Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

Antisemittismens kår i Norge

Norges manglende forutsetning for å spille en konstruktiv rolle som fredsmekler i konflikten mellom Israel og de palestinske selvstyremyndighetene fikk forklarende illustrasjoner forleden. Omtrent samtidig med at Regjeringen reagerte skarpt på at USA anerkjenner Jerusalem som Israels hovedstad, publiserte Holocaust-senterets sin nye rapport om «Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2017.» Den fremstilles som en oppfølging av undersøkelsen «Antisemittisme i Norge? Den norske befolkningens holdninger til jøder og andre minoriteter» fra 2012, men går utover den rammen i og med at den sidestiller og likestiller befolkningens holdninger til jøder og muslimer («andre minoriteter»). Denne endringen har antakelig vært ansett som politisk nødvendig, men er jødehatet og frykten for islamsk terror sammenlignbare fenomener?

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

Norge besto ikke prøven

Vi har ofte undret oss over norsk Midtøsten-politikk.  Vi har aldri fått den til å bekrefte at vår utenrikspolitikk har som hovedoppgave å ivareta norske interesser overfor utlandet.  I forholdet til Midtøsten forekommer det oss at det like gjerne kan forholde seg omvendt: Utenriksministerens hovedansvar synes å være å ivareta utlandets interesser overfor Norge.  Denne utydeligheten kom også frem i utenriksministerens første reaksjon på meldingen om at USA hadde til hensikt å innrømme åpent at Jerusalem er Israels hovedstad og at USA derfor vil flytte sin ambassade dit.  Til pressen sa Eriksen Søreide at hun er svært skeptisk til dette.  "Dette ...

Mer...

Som under en beleiring

Den 26. november ble 75-årsdagen for den store jødetransporten fra Norge til Auschwitz markert med en vakker seremoni med representanter for bl.a. kongehus og regjering i Universitetets aula i Oslo.  Minnemarkeringen ble arrangert av Det Mosaiske Trossamfund, Oslo, Det Jødiske Samfunn i Trondheim og Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) med støtte fra Forsvarsdepartementet. Også på årsdagen for Krystallnatten ble det arrangert en offisiell minnemarkering i Oslo.  Ved begge anledninger ble det holdt sterke minnetaler bl.a. av statsminister Erna Solberg.  Det var verdighet over arrangementene og bidragene både fra statsminister og fra gjenlevende tidsvitner bar bud om et ekte ...

Mer...

Midlertidigheten har en ende

For noen dager siden meldte NRK/Urix nærmest gledesstrålende at forsoningssamtalene mellom terrororganisasjonene Hamas og Fatah kanskje var ved å lykkes og at en palestinsk samlingsregjering kunne bli resultatet.  De innkalte ekspertene var noe mer skeptiske, men satte sitt håp til at man nå, etter mange mislykkede forsøk, kanskje var i ferd med å dempe splittelsen mellom de to rivaliserende organisasjonene som begge ble opprettet for å ødelegge Israel. Det NRK og dets eksperter unnlot å nevne, var at mye av grunnlaget for forsoningen skyldes en kraftig islamistisk radikalisering som de siste årene har skjedd innenfor Fatah og PLO som leder de ...

Mer...

Det nærmer seg Jul

På samme måte som de første vårtegnene gjerne dukker opp gjennom snøen lenge før kulda slipper taket, har vi i lang tid merket oss at antisemittismen i Norge viser tydelige tegn på ny oppblomstring når det nærmer seg en religiøs høytid som Jul eller Påske.  Vi er på vakt allerede når høstløvet begynner å falle, og det slår aldri feil: Senest i oktober kommer de første utfallene mot den jødiske staten Israel, og de fortsetter frem mot Jul som om det haster å fortelle at for menneskene i Midtøsten er det Israel som er det store problemet. I år har det ...

Mer...

Natten som ikke tok slutt

Natten mellom 9. og 10. november 1938, Krystallnatten, innledet nasjonalsosialistene iverksettelsen av sin plan om en "endelig løsning på jødespørsmålet" i Europa.  Det kostet 6 millioner jøder og utallige andre mennesker livet.  Krystallnatten markerer derved avslutningen på det jødiske bidraget til den jødisk-kristne sivilisasjonen og jødisk kulturliv i Europa.  Det mørket som satte inn den natten varer ved. Ingen forsøk på å gjenskape enklaver av jødisk samfunnsliv i Europa etter dette har vist seg vellykkede og bærekraftige.  Her og der finner man restaurerte synagoger mer eller mindre tomme, isolerte grupper og enkeltpersoner som gjør en heroisk innsats for å holde minnene ...

Mer...

Sviktende lojalitet

Den 2. november var det 100 år siden den britiske regjering innrømmet det grusomme overgrepet som i det første århundre ble begått av de romerske imperialistene da deres arméer slo ned de jødiske frihetskjemperne, massakrerte store deler av det jødiske folk og drev hundretusener i eksil.  Utenriksminister Arthur Balfour erklærte i sitt brev til den jødiske lederen Lionel Walter Rothschild at "den britiske regjering ser med velvilje på opprettelsen av et jødisk nasjonalt hjemland i Palestina."  Tankene om dette fikk etter verdenskrigen internasjonal tilslutning fra Storbritannias allierte, og da det jødiske folks kjerneområder var frigjort etter århundrers fremmed okkupasjon, ble ...

Mer...

Den mørke siden

Mange tror at det er i ferd med å lysne i Midtøsten.  Enkelte terrorgrupper er kanskje eliminert og den islamske staten, IS, er i ferd med å miste sitt territorium.  Men dette bildet er et bedrag, akkurat som nyheten om at en reformasjon kan være forestående innenfor det saudi-arabiske regimet.  Den nåværende kronprinsen i landet sier han vil vende Saudi Arabia tilbake til "moderat islam." Har ikke dette vestlig allierte landet hele tiden tilhørt "moderat islam," eller er det bare noe politikere har greid å innbille oss?  Hva skal vi da mene om vår NATO-allierte tyrkiske leder, islamisten Erdoğan, som hevder ...

Mer...

Hvem kan vi stole på?

Vi har flere ganger stilt oss kritiske til innholdet i norsk Midtøsten-politikk.  Vi kjenner Midtøstens historie og de politiske krefter som rår i den del av verden temmelig godt.  Det er disse kreftene norsk Midtøsten-politikk må spille med eller imot om våre eventuelle interesser i området skal kunne ivaretas. Vi har i senere år sett med voksende bekymring på de valg som har vært gjort fra Regjeringens side, spesielt fordi det synes å være en voksende avstand mellom ideelle politiske målsettinger og oppnådd resultat.  Dette har hatt sin åpenbare forklaring i mangelfull forståelse og erkjennelse fra utenriksforvaltningens side for hva man ...

Mer...

Terrorismens uforanderlighet

Terror som politisk og religiøst virkemiddel er ikke noe nytt.  Verden har stått overfor slik terror fra ulike hold i årtusener.  Europa og Midtøsten har til nå lidd skade av islamsk terror sammenhengende i 13-1400 år.  Det er ingenting som tyder på at denne atferden fra islamske misjonærer vil ta slutt i overskuelig fremtid.  Det som fryktes å kunne ta slutt, er våre myndigheters vilje til å forsvare samfunnet mot slik terror.  I EU er den politiske legitimeringen av islamsk terror kommet til det stadiet at antisemitten, flykapreren og terroristen Leila Khaled nylig ble invitert til å holde preken fra ...

Mer...

Kirkens humanitære ansvar

Åpent brev til Kirkerådet vedrørende Kirkeuka for fred i Palestina og Israel, faren for økt antisemittisme i Norge og forsterket konfliktnivå mellom de selvstyrte palestinske områdene og Israel. Som medlemmene av Kirkerådet vil være kjent med har det i år, i likhet med tidligere år, vært reist sterk offentlig kritikk mot Kirkens arrangement ”Kirkeuka for fred i Palestina og Israel.”  Kritikken har i stort monn vært uttalt fra kristent hold, men også fra sekulære instanser som SMA. Når vi har engasjert oss i denne kritikken er det av to hovedårsaker: Vi mener dette arrangementet, slik det er utformet og presentert for Kirkens ...

Mer...

Antisemittismens følger

Shabbat shalom alle sammen.

Når vi nå bevilger oss litt sommerferie, kan vi fortelle at et nytt nummer av vårt kvartalsblad, SMA-info-2-2017, er sendt til trykkeriet.  Du vil få det i posten om vel en uke, og vi håper at du kan bruke det til å støtte SMAs kamp for sannhet om Israel og mot det institusjonelle jødehatet som vi ikke vil ha mer av i vårt ellers så jødevennlige land.

Vi ber alle som ennå ikke har betalt for bladet om å gjøre det før ferien da vi har en god del regninger som venter.

Ellers ber vi alle som kan om å støtte SMA med en sommergave slik at vi fortsatt kan være en liten stemme som legges merke til i kampen mot den negative propagandaen som rammer Israel og jødene, og til støtte for minoritetene i Midtøsten.

Bruk følgende kontonummer til abonnement og gaver: 6242.10.60644, eller støtt oss ved å betale med kort via SMAs hjemmeside: http://sma-norge.no/  (Øverst til høyre)

Ring (92293036) om du vil sette inn en annonse i SMA-info og på den måten støtte vårt arbeid, eller send en e-post til post@sma-norge.no

SMA-redaksjonen tar litt ferie fra nå av, men vi kommer tilbake i august.  Inntil da sier vi: Tusen takk til hver og en for en flott innsats, stort engasjement og gode innspill, og samtidig ønsker vi alle en velfortjent og god sommerferie!

Med vennlig sommerhilsen fra Senter mot antisemittisme.

*******

Antisemittismens følger

Fra tid til annen kommer det rapporter fra forskere som prøver å kartlegge europeisk antisemittisme, dens utøvere og konsekvenser.  Den siste i rekken kom i juni fra C−REX, Senter for forskning på ekstremisme ved Universitetet i Oslo og er ført i pennen av Johannes Due Enstad.  Studien omhandler antisemittisk vold i Europa i perioden 2005 – 2015 og presenterer data fra Frankrike, Storbritannia, Tyskland, Sverige, Norge, Danmark og Russland.

Det er prisverdig at dette temaet blir gjenstand for forskeres oppmerksomhet, særlig fordi forekomsten av antisemittiske holdninger i den norske befolkningen er grundig dokumentert av Holocaustsenteret uten at noen har gått nærmere inn i materien enn å konstatere at slike holdninger er utbredte.  Som de fleste forskningsrapporter konkluderer også denne med at det trengs mer forskning, men forfatteren klarer likevel å påpeke enkelte interessante funn som burde kunne gi et hint om hvor ny forskning burde settes inn.

Studien viser at det skjedde en markert økning i antisemittisk vold på 2000-tallet i kjølvannet av Den annen intifada som var rettet mot det israelske samfunnet.  Men man finner likevel ingen klar sammenheng mellom hendelser i Midtøsten og vold mot europeiske jøder.  Selv om noen angrep på jøder kan forklares som respons på hendelser i Midtøsten, kan man ikke årsaksforklare europeisk antisemittisme som konsekvens av israelsk politikk.  Man bør heller se på antisemittisk vold som konsekvens av en kombinasjon av antisemittiske holdninger og tilbøyelighet til voldelig atferd hos utøverne: Hendelser i Midtøsten kan eventuelt fungere som påskudd for slike mennesker til å angripe jøder.

Et annet viktig funn er påvisningen av at bortsett fra Russland hvor forekomsten av vold mot jøder er markert lavere enn i Vest-Europa, finner man i Europa og Norge at voldelig antisemittisk atferd først og fremst utmerker seg blant folk med bakgrunn fra muslimske land og blant radikale personer på den politiske venstresiden.

Dette stemmer rimelig godt overens med observasjoner vi selv har gjort gjennom noen tiår i Norge.  Vi er imidlertid overbevist om at det er mulig å gå atskillig lenger i avsløringen, ikke bare av direkte voldelig atferd mot jøder som i Norge heldigvis forekommer relativt sjeldent, men også av all den indirekte volden, trakasseringen og ekskluderingen fra normalt samfunnsliv som jøder til stadighet kan oppleve i dette landet.

En hovedkilde til slike antisemittiske holdninger som hos voldelig disponerte mennesker kan lede til angrep på jøder, er massemediene og deres vedvarende nedsettende og fiendtlige omtale av den jødiske staten Israel.  Den årsakssammenhengen forskeren ikke finner mellom den israelske statens handlinger og vold mot jøder i Europa, vil imidlertid kunne suppleres med forklarende funn dersom han studerer sammenhengen mellom Israel-fiendtlig omtale i presse og kringkasting og forekomsten av antisemittiske holdninger og indirekte vold og trakassering av jøder både i Europa og Norge.

Antisemittismens konsekvens i Norge i dag er nemlig ikke først og fremst fysisk voldelige angrep på jøder, men den psykiske og sosiale isolasjon og fornedrelse de opplever ved stadig å oppleve seg som offer for diskriminerende, nedsettende og løgnaktige angrep i mediene på den jødiske staten som i dag har overtatt den rollen ”jøden” hadde i klassisk jødehat.

Det vil ikke være uoverkommelig for en forsker å dokumentere denne formen for indirekte voldelig antisemittisme.  Man kan begynne med resultatene fra HL-senterets holdningsundersøkelse fra 2012.   Her vil man finne at flere av de mest markerte utslagene av antisemittisme blant respondentene, så som påstanden om at ”Israel behandler palestinerne like ille som jødene ble behandlet under 2. verdenskrig,” eller ”Det er urettferdig at Israel tar land fra palestinerne,”(jfr. tabell 18), ikke kan ha andre kilder enn de venstreorienterte massemediene flertallet av befolkningen hovedsakelig lar seg informere av.  Slike oppfatninger har en klar karakter av å være tillærte gjennom tendensiøse medieoppslag, politikerutsagn og debattinnlegg.

Den anti-israelske og anti-jødiske agitasjonen i norske medier er tiltakende i sin hensynsløse freidighet.  Det hjelper ingenting å forklare disse hatende skribentene at de tar feil, − de er for lengst blitt faktaresistente og fortsetter å utbre sin agitasjon i medier som inviterer dem til det.  Den anti-israelske holdningsendringen i Norge, som også myndighetene er påvirket av, kommer ikke til å forbli uten konsekvenser.  Som forskningen påviser er det en sammenheng mellom holdninger og atferd.  Selv om utviklingen i Norge har hatt en tendens til å komme noen år senere enn i våre naboland, er det all grunn til å rope et varsko: Alle forutsetninger ligger til rette for å kunne oppleve angrep på jøder fra mennesker disponert for voldelig atferd og som gjennom massemediene er utstyrt med antisemittiske holdninger.  Det er bare et spørsmål om tid.

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?