninger. Og nå er det en mengde mennesker som vet hvem Charlotte Salomon er. De kjenner hennes arbeid. Det var hovedhensikten med å skrive boken. Det var en slags kamp mot det faktum at hun var glemt.

– Hva fikk deg til å skrive om Charlottes skjebne, og når og hvorfor ble du interessert i skjebnene til noen av de millioner av jøder som ble drept under nazistenes regime?

– For å være ærlig, så ønsket jeg ikke å skrive noen bok om naziregimet eller krigen. Jeg oppdaget Charlottes arbeider, og det var dem som tok hjertet og sinnet mitt. Jeg tenkte at hun var så moderne, så brilliant. Hun malte det forferdelige livet sitt med en masse humor og farger. Det er fullt av kraft. Jeg har aldri følt noe slikt overfor andre kunstnere. Jeg er full av beundring. Så derfor ville jeg skrive om henne. Hennes liv og død er bundet til nazistene. Men boken bærer Charlottes navn. Den forteller historien om hvilken kvinne hun var.

Hva er etter din mening ditt viktigste budskap i boken, det du ønsker at leseren skal huske når han har lest den, og hva slags spørsmål vil du at folk skal sitte igjen med når de er ferdig med den?

Jeg bare vil at de skal google Charlotte Salomon. Jeg bare ønsker at de skal oppdage arbeidet hennes og hvordan hun overlever ved å komponere sin kunst.

Etter å ha lest boken sitter man tilbake med en uendelig tristhet og medfølelse. Den beskriver et medmenneske som måtte lide noe forskrekkelig. Ikke bare fordi hun var jøde og derfor måtte dele skjebne med seks millioner andre kvinner og menn, jenter og gutter, gamle som unge, men fordi hun hadde fått utdelt gener som ga henne en uforholdsmessig stor andel av følelsesmessige plager. Mye mer enn hva er forsvarlig for et ungt menneske, egentlig. Man skulle så gjerne hjelpe. Komme med noen gylne ord, noe som kunne løse situasjonen for de ulykkelige. Historien kunne slik sett like gjerne hatt tittelen «Les Miserables», en tittel som godt kunne stått som overskrift over svært mange menneskeliv gjennom disse årene.

David Foenkinos: Charlotte Oversatt fra fransk av Agnete Øye Solum | Bokvennen 2017

OM JØDENE I FRANKRIKE
Frankrike hadde da jødeforfølgelsene brøt ut i 1940 rundt 340.000 jøder. Mer enn 75.000 av disse ble deportert til Tyskland og det okkuperte Polen mellom 1942 og 44, godt hjulpet av Vichy-regjeringen og det franske politiet. Rundt 72.500 av de deporterte jødene ble drept.

Frankrike har i dag verdens tredje største jødiske befolkning, etter Israel og USA. Man regner med at det finnes mellom 480 og 500.000 jøder i landet, de fleste i Paris, Marseille, Lyon, Nice, Strasbourg og Toulouse.

I Israel bor det nå rundt 200.000 jøder som kommer fra Frankrike. Utvandringen startet rundt 2010, etter en rekke angrep mot enkeltpersoner og jødiske institusjoner. Den grusomme kidnappingen og påfølgende tortur i tre uker av 23 år gamle Ilan Halimi i 2006 kan også ha vært en årsak til at jøder begynte å føle seg utrygge i landet.

SPJC, en sikkerhetstjeneste for jødiske samfunn i Frankrike utgir hvert år en statistikk over angrep mot jøder i landet. Statistikken er dyster lesning. Bare i 2015 ble 29 jøder drept. 808 hendelser ble politianmeldt, noe som var rekord. Samme år utvandret rundt 8000 franske jøder til Israel. Dette er 1000 flere enn året før.

Kilder: Wikipedia, franske medier, Senter mot antisemittisme

Først publisert i Norge IDAG

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?