Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

Feil fokus

I sitt hovedinnlegg i møtet i september i giverlandsgruppa for de palestinske områdene, AHLC, innledet utenriksminister Eriksen Søreide med å erklære at «… med en sterk politisk forpliktelse fra alle i dette rommet og det internasjonale samfunn, kan vi realisere tostatsløsningen.» Hun fortsatte med å beskrive den palestinske økonomien og humanitære situasjonen, især på Gazastripen, som en vedvarende katastrofe.

Det er ingen tvil om at befolkningen i de selvstyrte områdene lider under et forferdelig vanstyre. Det har vært kjent gjennom årtier at de palestinske selvstyremyndighetene både i Gaza og andre steder er tvers igjennom korrupte og misbruker de bistandsmidlene de får til egen personlig vinning og til terror og krigføring mot Israel. Bare det siste året har det israelske forsvaret ødelagt 15 angrepstuneller som Hamas har brukt bistandsmidler til å bygge under grensen mot Israel. Dette har vært mulig nettopp fordi Norge og andre giverland har vært rause med den humanitære bistanden til Gaza og derved har skaffet og frigjort materiell og midler til tuneller og andre terrortiltak.

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

Feil fokus

I sitt hovedinnlegg i møtet i september i giverlandsgruppa for de palestinske områdene, AHLC, innledet utenriksminister Eriksen Søreide med å erklære at "… med en sterk politisk forpliktelse fra alle i dette rommet og det internasjonale samfunn, kan vi realisere tostatsløsningen."  Hun fortsatte med å beskrive den palestinske økonomien og humanitære situasjonen, især på Gazastripen, som en vedvarende katastrofe. Det er ingen tvil om at befolkningen i de selvstyrte områdene lider under et forferdelig vanstyre.  Det har vært kjent gjennom årtier at de palestinske selvstyremyndighetene både i Gaza og andre steder er tvers igjennom korrupte og misbruker de bistandsmidlene de får ...

Mer...

Krystallnatten som ikke tar slutt

En ufattelig tragedie fant sted i Pittsburgh, Pennsylvania, under feiringen av shabbat i en synagoge.  Det ble raskt klart at massakren på den jødiske menigheten hadde et antisemittisk motiv.  Ugjerningsmannen hatet jøder og kritiserte Donald Trump for å stå bak "jødisk infisering" av samfunnet.  Dette skjedde noen dager før 80 års-markeringen av Krystallnatten 9. november 1938 som innledet Holocaust. I ettertid har mediene vært fulle av spekulasjoner om hvordan en slik handling kan forklares i et land som USA hvor respekten for den jødiske minoriteten er sterk.  Det tok ikke lang tid før mange av dem, også med støtte fra jøder ...

Mer...

Saudi Arabia er medlem av FNs Menneskerettsråd

Verdens medier er svært opptatte av drapet på den arabiske journalisten Jamal Khashoggi.  Historien er både dramatisk og sensasjonell når stadig flere detaljer gjøres kjent.  Da den tyrkiske president Erdoğan holdt sin redegjørelse om saken 23. oktober sa han lite som ikke allerede var kjent, men NRKs lokale medarbeider, Sidsel Wold, greide i en ekstra nyhetssending om saken å smette inn et poeng som for henne var viktig: Mens verden vrir hodene for å finne ut hva som kan ha ledet den arabiske kronprinsen til å ville ta livet av Khashoggi, minnet hun om at han er en venn av ...

Mer...

Quislings barn

Israels tidligere ambassadør Raphael Schutz vakte debatt og harme da han karakteriserte en del nordmenn som "etterkommere av Quisling som man vel kan forvente en industri full av løgner og antisemittisme fra."  Foruten de forutsigbare protester og avsporinger, var det også enkelte som oppfattet at ambassadør Schutz hadde et poeng: I den norske offentlige debatten er tema med tydelig antisemittisk tendens så hyppig representert at det karakteriserer langt mer enn de enkelte medier, skribenter og "nettroll" som utøver denne tradisjonen.  Den er blitt en del av hverdagen for jøder i Norge. Det er ikke bare i sosiale medier og på tvilsomme ...

Mer...

Hvem er bekymret for palestinerne?

I serien av spørsmål til utenriksministeren i Stortinget denne sommeren, tar vi også med spørsmålet fra Arbeiderpartiets Torstein Tvedt Solberg den 5. oktober om hvorvidt utenriksministeren vil "vurdere konkrete reaksjoner for å legge ytterligere press på Israel for å forhindre at beduinlandsbyen Khan al-Ahmar på den okkuperte Vestbredden blir jevnet med jorden og beboerne tvangsflyttet i strid med Folkeretten?"  Til forskjell fra partiene SV og Rødt, spilte Arbeiderpartiet på 1990-tallet en sentral rolle i arbeidet med å legge grunnlag for en israelsk-palestinsk fredsløsning – de såkalte Oslo-avtalene – som i årene etter har dannet grunnlag for fredsforhandlinger mellom partene, og som ...

Mer...

Stengningsregimet i Gaza

Det har i sommer vært uvanlig aktivitet fra venstresiden på Stortinget når det gjelder å engasjere utenriksministeren i debatt om de problemene Israel sliter med i forholdet til sine Palestina-arabiske naboer.  For noen uker siden fant partiet Rødt (tidligere AKP m-l) det påkrevd å be om en forklaring på hva utenriksministeren bygger på når hun anser at den israelske marinens håndtering av det norske demonstrasjonsfartøyet "Kårstein" ikke gir grunnlag for protest men ligger innenfor det man må tåle i henhold til internasjonal rett. Utenriksministeren viste til sine svar av 8. og 14. august på skriftlige spørsmål fra partiet SV, hvor hun ...

Mer...

Palestinians surround a bulldozer in Khan al-Ahmar, Wednesday, July 4, 2018. Israeli police scuffled with with activists protesting the planned demolition of Khan al-Ahmar.  Israel says the structures were illegally built and pose a threat to residents because of their proximity to a highway. Critics say it is nearly impossible to get building permits, and that the residents are being removed to clear the way for Jewish settlements.(AP Photo/Majdi Mohammed)

Utenriksdepartementet sponser oppvigleri

Under en "kunstutstilling" som fant sted i den rivningstruede beduinleiren Khan al-Ahmar som ligger i Område C i Judea, var den norske regjering representert ved stasjonssjef Hilde Haraldstad som til daglig representerer norske myndigheter overfor de palestinske selvstyremyndighetene fra sitt kontor i landsbyen Al Ram. Som vi tidligere har fortalt, har israelske myndigheter ønsket å flytte denne leiren som ligger like inntil hovedveien mellom Jerusalem og Jordandalen til et mer egnet sted i nærheten hvor man tilbyr regulerte tomter, moderne bygninger og infrastruktur.  Leiren er nå satt opp på israelsk-kontrollert område uten byggetillatelse, noe som har ført til at myndighetene har ...

Mer...

FNs rolle i norsk Midtøsten-politikk

Vi har lenge kunnet observere at Utenriksdepartementet har et underdanig forhold til det som skjer innenfor FNs vegger.  Norge har ikke en tydelig og selvstendig utenrikspolitisk linje i FN-systemet basert på ivaretakelse av norske interesser overfor utlandet.  Ofte skapes det inntrykk av at målet er å ivareta utlandets interesser overfor Norge, særlig når det gjelder forholdet til Israel som tilgodeses med et rekordartet antall fiendtlige FN-resolusjoner som Norge støtter, er dette blitt stadig mer tydelig.   Utenriksdepartementet ser ut til ensidig å ha forpliktet seg til å betrakte enhver resolusjon fra FNs Sikkerhetsråd som bindende for Norges vedkommende, og i Hovedforsamlingen stiller ...

Mer...

Når dårlige tapere skaper politikk

I avisene kan vi lese at popartister oppfordrer arrangørene til å legge Melodi Grad Prix-finalen til et annet land "med et bedre rulleblad når det gjelder menneskerettigheter."  De sier ikke hvilket land de har i tankene, men ettersom ingen av dem hadde problemer med at konkurransen tidligere er blitt arrangert i land som Tyrkia, Ukraina, Aserbajdsjan og Russland, må vi gå ut fra at de mener disse landene har et bedre rulleblad enn Israel når det gjelder menneskerettigheter.  Norge, som så sent som i fjor ble dømt for brudd på menneskerettighetene, og dermed stiller med plettet rulleblad, kan vel vanskelig tilfredsstille ...

Mer...

Trangen til det onde

Som man etter tradisjonen kunne forvente, ville ledelsen i Arbeiderpartiet forsøke å møte dårlige meningsmålinger med et utfall mot Israel.  Det kom ikke uventet fra selveste formannen i partiet, Jonas Gahr Støre da han møtte Arbeidernes ungdomsfylking på Utøya i sommer.  Dette åstedet for terror har også i mange år vært en av antisemittismens varmeste heksegryter i Norge, så angrepet på jødene hørte på et vis til der.  Men sammenhengen var spesiell.  Like forut hadde den israelske nasjonalforsamlingen vedtatt en lovtekst – et tillegg til grunnloven – som sier at Israel er det jødiske folks nasjonalstat og at nasjonalsangen er Hatikva, ...

Mer...

Bli kjent med FNs anti-israelske “anti-diskriminerings-”tsar, Navi Pillay

FNs øverste sjef for menneskerettigheter, Navi Pillay, prøvde mandag å blokkere for ytterligere frafall fra FN’s rasistiske “anti-rasisme”slag, som skal stå i New York City den 22. september. USA, Canada, Israel, Tsjekkia, Italia og Nederland har allerede annonsert at de boikotter “Durban III”, et FN-arrangement som er skreddersydd for å “feire” 10-årsdagen for FNs antisemittiske hatfest som ble holdt i Durban i Sør-Afrika i september 2001. Pillay sa hun var “skuffet” over dem som trakk seg, og kalte det en “politisk distraksjon.”

Brodden i hennes uttalelse var ikke noe uhell, FNs høykommissær for menneskerettigheter har blitt distrahert av sin anti-israelske og anti-amerikanske agenda siden hun tiltrådte i 2008. Pillay er kanskje aller best kjent for sitt utrettelige forsvar av den beryktede Goldstone-rapporten, og for å ha stilt spørsmålstegn ved lovligheten av å drepe Osama Bin Laden.

For Pillay er durban-erklæringen et personlig korstog, forkjemper for Durban-konferansen og dens manifest som hun er. Hun er selv fra Durban, og kort tid etter utnevnelsen fortalte hun i et publikum i Genève at byens ordfører hadde bedt henne om å “redde navnet Durban” for dets lite flatterende tilknytning til antisemittisme. Som svar på dette hjelp hun til å lansere både Durban II i Genève i 2009 og Durban III.

Dessverre har hennes innsats for å legitimere Durban-erklæringen lite å gjøre med en av de mest grunnleggende menneskerettigheter: likeverd. Durban-erklæringen anklager kun ett av alle de 192 FN-stater for rasisme, nemlig Israel. Den kaller palestinerne for “ofre” for israelsk rasisme, en slags reinkarnasjon i det 21. århundre av injurien “Sionisme er rasisme.” Da Durban II endte opp med et “sluttdokument” som bekreftelse på Durban-erklæringen, triumferte Pillay på en pressekonferanse den 24. april 2009, med at at Palestina faktisk er “nevnt i Durban-erklæringen, og at ordet “bekrefte” tar disse punktene med inn i dette dokumentet.”

Mens Irans president Mahmoud Ahmadinejad talte til “anti-rasist”-forsamlingen under Durban II, satt Pillay som limt til stolen. Videotape fra FN viser henne bare sitte og se på at demokratiske stater går ut i avsky, selv om hun og hennes kolleger i sekretariatet hadde fått kopi av den Holocaust-fornektende talen hans på forhånd. Til tross for at hun rykket ut senere da hun ble presset, for å distansere seg fra kommentarene hans, delte hun ut blomster som takk til Organization of the Islamic Conference for deres rolle på Durban II, som inkluderte en varm applaus for Ahmadinejad.

Pillays entusiasme for Durbans “antirasisme-”agenda går hånd i hånd med hennes målbevisste søken etter å demonisere Israel gjennom den posisjon hun har. I januar 2009 sto Pillay bak etableringen av det som ble henvendelsen til Goldstone. I auhust 2009 utstedte hun en rapport som berømmet Hamas for å ha “offentliggjort uttalelser om at organisasjonen forplikter seg til å respektere internasjonale menneskerettigheter og humanitære lover.” Etter at Goldstone påsto at Israel med vilje hadde drept sivile, sa Pillay den 30. september 2009: “jeg gir min fulle støtte til Goldstone-rapporten og dens anbefalinger. Goldstone har siden den gang tilbakekalt riktigheten av slurvet sitt; Pillay har det ikke.

I juli 2010 gjorde hun en sjelden opptreden foran Sikkerhetsrådet om “situasjoner der beskyttelse av de sivile har vært og er til stor bekymring” over hele verden – og kom bare med to oppfordringer til rådet, begge to om Israel. Hun henviste til Gaza, og sa: “jeg oppfordrer rådet til å sikre full opphevelse av blokaden…” noe som ville ødelegge Israels mulighet til å begrense våpenstrømmen til Hamas. Og hun kom med følgende bønn: “Jeg oppfordrer Sikkerhetsrådet til å støtte anbefalingene fra FNs Fact Finding Mission on the Gaza Conflict, det vil si Goldstone-rapporten.

Etter et besøk til Israel, Vestbredden og Gaza sist februar, sa hun på sin siste pressekonferanse i Jerusalem: “Den klareste manifestasjon på institusjonell diskriminering er det faktum at jeg under alle mine møter med regjeringen og statlige tjenestemenn, tror at jeg ikke møtte en eneste palestinsk borger av Israel.” Hun kunne lett ha slått fast at israelske arabere er medlemmer av Israels parlament, de finnes i diplomatkorpset og i Høyesterett. Den diskrimineringen som tilsynelatende var uklar for Pillay, var det institusjonelle charteret til Hamas-regjeringen i Gaza, som oppfordrer til å utslette de jødiske borgerne i Israel, og De palestinske selvstyremyndighetene, som nekter å anerkjenne eksistensretten for en jødisk stat i det hele tatt.

Motsetningen mellom Pillays politiske prioriteringer og amerikanernes interesser ble aller mest tydelig i hennes reaksjon på Bin Ladens død. Den 3. mai uttrykte Pillay bekymring for hvordan han ble behandlet. Hun forlangte å få vite “de nøyaktige fakta rundt drapet på ham” for å avgjøre om det var lovlig. Ifølge Pillay betyr “aktivitet mot terrorisme … i overensstemmelse med folkeretten” at “man ikke har lov … å begå utenomrettslige drap.” Og dette kravet var oppfylt kun dersom amerikanerne hadde holdt fast ved det hun var deres “intensjon … å arrestere Bin Laden dersom de kunne det.”

Hennes bekymring for Bin Laden var bemerkelsesverdig både på grunn av at den var i åpenbar strid med lovene for krig, som rettferdiggjør dødelig makt i hans tilfelle, og for å komme tre ganger så kjapt som hennes bekymring for ofrene for den dødelige terroren i Syria.

Det er derfor ikke så rart at Pillay er en fan av Durban III. Mandag bekreftet hun at hun kommer til New York for å delta i Durban III, som hun beskrev som en “viktig begivenhet… – å bekjempe diskriminering.” Diskriminering defineres av sponsorene for diskriminering selv.

NYDailynews.com

Oversettelse: Willy Gjøsund

Les også
FN planlegger hvordan de skal ramme Israel
Italia og Nederland også ut av Durban III
Tsjekkia ut av Durban III

Les mer om Durban-konferansene

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?