Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

Når Norge «refser Israel»

Sommerens gladnyhet for den anti-israelske venstresiden var et presseoppslag om at den norske regjeringen har funnet det nødvendig å gi israelske myndigheter refs for sin intensjon om å følge landets lover (og Oslo 2-avtalen) når det gjelder å stanse byggevirksomhet som det ikke er gitt byggetillatelse til. Det norske initiativet ble meddelt den israelske regjeringen ad diplomatisk vei, noe som understreker at Regjeringen anser saken for å være viktig for ivaretakelsen av Norges interesser i området.

Slik tradisjonen i senere tid har blitt, skjedde også dette vedtaket i Regjeringen som oppfølgning av et ønske fra EU og et krav fra SV i Stortinget hvor utenriksministeren 11. juni kunne opplyse at «Norge har uttrykt dyp bekymring over denne saken i en felles uttalelse med EU 12. mai.» Hun opplyste videre bl.a. at «… Norge har også tidligere oppfordret Israel til å trekke ordre om riving av flere bygninger og annen infrastruktur. Gjennom FNs kontor for koordinering av humanitær innsats (Ocha) og Flyktninghjelpen har vi vært med på å finansiere en skole i landsbyen. … Vi har tatt saken opp direkte med israelske myndigheter og har bedt om at beslutningen ikke iverksettes.» Flyktninghjelpens virksomhet i området finansieres av Utenriksdepartementet og bl.a. EU.

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

Når Norge refser Israel

Sommerens gladnyhet for den anti-israelske venstresiden var et presseoppslag om at den norske regjeringen har funnet det nødvendig å gi israelske myndigheter refs for sin intensjon om å følge landets lover (og Oslo 2-avtalen) når det gjelder å stanse byggevirksomhet som det ikke er gitt byggetillatelse til.  Det norske initiativet ble meddelt den israelske regjeringen ad diplomatisk vei, noe som understreker at Regjeringen anser saken for å være viktig for ivaretakelsen av Norges interesser i området. Slik tradisjonen i senere tid har blitt, skjedde også dette vedtaket i Regjeringen som oppfølgning av et ønske fra EU og et krav fra SV ...

Mer...

Mezuzah

Fransk boligselskap liker ikke jødiske tradisjoner

Et boligselskap i Frankrike forlangte at en jødisk familie skulle fjerne sin mezuzah fra sin plass på utsiden av døren, på dørkarmen. Begrunnelsen var at "ingen personlige effekter skal vises på utsiden av boligen". Det er The Foncière Bergé Corp som på denne måten uttrykte sine holdninger mot den jødiske familien Saada. De bor i Montpellier i Sør-Frankrike. Den jødiske religion krever at den lille beholderen med bønner plasseres på dørkarmen på utsiden av døren, ifølge rabbi Shmuel Shapira i den jødisk-ortodokse gruppen Tzohar Orthodox Rabbinical Group. Nettstedet Eretz spør hvorfor andre beboere som har sin dørmatte på utsiden, ikke også blir bedt ...

Mer...

Verdensmesterskapet i selvmål

Landsorganisasjonen, LO, og tilknyttede "Sondergruppen" så som Fagforbundet, Fellesutvalget for Palestina, Palestinakomitéen og dens frontorganisasjon "Akademisk og kulturell boikott av Israel," AKLUBI, har i sommer slått seg sammen med halvannet hundre liknende "spesialstyrker" fra Europa i en kampanje mot den jødiske staten Israels bidrag til europeisk sivil og militær sikkerhet. Problemet deres er at israelsk teknologi og erfaring i bekjempelse av terror og infiltrasjon er effektiv og sterkt etterspurt i Europa som kjemper en tapende kamp mot en voksende bølge av både hjemmelagede og hjemvendte terrorister som er ferdig utdannede og kamptestet i Syria og andre land i Midtøsten, som LO ...

Mer...

Norsk utenriks- og forsvarspolitikk

Ved flere anledninger har vi fått inntrykk av at utenriksministerens oppgave har vært å ivareta utlandets interesser overfor Norge.  Vi har satt spørsmålstegn ved standpunkter vi mener ikke kan være i Norges interesse, og vi blir mer og mer usikre på hvilket partipolitisk grunnlag vår utenrikspolitikk bygger på.  Tradisjonelt har norsk utenriks- og forsvarspolitikk vært oppfattet som en ukontroversiell fellesnevner med bred politisk støtte i Stortinget hvor hovedformålet har vært å sikre Norges suverenitet, territorielle integritet og politiske handlefrihet.  Er dette bare en gammel floskel? Norges forhold til USA har alltid vært et sentralt og overordnet element i vår utenriks- og ...

Mer...

Arbeiderpartiet og den jødiske staten

Som vi tidligere har bemerket kan utbrudd av antisemittiske hendelser ha sesongvariasjoner hvor ferietiden er en av høysesongene.  Denne sommeren er intet unntak, og vi registrerer slik virksomhet fra øverst til nederst i samfunnet.  Regjeringen topper listen med sin eksklusive særbehandling av den jødiske staten i FN, tett fulgt av allmennkringkasteren NRK som uanfektet gjentar gamle løgner om Israel.  Nederst på rangstigen finner vi en iransk popartist som i likhet med MDG-islamisten Shoaib Sultan har skapt egenreklame i mediene med sitt skjendige og åpenlyst rasistiske angrep på jødene. Et fenomen vi ikke har sett mye av tidligere, er at det knapt ...

Mer...

Forsvarer Norge krigsforbrytelser?

Den 13. juni sammenkalte FNs Hovedforsamling til spesialsesjon og krisemøte for å vedta en resolusjon fremmet av Algerie og Tyrkia og "Staten Palestina" på vegne av PLO og Hamas.  I Sikkerhetsrådet ble dette angrepet på Israel avvist av USA som også uten hell forsøkte å moderere angrepene på Israel i Hovedforsamlingen. I den vedtatte resolusjonen som formelt er en rent politisk meningsytring og ikke har noen som helst rettslig bindende virkning, beklager forsamlingen bl.a. Israels "bruk av enhver overdreven, uforholdsmessig og vilkårlig makt fra de israelske styrkenes side mot palestinske sivile på det okkuperte palestinske territoriet, inkludert Øst-Jerusalem, og spesielt på ...

Mer...

Agurktiden kom tidlig i år

I likhet med kirkelige høytider som jul og påske, har sommer og ferietid med knapphet på store nyheter, tradisjonelt vært høysesong for medienes opptatthet av jødene og den jødiske staten.  Tidlig sommervarme har i år fremskyndet denne spesielle opptattheten av Israel som kjennetegner norske medier.  Sommerens første politiske heteslag registrerte vi hos Arbeiderpartiets Anniken Huitfeldt som i NRK-nyhetene fortalte at "Israel skyter demonstranter i ryggen på flere hundre meters hold."  Hun krever at våpenblokaden av Gaza må oppheves slik at demonstrantene hennes kan besvare ilden mer effektivt.  Spørsmålet er fremdeles om det finnes intelligent liv på den planeten hvor hun befinner ...

Mer...

Kartet som er distribuert av IDF viser målene for omkring 100 raketter og granater skutt Hamas mot Israel den 30. mai 2018.

Et brennende ønske om blodig krig

Etter å ha tilbrakt natten i tilfluktsrom gikk israelske barn på skolen som vanlig den 30. mai.  Mer enn 100 raketter og granater, avfyrt av Hamas på Gazastripen mot sivile landsbyer i Israel, har de siste dager komplisert dagliglivet for mange israelere, men den palestinske bønnen om krig har ikke fått den ønskede respons.  Israel eliminerte noen av våpen- og rakettfabrikkene til Hamas som svar, men ellers var det forholdsvis stille i området.  Når Israel sier at de besvarer ild med ild og stillhet med stillhet, betyr det ikke "våpenhvile" slik enkelte medier vil ha det til.  Det betyr bare ...

Mer...

Kritisk særbehandling av Israel er diskriminerende

For noen år siden skapte Sør-Afrikas sjefsrabbiner, Warren Goldstein, internasjonal debatt da han i et oppslag i The Jerusalem Post hevdet at den beste beskrivelsen av anti-israelske aktivisters anstrengelser var gitt av en viss propagandaminister som skal ha uttalt at "hvis du forteller en løgn som er stor nok, og fortsetter å gjenta den, vil folk til slutt begynne å tro på den." Saken gjaldt fremstillingen i mediene av Israel som "apartheid-stat," noe rabbi Goldstein hadde personlig erfaring omkring som ikke-hvit innbygger i den sør-afrikanske apartheid-staten.  Men både de store og de små løgnene om Israel dreier seg om langt flere ...

Mer...

Løgnen om deling av Jerusalem

USAs erkjennelse av det faktum at Jerusalem har vært det jødiske folks hovedstad i mer enn 3000 år og den gjenopprettede staten Israels hovedstad i 70 år, har stukket hull på en verkebyll som i mange år har vært til skade for Israels samkvem med den vestlige verden.  Frykten for ikke å fremstå som spesielt vennligsinnet overfor den islamske og især den arabiske verden har gjennom 70 år fått vestlige regjeringer til å utvise kreativitet når det gjelder å finne begrunnelser for ikke å legge sine ambassader til Israels hovedstad.  Men de har aldri hatt problemer med å finne frem ...

Mer...

Bli kjent med FNs anti-israelske “anti-diskriminerings-”tsar, Navi Pillay

FNs øverste sjef for menneskerettigheter, Navi Pillay, prøvde mandag å blokkere for ytterligere frafall fra FN’s rasistiske “anti-rasisme”slag, som skal stå i New York City den 22. september. USA, Canada, Israel, Tsjekkia, Italia og Nederland har allerede annonsert at de boikotter “Durban III”, et FN-arrangement som er skreddersydd for å “feire” 10-årsdagen for FNs antisemittiske hatfest som ble holdt i Durban i Sør-Afrika i september 2001. Pillay sa hun var “skuffet” over dem som trakk seg, og kalte det en “politisk distraksjon.”

Brodden i hennes uttalelse var ikke noe uhell, FNs høykommissær for menneskerettigheter har blitt distrahert av sin anti-israelske og anti-amerikanske agenda siden hun tiltrådte i 2008. Pillay er kanskje aller best kjent for sitt utrettelige forsvar av den beryktede Goldstone-rapporten, og for å ha stilt spørsmålstegn ved lovligheten av å drepe Osama Bin Laden.

For Pillay er durban-erklæringen et personlig korstog, forkjemper for Durban-konferansen og dens manifest som hun er. Hun er selv fra Durban, og kort tid etter utnevnelsen fortalte hun i et publikum i Genève at byens ordfører hadde bedt henne om å “redde navnet Durban” for dets lite flatterende tilknytning til antisemittisme. Som svar på dette hjelp hun til å lansere både Durban II i Genève i 2009 og Durban III.

Dessverre har hennes innsats for å legitimere Durban-erklæringen lite å gjøre med en av de mest grunnleggende menneskerettigheter: likeverd. Durban-erklæringen anklager kun ett av alle de 192 FN-stater for rasisme, nemlig Israel. Den kaller palestinerne for “ofre” for israelsk rasisme, en slags reinkarnasjon i det 21. århundre av injurien “Sionisme er rasisme.” Da Durban II endte opp med et “sluttdokument” som bekreftelse på Durban-erklæringen, triumferte Pillay på en pressekonferanse den 24. april 2009, med at at Palestina faktisk er “nevnt i Durban-erklæringen, og at ordet “bekrefte” tar disse punktene med inn i dette dokumentet.”

Mens Irans president Mahmoud Ahmadinejad talte til “anti-rasist”-forsamlingen under Durban II, satt Pillay som limt til stolen. Videotape fra FN viser henne bare sitte og se på at demokratiske stater går ut i avsky, selv om hun og hennes kolleger i sekretariatet hadde fått kopi av den Holocaust-fornektende talen hans på forhånd. Til tross for at hun rykket ut senere da hun ble presset, for å distansere seg fra kommentarene hans, delte hun ut blomster som takk til Organization of the Islamic Conference for deres rolle på Durban II, som inkluderte en varm applaus for Ahmadinejad.

Pillays entusiasme for Durbans “antirasisme-”agenda går hånd i hånd med hennes målbevisste søken etter å demonisere Israel gjennom den posisjon hun har. I januar 2009 sto Pillay bak etableringen av det som ble henvendelsen til Goldstone. I auhust 2009 utstedte hun en rapport som berømmet Hamas for å ha “offentliggjort uttalelser om at organisasjonen forplikter seg til å respektere internasjonale menneskerettigheter og humanitære lover.” Etter at Goldstone påsto at Israel med vilje hadde drept sivile, sa Pillay den 30. september 2009: “jeg gir min fulle støtte til Goldstone-rapporten og dens anbefalinger. Goldstone har siden den gang tilbakekalt riktigheten av slurvet sitt; Pillay har det ikke.

I juli 2010 gjorde hun en sjelden opptreden foran Sikkerhetsrådet om “situasjoner der beskyttelse av de sivile har vært og er til stor bekymring” over hele verden – og kom bare med to oppfordringer til rådet, begge to om Israel. Hun henviste til Gaza, og sa: “jeg oppfordrer rådet til å sikre full opphevelse av blokaden…” noe som ville ødelegge Israels mulighet til å begrense våpenstrømmen til Hamas. Og hun kom med følgende bønn: “Jeg oppfordrer Sikkerhetsrådet til å støtte anbefalingene fra FNs Fact Finding Mission on the Gaza Conflict, det vil si Goldstone-rapporten.

Etter et besøk til Israel, Vestbredden og Gaza sist februar, sa hun på sin siste pressekonferanse i Jerusalem: “Den klareste manifestasjon på institusjonell diskriminering er det faktum at jeg under alle mine møter med regjeringen og statlige tjenestemenn, tror at jeg ikke møtte en eneste palestinsk borger av Israel.” Hun kunne lett ha slått fast at israelske arabere er medlemmer av Israels parlament, de finnes i diplomatkorpset og i Høyesterett. Den diskrimineringen som tilsynelatende var uklar for Pillay, var det institusjonelle charteret til Hamas-regjeringen i Gaza, som oppfordrer til å utslette de jødiske borgerne i Israel, og De palestinske selvstyremyndighetene, som nekter å anerkjenne eksistensretten for en jødisk stat i det hele tatt.

Motsetningen mellom Pillays politiske prioriteringer og amerikanernes interesser ble aller mest tydelig i hennes reaksjon på Bin Ladens død. Den 3. mai uttrykte Pillay bekymring for hvordan han ble behandlet. Hun forlangte å få vite “de nøyaktige fakta rundt drapet på ham” for å avgjøre om det var lovlig. Ifølge Pillay betyr “aktivitet mot terrorisme … i overensstemmelse med folkeretten” at “man ikke har lov … å begå utenomrettslige drap.” Og dette kravet var oppfylt kun dersom amerikanerne hadde holdt fast ved det hun var deres “intensjon … å arrestere Bin Laden dersom de kunne det.”

Hennes bekymring for Bin Laden var bemerkelsesverdig både på grunn av at den var i åpenbar strid med lovene for krig, som rettferdiggjør dødelig makt i hans tilfelle, og for å komme tre ganger så kjapt som hennes bekymring for ofrene for den dødelige terroren i Syria.

Det er derfor ikke så rart at Pillay er en fan av Durban III. Mandag bekreftet hun at hun kommer til New York for å delta i Durban III, som hun beskrev som en “viktig begivenhet… – å bekjempe diskriminering.” Diskriminering defineres av sponsorene for diskriminering selv.

NYDailynews.com

Oversettelse: Willy Gjøsund

Les også
FN planlegger hvordan de skal ramme Israel
Italia og Nederland også ut av Durban III
Tsjekkia ut av Durban III

Les mer om Durban-konferansene

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?