Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

Løgnen om deling av Jerusalem

USAs erkjennelse av det faktum at Jerusalem har vært det jødiske folks hovedstad i mer enn 3000 år og den gjenopprettede staten Israels hovedstad i 70 år, har stukket hull på en verkebyll som i mange år har vært til skade for Israels samkvem med den vestlige verden. Frykten for ikke å fremstå som spesielt vennligsinnet overfor den islamske og især den arabiske verden har gjennom 70 år fått vestlige regjeringer til å utvise kreativitet når det gjelder å finne begrunnelser for ikke å legge sine ambassader til Israels hovedstad. Men de har aldri hatt problemer med å finne frem dit når de har vært på sine mange statsbesøk og politiske møter. Problemet har vært å holde en maske overfor araberne slik at de ikke skulle falle for tanken å tro at man holdt Jerusalem for å være landets hovedstad.

Etter 1995 har begrunnelsen for å holde seg borte fra Jerusalem vært at spørsmål omkring Jerusalem i Oslo 2-avtalen var hensatt til sluttstatusforhandlingene om en fredsavtale med de palestinske selvstyremyndighetene. Denne begrunnelsen er imidlertid ikke holdbar fordi selv om fredsforhandlingene vil omfatte spørsmål som vedrører Jerusalem, så som spørsmål om forvaltning av og tilgang til hellige steder, så har det aldri vært tale om å forhandle om byens status som Israels hovedstad. Det spørsmålet ble endelig avgjort i 1948.

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

Løgnen om deling av Jerusalem

USAs erkjennelse av det faktum at Jerusalem har vært det jødiske folks hovedstad i mer enn 3000 år og den gjenopprettede staten Israels hovedstad i 70 år, har stukket hull på en verkebyll som i mange år har vært til skade for Israels samkvem med den vestlige verden.  Frykten for ikke å fremstå som spesielt vennligsinnet overfor den islamske og især den arabiske verden har gjennom 70 år fått vestlige regjeringer til å utvise kreativitet når det gjelder å finne begrunnelser for ikke å legge sine ambassader til Israels hovedstad.  Men de har aldri hatt problemer med å finne frem ...

Mer...

Iranske militære baser i Syria ødelagt av Israel som svar på iransk angrep 10. mai 2018. (Illustrasjon: IDF)

Irans krig mot Israel er i gang

Samtidig som europeiske og norske politikere gikk til angrep på president Trump for å ha trukket seg fra avtalen som ville utsette Irans anskaffelse av atomvåpen med noen få år, gikk Iran til militært angrep mot Israel.  Tidligere utenriksminister Barth Eide sier det er "underlig at Trump skal ødelegge en avtale som virker."  Det Barth Eide og andre politikere underslår er at avtalen i beste fall bare var ment å virke noen få år mens Iran forbereder seg ugjenkallelig som atommakt.  Hverken Barth Eide, Brundtland, Willoch eller Bondevik protesterer mot iranske militære angrep på Israel fra baser i Syria.  Den 10. ...

Mer...

Irans krig mot verden

Straks nyheten fra statsminister Netanyahu om at israelske agenter hadde stjålet Irans hemmelige atomarkiv ble publisert for et forbauset verdenspublikum, fikk mediene det svært travelt med å fortelle at de fleste av disse hemmelighetene var velkjente på forhånd.  Men dermed gikk de kanskje glipp av det som var hovedpoenget i saken: Atomavtalen med Iran ble mulig fordi Vesten valgte å tro at Iran ikke lenger har et aktivt program for å utvikle atomvåpen.  Irans ledere løy åpenlyst om dette, noe som hjalp dem med å få til en avtale som fjernet de strenge økonomiske sanksjonene mot landet som hindret dem både ...

Mer...

Antisemittismen er på fremmarsj

Det kommer stadig flere rapporter om markert økning i antisemittisk atferd og hendelser i Europa.  Vi merker tendensen også i Norge.  Mest åpenlys er utviklingen i EU-landene hvor den muslimske innvandrerbefolkningen er i ferd med å nå et nivå hvor dens ledere kan utøve reell politisk makt.  I Frankrike slår nå både landets kulturelle elite og  ledende politikere alarm, men krisen er like synlig i land som Spania, Belgia og Tyskland.  Spania er et spesielt mål for arabiske jihadister som dreper uskyldige mennesker for å gjenskape "det lykkelige Andalus."  Denne utviklingen er akseptert av ledelsen i EU som noe uavvendelig ...

Mer...

På Israels 70-årsdag

I disse dager feirer Israel at det er 70 år siden jødenes hjemland ble gjenopprettet som uavhengig stat.  Hendelsen hadde stor likhet med det som skjedde på Eidsvold 17. mai 1814 da Norge av valgte representanter for folket ble gjenopprettet som uavhengig kongerike.  Som i Norge feirer israelerne sin uavhengighetsdag ved å legge stor vekt på å vedlikeholde det historiske minnet.  For som nordmenn, er israelere flest klar over at uten bevissthet om historiske feil og mangler, er faren stor for å gjenta dem.  Som Norge var naboenes svar på uavhengigheten å gå til militært angrep og invasjon, og som ...

Mer...

Den norske koblingen til terror

Vi har ofte omtalt norske myndigheters støtte til organisasjoner som agiterer for boikott av Israel.  Dette skjer på tross av at Regjeringen i Statsbudsjettet har erklært at den ikke støtter boikott av Israel.  Den siste saken gjaldt boikott-organisasjonen Fellesutvalget for Palestina som med offentlig støtte har konstruert en "rapport" med usannheter om noe de kaller Israels "vannkrig" mot den Palestina-arabiske befolkningen i Judea og Samaria.  Men dette er ikke et enestående tilfelle.  Antisemittisk grums synes å ha blitt en varig bestanddel i norsk organisasjonsliv med eller uten offentlig støtte. I mange år har vi også omtalt deler av det "bistandsarbeidet" norske ...

Mer...

Hva er det Regjeringen støtter?

Den 5. april lanserte Fellesutvalget for Palestina en rapport om noe de fremstiller som Israels "vannkrig" mot den Palestina-arabiske befolkningen.  Denne rapporten som er ført i pennen av den frivillige organisasjonen Fivas, påstås å være "et bidrag i det internasjonale arbeidet for å styrke palestinerne sin kollektive rett til selvbestemmelse og egen stat."  Vi tror ikke den er det.  Hele rapporten om Israels "vannkrig" mot Palestina-arabere er en gjentakelse av en gammel ondskapsfull usannhet om at Israel stjeler vannet fra den arabiske befolkningen i Judea og Samaria. For dem som måtte være usikre på hvem dette fellesutvalget er, så består det ...

Mer...

Hva er det som splitter?

”Jeg vil være den jeg er og si min mening,” var Sylvi Listhaugs kommentar til hvorfor hun trakk seg fra Regjeringen Solberg.  Det er en meget talende begrunnelse for den beslutningen hun tok etter møtet med statsministeren kvelden før.  Vi skal ikke gjennomgå denne saken, men si litt om hvordan den ser ut fra utsiden, ‒ der hvor de norske mediene, ekspertene og politikerne ikke befinner seg. Det vi opplever er et varsko, ‒ et illevarslende tegn på at noe er galt et sted bak kulissene.  Enhver norsk politiker har nemlig plikt til å være den de er og ikke mene ...

Mer...

Misbruk av Operasjon dagsverk

Om Operasjon dagsverk leser vi at det arrangeres årlig av norsk ungdom og organiseres i regi av Elevorganisasjonen.  Tanken bak Operasjon dagsverk er at ungdommer i Norge skal gi en dag av sitt skoleår og jobbe slik at vanskeligstilt ungdom andre steder i verden også skal få muligheten til å få utdanning.  Det er en edel tanke å ville gi av sin overflod for å hjelpe ungdom andre steder i verden.  I år har man vedtatt at Operasjon dagsverk skal brukes til å finansiere hjelp til palestinsk ungdom. Det er organisasjonen KFUK-KFUM Global som i år har fått innvilget søknaden om ...

Mer...

Den palestinske farsen

Gjennom flere tiår har vi hørt om Norges innsats for å skape fred i Midtøsten.  Profilert som diplomatiets verdensmester i fredsskapende arbeid har Utenriksdepartementets folk, sterkt tilskyndet av LO og Arbeiderpartiet, oppsøkt konfliktområder verden rundt og bistått med penger, hemmelige møterom og diplomatiske prosesser for å skape fred.  Mest iøynefallende og langvarig har denne virksomheten vært i Midtøsten hvor Norge på 1990-tallet påtok seg oppgaven å være hovedsponsor for fred mellom Israel og de Palestina-arabiske organisasjonene som var tilknyttet PLO og den gang levde i eksil i Tunisia.   I dag, utallige milliarder av bistandskroner og flere tusen menneskeliv fattigere, er ...

Mer...

Bli kjent med FNs anti-israelske “anti-diskriminerings-”tsar, Navi Pillay

FNs øverste sjef for menneskerettigheter, Navi Pillay, prøvde mandag å blokkere for ytterligere frafall fra FN’s rasistiske “anti-rasisme”slag, som skal stå i New York City den 22. september. USA, Canada, Israel, Tsjekkia, Italia og Nederland har allerede annonsert at de boikotter “Durban III”, et FN-arrangement som er skreddersydd for å “feire” 10-årsdagen for FNs antisemittiske hatfest som ble holdt i Durban i Sør-Afrika i september 2001. Pillay sa hun var “skuffet” over dem som trakk seg, og kalte det en “politisk distraksjon.”

Brodden i hennes uttalelse var ikke noe uhell, FNs høykommissær for menneskerettigheter har blitt distrahert av sin anti-israelske og anti-amerikanske agenda siden hun tiltrådte i 2008. Pillay er kanskje aller best kjent for sitt utrettelige forsvar av den beryktede Goldstone-rapporten, og for å ha stilt spørsmålstegn ved lovligheten av å drepe Osama Bin Laden.

For Pillay er durban-erklæringen et personlig korstog, forkjemper for Durban-konferansen og dens manifest som hun er. Hun er selv fra Durban, og kort tid etter utnevnelsen fortalte hun i et publikum i Genève at byens ordfører hadde bedt henne om å “redde navnet Durban” for dets lite flatterende tilknytning til antisemittisme. Som svar på dette hjelp hun til å lansere både Durban II i Genève i 2009 og Durban III.

Dessverre har hennes innsats for å legitimere Durban-erklæringen lite å gjøre med en av de mest grunnleggende menneskerettigheter: likeverd. Durban-erklæringen anklager kun ett av alle de 192 FN-stater for rasisme, nemlig Israel. Den kaller palestinerne for “ofre” for israelsk rasisme, en slags reinkarnasjon i det 21. århundre av injurien “Sionisme er rasisme.” Da Durban II endte opp med et “sluttdokument” som bekreftelse på Durban-erklæringen, triumferte Pillay på en pressekonferanse den 24. april 2009, med at at Palestina faktisk er “nevnt i Durban-erklæringen, og at ordet “bekrefte” tar disse punktene med inn i dette dokumentet.”

Mens Irans president Mahmoud Ahmadinejad talte til “anti-rasist”-forsamlingen under Durban II, satt Pillay som limt til stolen. Videotape fra FN viser henne bare sitte og se på at demokratiske stater går ut i avsky, selv om hun og hennes kolleger i sekretariatet hadde fått kopi av den Holocaust-fornektende talen hans på forhånd. Til tross for at hun rykket ut senere da hun ble presset, for å distansere seg fra kommentarene hans, delte hun ut blomster som takk til Organization of the Islamic Conference for deres rolle på Durban II, som inkluderte en varm applaus for Ahmadinejad.

Pillays entusiasme for Durbans “antirasisme-”agenda går hånd i hånd med hennes målbevisste søken etter å demonisere Israel gjennom den posisjon hun har. I januar 2009 sto Pillay bak etableringen av det som ble henvendelsen til Goldstone. I auhust 2009 utstedte hun en rapport som berømmet Hamas for å ha “offentliggjort uttalelser om at organisasjonen forplikter seg til å respektere internasjonale menneskerettigheter og humanitære lover.” Etter at Goldstone påsto at Israel med vilje hadde drept sivile, sa Pillay den 30. september 2009: “jeg gir min fulle støtte til Goldstone-rapporten og dens anbefalinger. Goldstone har siden den gang tilbakekalt riktigheten av slurvet sitt; Pillay har det ikke.

I juli 2010 gjorde hun en sjelden opptreden foran Sikkerhetsrådet om “situasjoner der beskyttelse av de sivile har vært og er til stor bekymring” over hele verden – og kom bare med to oppfordringer til rådet, begge to om Israel. Hun henviste til Gaza, og sa: “jeg oppfordrer rådet til å sikre full opphevelse av blokaden…” noe som ville ødelegge Israels mulighet til å begrense våpenstrømmen til Hamas. Og hun kom med følgende bønn: “Jeg oppfordrer Sikkerhetsrådet til å støtte anbefalingene fra FNs Fact Finding Mission on the Gaza Conflict, det vil si Goldstone-rapporten.

Etter et besøk til Israel, Vestbredden og Gaza sist februar, sa hun på sin siste pressekonferanse i Jerusalem: “Den klareste manifestasjon på institusjonell diskriminering er det faktum at jeg under alle mine møter med regjeringen og statlige tjenestemenn, tror at jeg ikke møtte en eneste palestinsk borger av Israel.” Hun kunne lett ha slått fast at israelske arabere er medlemmer av Israels parlament, de finnes i diplomatkorpset og i Høyesterett. Den diskrimineringen som tilsynelatende var uklar for Pillay, var det institusjonelle charteret til Hamas-regjeringen i Gaza, som oppfordrer til å utslette de jødiske borgerne i Israel, og De palestinske selvstyremyndighetene, som nekter å anerkjenne eksistensretten for en jødisk stat i det hele tatt.

Motsetningen mellom Pillays politiske prioriteringer og amerikanernes interesser ble aller mest tydelig i hennes reaksjon på Bin Ladens død. Den 3. mai uttrykte Pillay bekymring for hvordan han ble behandlet. Hun forlangte å få vite “de nøyaktige fakta rundt drapet på ham” for å avgjøre om det var lovlig. Ifølge Pillay betyr “aktivitet mot terrorisme … i overensstemmelse med folkeretten” at “man ikke har lov … å begå utenomrettslige drap.” Og dette kravet var oppfylt kun dersom amerikanerne hadde holdt fast ved det hun var deres “intensjon … å arrestere Bin Laden dersom de kunne det.”

Hennes bekymring for Bin Laden var bemerkelsesverdig både på grunn av at den var i åpenbar strid med lovene for krig, som rettferdiggjør dødelig makt i hans tilfelle, og for å komme tre ganger så kjapt som hennes bekymring for ofrene for den dødelige terroren i Syria.

Det er derfor ikke så rart at Pillay er en fan av Durban III. Mandag bekreftet hun at hun kommer til New York for å delta i Durban III, som hun beskrev som en “viktig begivenhet… – å bekjempe diskriminering.” Diskriminering defineres av sponsorene for diskriminering selv.

NYDailynews.com

Oversettelse: Willy Gjøsund

Les også
FN planlegger hvordan de skal ramme Israel
Italia og Nederland også ut av Durban III
Tsjekkia ut av Durban III

Les mer om Durban-konferansene

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?